Imponerende Bugatti Chiron Super Sport 300+ lever opp til navnet sitt, og ble den første til å bryte 300 mph-barrieren. Den slår dermed følge med en lang rekke andre fartsglade Bugatti-modeller.
I menneskeverden er det kun en fartsrekord som virkelig teller, nemlig den som måler 100 meter. Verdens raskeste menneske er Usain Bolt, tidenes sprinter. En augustdag i 2009 dundret Bolt inn til ufattelige 9,58 sekunder, en tid ingen har vært i nærheten verken før eller etter.
I bilverden er det ikke riktig så enkelt, for her er det to øvelser som nesten er sidestilt ‒ 0-100 km/t og toppfart.
-->
Bilverdens svar på den suverene jamaicanske sprinteren er Porsche, som har to biler øverst på Wikipedias liste over de raskeste serieproduserte bilene. På topp troner den ekstreme hybriden Porsche 918 Spyder med 2,1 sekunder, etterfulgt av den helt nye 911 Turbo S med 2,2 sekunder.
Bugatti er helt nede på 8. plass, og det er ikke en gang hypervillingen Chiron ‒ men den aldrende Veyron.
Chiron er selvsagt der den og, og fyker fra 0 til 100 km/t på lynraske 2,5 sekunder. Bugatti hevder selv at den gjør sprinten på 2,4 sekunder, og vil i så fall klarte noe plasser på sprintlisten.
Uansett, Chiron kan skryte av å være verdens raskeste bil på den andre øvelsen ‒ høyeste toppfart. Vel, på den måte. Mer om det litt senere.
Toppfart er noe bilverden alltid har vært opptatt av, og allerede i 1894 ble den første rekorden notert for produksjonsbiler ‒ Benz Velo med 20 km/t.
Siden har smarte og innovative folk lagd spesialutgaver for nettopp fartsrekorder, men de aller mest interessante er de som omhandler biler det går an å kjøpe ‒ de serieproduserte.
Den første rekorden som det er rimelig enighet om er den på 200 km/t, en barriere som ble brutt i 1949. Bilen som klarte det kunststykket var Jaguar XK120, en tidlig forløper til selveste E-Type som kom i 1961. XK120 bikket drømmegrensen med fattige 0,5 km/t.
300 km/t ble brutt i 1983, og var, og ikke-var, en Porsche. Denne ble nemlig satt av Ruf BTR, en ombygd Porsche 911 som Ruf Automobile lagde imellom 20 og 30 eksemplarer av.
Da den neste drømmegrensen skulle brytes hadde Volkswagen-gruppen kjøpt opp Bugatti, og blåst nytt liv i det ærverdige superbilmerket. Den første modellen het Bugatti Veyron EB 16.4, og satte raskt rivalene på plass.
Bilen ble klokket inn til 408 km/t i 2005, og dermed var nok en drømmegrense brutt.
Den raskeste serieproduserte bilen i dag er Koenigsegg Agera RS, som i 2017 klarte å snitte 447 km/t under den offisielle testmetoden. Det betyr at den skal kjøre fram og tilbake på det samme banestrekket i løpet av en time, og tidtakingen må også være godkjent. Snittet på de to forsøkene blir deretter den offisielle toppfarten.
Men det er to biler som er raskere enn Agera RS, og som begge har passert nye drømmegrenser.
Bugatti var altså de som først bilen som passerte 300 mph da Chiron Super Sport 300+ noterte seg for 304 mph, noe som tilsvarer 490 km/t. Denne rekorden ble dog ikke satt med en produksjonsversjon, men en sen prototype. Alt var heller ikke i orden under selve forsøket, så rekorden er ikke allmenn godtatt. Bugatti mener på sin side at den burde telle.
Her er superbilen til høyre, sammen med Veyron 16.4 Super Sport (fremst) og Veyron 16.4 Grand Vitesse. Ingen fare, du skal få lese mer om alle de tre bilene!
SSC North America trodde de gjorde alt etter boka, Guinness rekordbok, da SSC Tuatara brøt 500 km/t-barrieren i sommer. Men den gang ei.
Kritiske nettkrigere analyserte videoen i detalj, og fant ut at det var noen muffens med det hele. SSC tok tilbakemeldingene på alvor, og konkluderte også med at det ikke var helt samsvar mellom speedometeret og GPS-hastigheten.
Og en rekord med mørke skygger over seg ville ikke SSC ha noe av, så de trakk dermed tiden. Men de har lovet å gjøre et nytt forsøk helt etter boka i ganske nær framtid, og har like godt invitert to av nettkrigerne som fant feil med det opprinnelige forsøket til å overvære det hele. Kult!
