Riksrevisjonen har undersøkt de 56.000 kilometerne med riks- og fylkesveier, og bakgrunnen er å se hva veisektoren får igjen for alle midlene som pøses inn. Målet er å få mest mulig vei for pengene, og Vegvesenet har en lang vei å gå på dette området.
Stikkordet er kostnadseffektivitet, for jo mer man får ut av midlene jo tryggere, mer fremkommelige og mer miljøvennlige veier får vi.
-->
Men funnene til Riksrevisjonen er nedslående. Kostandene har skutt i været fra 16,8 milliarder kroner i 2019 til 20,9 milliarder kroner i 2021, uten at det ifølge revisjonen har ført til en bedre måloppnåelse.
─ Det er kritikkverdig at kostnadene til drift og vedlikehold har økt betydelig uten at dette har gitt oss bedre veier. Innbyggerne må kunne forvente mer effekt når offentlige bevilgninger øker kraftig, sier Karl Eirik Schjøtt-Pedersen.
Riksrevisoren er selv fra Vardø, og E75 fra Vadsø til øya på spissen av Nord-Varanger er en av svært mange utfordrende strekninger i vårt langstrakte land.
Riksrevisjonen sier at de reelle kostandene har økt med 10 prosent fra 2019 til 2021, og forklarer at en del av denne kommer på grunn av at administrasjonen av fylkesveier ble overført fra Statens vegvesen til fylkeskommunene i 2020. Resultatet er at kostandene knyttet til administrasjon har økt, og antall interne årsverk til drift og vedlikehold har gått opp med 41 prosent.
Videre peker de på at driftskontraktene har blitt mindre effektive, og dette inkluderer ting som vinterdrift og klipping av grøntområder ved veiene. Tidligere ble dette driftet av samme entreprenør både riks- og fylkesveier i samme område, men etter regionreformen ble driftskontraktene delt mellom riks- og fylkesveier, forklarer Riksrevisjonen.
Det har ført til mindre stordriftsfordeler, og justert for prisvekst ble driftskontraktene 34 prosent dyrere fra 2015 til 2021.
På toppen har det store vedlikeholdsetterslepet også økt. For dyrere drift gir mindre penger til vedlikehold, som igjen fører til økt etterslep og enda dyrere drift, og dette er ifølge revisjonen en ond sirkel.
Så hva har dette å si for trafikken og ikke minst sikkerheten på veiene?
Jo, Norge har som kjent en nullvisjon, og vi har de sikreste veiene i verden målt etter antall omkomne. Men etter flere år med nedgang i trafikkdrepte, skjøt dette i været i 2022 med 116 mennesker som mistet livet i trafikken.
Riksrevisjonen understreker at det er mange forhold som fører til dødsulykker, og at trafikantenes atferd er aller viktigst. Men drift og vedlikehold av veiene er også et viktig punkt.
Rapporten sier at i perioden 2017 til 2021 var forhold knyttet til drift og vedlikehold medvirkende til rundt 30 dødsulykker i året, og peker på ulykkesundersøkelsene til Statens vegvesen. I 2021 utgjorde dette 30 prosent av dødsulykkene.
─ Norske veier skal være trygge, sier Schjøtt-Pedersen.
‒ Derfor er det alvorlig at tilstanden på veiene våre medvirker til så mange dødsulykker hvert år. Dette viser at økte bevilgninger i liten grad har bidratt til å redusere antall drepte og hardt skadde i tråd med nullvisjonen.
De peker på viktige ulykkesfaktorer som glatte veier grunnet av is og snø eller dårlig veidekke som drift og vedlikehold skal motvirke, og dette var en medvirkende faktor i 48 dødsulykker fra 2017 til 2021. Rapporten sier at Statens havarikommisjon i flere rapporter påvist at mangler ved vinterdrift har medvirket til dødsulykker.
Revisjonen retter kritikk mot Vegvesenet, og sier at de ikke utnytter viktige data godt nok.
En lite forutsigbar vedlikeholdsplanlegging for entreprenørene som gir dyrere drift og vedlikehold enn nødvendig.
Mange IT-systemer og rutiner er også mangelfulle.
Oppfølgingen av driftskontrakter har svakheter.
I tillegg gjør ikke Vegvesenet nok for å lære av trafikkulykker der drift og vedlikehold er medvirkende.
─ God styring av drift og vedlikehold er avgjørende for at Norge skal få bedre veier for pengene. Svakhetene vi avdekker kan forklare hvorfor måloppnåelsen ikke har vært god nok. Derfor er det kritikkverdig at Statens vegvesen ikke har styrt og fulgt opp bedre, sier Schjøtt-Pedersen.
I tillegg kritiserer de Vegvesenet for å ikke ha rettet opp i svakheter de har kjent til i flere år, noe som ifølge Riksrevisjonen betyr at de ikke har gode nok systemer for læring og forbedring.
Heller ikke Samferdselsdepartementet slipper unna kritikken.
De har altså det overordnede ansvaret for samferdselspolitikken og skal passe på at de nasjonale målene nås, og Riksrevisjonen sier at departementet ikke har sikret seg god nok informasjon om hvordan drift og vedlikehold påvirker målene om tryggere, mer fremkommelige og mer miljøvennlige veier.
– Nå som veisektoren har blitt omorganisert har Samferdselsdepartementet en enda viktigere rolle, påpeker riksrevisoren.
‒ De må følge med på om de nasjonale målene nås, også der fylkeskommunene har ansvaret, men departementet har ikke fulgt godt nok med på resultatene av drift og vedlikehold. Det er ikke tilfredsstillende.
Forfallet på veiene øker altså, og spesielt på fylkesveiene. Dette har altså slått ut i så mange som 30 dødsulykker i året, og NAF er soleklar i sin konklusjon.
‒ Det har sviktet i den viktigste oppgaven veimyndighetene har, nemlig å sikre et trygt veinett over hele landet, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
‒ Her har samferdselsministeren har fått en klar marsjordre fra Riksrevisjonen. Han må få bedre kontroll på vedlikeholdet av veiene, og mer for pengene slik at veiene blir tryggere. Det er et tankekors at så mye oppmerksomhet gis store nye veiprosjekter, samtidig som vi ikke greier å ta vare på veiene vi har.
I Riksrevisjonens rapport står det at forfallet mest sannsynlig vil øke i tiden framover, noe som igjen kan føre til flere dødsulykker som kunne vært unngått.
‒ Vedlikehold av veiene er delt mellom mange aktører, og vi savner at politikerne tar helhetlig ansvar. Bedre politisk styring for å sikre at fylkesveiene blir tryggere, er et åpenbart grep. Samferdselsministeren må vise mot til å ta kraftfulle grep for å få veivedlikeholdet inn på et rett spor, slik at veistandarden bedres og veinettet blir tryggere i framtiden, sier Handagard.
Les også:
