De ansvarlige bak de nye elektriske bussene som har skapt veldig hodebry i Oslo har noe å lære av hvordan Sporveien skaffet seg de nye trikkene, for her ble det gjort en solid jobb før trikken ble satt i drift. For å si det på en annen måte ‒ her gikk alt på skinner.

For Oslos befolkning er de gamle trikkene en viktig del av bybildet, men tiden har løpt fra dem. Flere reisende, trange dører og høye trappetrinn er alt annet enn optimalt, så allerede i 2009 begynte Sporveien arbeidet med å oppgradere og utvide trikketilbudet.

Det ble etter hvert bestemt at kommunen skulle bruke 4,1 milliarder kroner på å kjøpe inn 87 nye trikker, men de kastet seg ikke rundt og kjøpte det første de ble tilbudt nærmest usett og uprøvd.

Her skulle de være sikre på at trikken passet til flest mulig, og kjørte på med en brukermedvirkning og designdrevet innovasjonsmetodikk som kjernen av anskaffelsesprosessen.

  – Brukernes behov sto i sentrum fra første stund, forklarer Anders Wergeland, prosjekt- og teknologilsjef Trikken.

‒ For Ruter ligger søkelyset på de reisende, mens for Sporveien handler det om de som skal jobbe på og med trikken. Dermed så vi behovet for designassistert anskaffelse.

Sammen med Ruter og Designit startet Sporveien på prosessen som skulle ende med en trikk som har dratt i land en ganske stor designpris.

De involverte også en rekke interesseorganisasjoner, slik som Norges handikapforbund og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon, Blindeforbundet og Hørselshemmedes Landsforbund.

Videre ble Oslos mangfoldige befolkning involvert i alle faser av trikkeanskaffelsen, i tillegg til trikkens ansatte som trikkeførere, renholdere, serviceteknikere og billettkontrollører.

‒ Samarbeidet mellom Sporveien, Ruter og Designit gikk på skinner gjennom hele prosessen, sier Wergeland.

‒ Vi jobbet som et samlet team mot et felles mål, og klarte å overkomme uventede utfordringer som pandemien. Dette har vært et krevende anskaffelsesprosjekt, men ved hjelp av designmetoder har vi oppnådd gode resultater.

Han mener at spesielt brukermedvirkning var avgjørende for at anskaffelsen ble vellykket.

– Da leverandøren kom med sine løsningsforslag, kunne vi ta riktige valg basert på vår forståelse av reelle brukerbehov. Denne innsikten var gull verdt, samtidig som brukermedvirkningen også skapte stort engasjement og eierskap både hos ansatte og reisende, sier Wergeland.

Faktisk gikk de så langt at de kjørte en åpen test av prototypen. På Rådhusplassen viste blant annet Sporveien fram en fullskala trikkemodell, og mange av byens innbyggere grep sjansen til å prøve ut nyskapingen.

– Prototyper gir en helt annen forståelse av produktet enn hva en flat plantegning kan gjøre. Da ser hele arbeidsgruppen det samme, forklarer Wergeland.

‒ Skal du beskrive noe med ord, blir rommet for tolkning større. Setter du for eksempel to seterader opp mot hverandre, kjenner du på kroppen om det kommer til å bli trangt eller ikke.

Resultatet er Oslotrikken SL18, som regnes som en av verdens mest avanserte.

Den byr på løsninger som flere og bredere dører, trinnløs tilkomst og romslige inngangspartier. Trikkegulvet befinner seg også på ett nivå, og dette gjør det enklere for de reisende å ta med seg ting som barnevogner, rullestoler, ski og trillekofferter.

Med de nye trikkene er kapasiteten nærmere doblet, og det uten at antall trikker er doblet.

Og nå kan de også skryte av en ganske stor pris. For Sporveien, Ruter og designselskapet Designit er nå tildelt DOGA-merket (Design og arkitektur Norge) for den nye trikken. Dette er en pris til virksomheter og utøvere som utpeker seg ved bruk av design og arkitektur.

– Det er vel fortjent at den nye trikken mottar DOGA-merket, sier byråd for miljø og samferdsel i Oslo, Marit Vea.

‒ Trikken er en del av byens grønne identitet, et skikkelig Oslo-symbol i bybildet. Med de nye trikkene forbedrer vi kollektivtilbudet i byen vår. De har plass til langt flere passasjerer og har bedre tilgjengelighet slik at alle har mulighet til å reise kollektivt.

Selve prisen blir delt ut 14. mars, og gis altså for anskaffelsesprosessen bak Oslotrikken SL18.

– Årets vinnere av DOGA-merket viser hvordan design og arkitektur kan skape innovasjon, lønnsomhet, bærekraft, nye markeder, flere arbeidsplasser og mer attraktive byer, sier næringsminister Jan Christian Vestre.

‒ Dette er strålende eksempler på hvordan design og arkitektur skaper verdi i både privat og offentlig sektor.

DOGA-juryen er ikke i tvil om at trikkeprosjektet til Oslo bør være et eksempel til etterfølgelse som kan bidra til bedre anskaffelser både i privat og offentlig sektor.

«En grundig prosess med omfattende brukermedvirkning, prototyping og testing har resultert i en moderne og effektiv trikk som virkelig tar universell utforming på alvor. Dette gir store samfunnsmessig gevinster. Vi håper det vil inspirere andre til å tenke nytt rundt anskaffelsesprosessen,» lyder oppfordringen fra juryen.

Les også:

• Lynrask Aston Martin Vantage debuterer som F1-sikkerhetsbil
• BYD-sjefen på Norges-besøk
• Prisene klare for Smart #3 som inkluderer en Brabus