Enn så lenge kan altså svenskene skryte av å ha verdens raskeste bil, uten at de bryr seg så veldig mye om akkurat det. For Koenigsegg, altså en hyperbilprodusent, er merkelig nok ikke opptatt av fartsrekorder. Ja, svenskene kan være litt sære noen ganger.
Men er det en ting Bugatti har i blodet, er det fartsbarrierer. Grunnlegger Ettore Bugatti brøt til og med 100 km/t seks år før han stiftet bilmerket!
Siden har Bugatti vært synonymt med å bryte fartsbarriere, og her er de viktigste samlet på et brett.
100 km/t
I 1903 oppnådde Ettore Bugatti en hastighet på over 100 km/t i en bil han selv hadde utviklet, De Dietrich 60 CV Course Bugatti Type 5.
Bilen ble drevet av en 4-sylindret motor på solide 12.86 liter, og ut av dette monsteret klarte det franske geniet å presse 60 hk som navnet sier. 2-seteren klarte til og med å oppnå en toppfart på 120 km/t, men kun to slike racerbiler ble produsert i løpet av to år.
120 km/t
I 1904 utviklet Ettore Bugatti og Emile Mathis 40/50 PS-modellen med en 7.5-liters 4-sylindret motor under et nytt selskap kalt Hermes-Simplex. Bilene klarte å oppnå hastigheter på over 120 km/t, og konkurrerte i flere løp og ble produsert på SACM. Disse lagde de mye rart, blant annet togdrivverk og atomreaktor. Jepp.
130 km/t
Mellom 1904 og 1906 ledet Ettore Bugatti utviklingen av Hermes-Simplex 50/60 PS-modellene, som var tilgjengelig enten med en 8.5-liters 4-sylindret motor eller en 9-liters versjon. Den enda kraftigere modellen med 80/90 PS hentet kreftene fra en 12-liters 4-sylindret motor, og sørget for at bilene kunne nå hastigheter på over 130 km/t.
140 km/t
Etter at Hermes-Simplex ble oppløst, flyttet Ettore Bugatti til Tyskland i 1906. I perioden fram til 1909 ble flere prototypebiler bygget i Köln, parallelt med en racerbil med en 1.3-liters motor.
Tidlig i 1909 designet Bugatti en modell kalt Bugatti Deutz Prinz Heinrich Type 9 C, en racerbil som klarte å nå over 140 km/t. Type 9 C debuterte under et 1.850 kilometers langt racerløp for 4-seters touringbiler, grunnlagt av prins Albert Wilhelm Heinrich av Preussen ‒ derav kallenavnet på bilen.
150 km/t
Ettore Bugatti etablerte Bugatti i 1909, og ett år senere konkurrerte han igjen i løpet til prinsen. Med sin 1.4-liters 4-sylindrede motor med fireventils-teknologi klarte Bugatti Type 13 en toppfart på mer enn 150 km/. Snittfarten på rettstrekningen ble målt til 142,6 km/t.
Med et avbrudd på grunn av 1. verdenskrig bygde Bugatti Type 13, som bare veide 300 kilo, fram til 1920. Det ble produsert mer enn 400 eksemplarer av modellen, som var nesten uslåelig på racerbanene den gang.
200 km/t
Bugatti viste fram en helt ny racerbil med legendariske Type 35. Den 8-sylindrede motoren med en kapasitet på 2-liter leverte opprinnelig 95 hk, og drev bilen i hastigheter opp til 190 km/t.
Med Type 35 B økte kapasiteten til 2.3 liter, og en kompressor bidro til å levere enda mer kraft. Med 140 hk oppnådde racerbilen hastigheter på over 215 km/t.
Bugatti vant rundt 2.000 løp med Type 35 i årene som fulgte. Dette gjør bilen til den mest suksessrike racerbilen gjennom tidene.
Med Type 57 S i 1934 klarte også Bugatti å bryte 200 km/t-merket med en bil utelukkende laget for vanlige veier.
250 km/t
Ettori Bugatti introduserte en meget spesiell racerbil kalt Type 45 i 1929, og det er denne dagens hyperbiler er inspirert av. Her kombinerte han nemlig to like 8-sylindrede motorer fra Type 35, og laget seg dermed en gedigen 16-sylindret motor ‒ den første i Bugattis historie.
Den 3.8-liters motoren leverte 270 hk ved 5000 r/min, og denne sørget for en toppfart på over 250 km/t. Og det i 1929!
Bugatti brukte stort sett racerbilen til korte løp og bakkeløp, og det av en enkel grunn. Det fantes nemlig ikke dekk som håndterte slike vanvittige hastigheter over en lang periode.
Kun to slike biler ble laget.
Over 300 km/t
Første gang det fartsglade bilgeniet kom opp med et forslag til trafikksikre biler som kunne kjøre i over 300 km/t var allerede i 1929. Tekniske tegninger og skisser antydet at den 8-sylindrede motoren fra Type 41 Royale i kombinasjon med girkassen til Type 50 i teorien ville nådd den «umulige» barrieren.
Men Bugatti fulgte ikke opp prosjektet av økonomiske årsaker, men den magiske grensen lå og ulmet i bakgrunnen i en rekke tiår.
Men først da Ferrari-forhandler og «verdens» største Bugatti-fan Romano Artioli sikret seg rettighetene til Bugatti i 1987, var denne i siktet. Italieneren bygde en ny superbil i Bugattis ånd i form av EB110, og denne brøt 300 km/t i 1992.
Ikke bare brøt den 300 km/t, den knuste grensen. Den vanvittige bilen ble klokket inn til 342 km/t, takket være en 3.5-liters V12-motor.
Avhengig av modell og årsmodell genererte motoren mellom 560 hk i GT og 610 hk i Supersport (SS).
350 km/t
Ett år senere slo en EB110 SS med en 610 hk sin egen rekord med en toppfart på 351 km/t. En EB110 SS med naturgassdrift oppnådde i tillegg en hastighet på 344,7 km/t ‒ også en rekord.
Over 400 km/t
Artioli drømte om å gjenopprette Bugattis storhet, og klarte det også. Men dessverre for han var timingen dårlig, og finansiell uro slo beina under kundegrunnlaget og Bugatti ble slått konkurs i 1995.
Tre år senere sikret Volkswagen-gruppen bilmerket gjennom Audi, og i 2005 ble Bugatti Veyron den første serieproduserte bilen som bikket 400 km/t. Mer eksakt 408,47 km/t.
Bilen var også et gjensyn med Ettori Bugattis vanvittige motordesign med 16 sylindre, og i Veyron var den på 8 liter og rundet like godt 1.000 hk med en enslig hk.
Denne bilen introduserte også en kul og nok en vanvittig ting, nemlig fartssperre på 400 km/t! Det var nemlig en bryter som sperret bilen til 400 km/t kalt Speed Key, og skulle farten over dette med den aktiveres.
26. juni 2010 skrev Bugatti Veyron 16.4 Super Sport seg inn i Guinness rekordbok, og ble klokket inn til en toppfart på 431,072 km/t.
I 2013 satte den toppløse Bugatti Veyron 16.4 Grand Sport Vitesse nok en rekord ‒ 408,84 km/t og ble med det verdens raskeste serieproduserte roadster.
490 km/t ‒ 304 mph
Sommeren 2019 hevet Chiron Super Sport 300+ lista til et nytt nivå.
Med sin 8.0-liters W16-motor med ufattelige 1.600 hk ble hyperbilen fra Molsheim den første serieproduksjonsbilen til å nå mer enn 300 mph. Den oppnådde mer eksakt 304,773 mph, noe som tilsvarer 490,484 km/t.
Over 500 km/t
I oktober 2020 presenterte Bugatti noe nytt og enda mer ekstremt, nemlig den racingfokuserte Bolide. Denne bilen drives også av en 8.0-liters W16-motor, men nå med 1.850 hk.
Inkludert motoren veier den bare 1.240 kilo, og vekt/effekt-forholdet er på utenkelig 0,67 kilo per hk.
Bilen er ikke fysisk testet for toppfart, men nøyaktige datasimuleringer viser at den klarer å håndtere hastigheter over 500 km/t uten problemer.
I tillegg til en enorm toppfart, har Bolide også helt enestående kjøreegenskaper. Vi mener virkelig enestående.
Simuleringer har nemlig vist at den skal klare en runde rundt Nordschleife på 5:23,1 minutter, og til sammenligning satte Mercedes-AMG GT Black Series akkurat ny rekord rundt den banen for serieproduserte biler. Tiden? 6:48,047 minutter.
0-500 km/t på 117 år
0-500 km/t har dermed gått på 117 år, og det høres kanskje ikke imponerende ut. Men som vi nå skjønner er fart ensbetydende med Bugatti, og hva som kommer i framtiden blir spennende.
‒ De siste tiårene har vi dokumenter at vi bygger de raskeste og mest eksklusive bilene i verden, sier Bugatti-sjef Stephan Winkelmann, som fra 1. desember også blir president hos Lamborghini.
‒ Vi er veldig stolte av historien vår. Imidlertid definerer vi oss ikke bare etter rekorder og toppfarter.
For som Ettori Bugatti er også Winkelmann opptatt av å lage biler som kombinerer ytelse, luksus, eksklusivitet, design og håndverk.
‒ Og dette skal Bugatti også fokusere på i framtiden, slår sjefen fast.
Les også:
