Spanske Alonso er allerede historisk i motorsportverden, for han er kun én av to førere som har blitt verdensmester i to forskjellige FIA-grener. Det internasjonale bilsportforbundet arrangerer kun fire forskjellige verdensmesterskap, rally-VM, rallycross-VM, langdistanse-VM og selvsagt kronjuvelen formel 1.
Alonso har blitt verdensmester i to av disse, formel 1 (2005, 2006) og langdistanse-mesterskapet som han vant i for. Det er kun en annen stjerne som har tatt to forskjellige VM-titler, nemlig vår egen Petter Solberg ‒ verdensmester både i rally og rallycross.
Men Spydeberg-ekspressen var aldri i nærheten av den hellige gral i motorsporten, nemlig å vinne de tre mest legendariske løpene i verden ‒ Monaco Grand Prix (formel 1), Le Mans (24-timersløp) og amerikanske Indy 500.
Det er kun en fører som klart den sagnomsuste trippelen, nemlig britiske Graham Hill. Da han vant Le Mans i 1972 kunne han også klatre til topps på trippel-kronen, og siden har ingen vært i nærheten av den prestasjonen.
Eller, det har vært en ‒ Fernando Alonso.
Han har nemlig forsøkt seg i Indy 500 to ganger tidligere, og i det første forsøket var han veldig nær. I 2017 ledet han nemlig løpet i 27 runder, før motoren begynte å krangle og det hele endte opp med en 24. plass.
I fjor var han på plass for nok et forsøk, men det ble litt flåsete sagt med forsøket. McLaren-teamet fant ikke ut av bilen, og han endte på skuffende 34. plass i kvalifisering. De 33 raskeste gikk videre til selve løpet.
Men du blir ikke best ved å gi opp, så Alonso brettet opp ermene og var på plass da årets utgave ble kjørt søndag.
Denne gang klarte å han å kvalifisere seg, men heller ikke nå skulle han lykkes.
Han startet på 26. plass etter en skuffende kvalifisering, men som vi vet kan det meste skje under slike løp. Han kom seg opp til 15. plassen, før tekniske problemer gjorde sitt til å torpedere det siste håpet. Han endte en runde bak vinneren, og helt nede på 21. plass.
‒ Vi hadde ikke en runde som var snill mot oss, sa Alonso til pressen i etterkant.
‒ Vi slet med balansen i bilen, og prøvde å justere oss inn under alle pit-stoppene. Vi var på 15. plass etter 110 runder, men så fikk vi et clutch-problem som vi ikke klarte å løse. Dermed måtte bilen dyttes i gang etter hvert stopp, og det kostet oss til slutt en runde.
Men Alonso er en sportslig og likandes kar, så han fokuserte heller på at han faktisk kom seg til mål denne gang.
My first Indy500 completed! A great experience! âï¸When we were already at half point of the comeback (P15 mid-race) we had a clutch failure..so every pit stop from there we had a manual start with mechanics pushing old school! Happy anyway! Thanks Indy â¤ï¸ pic.twitter.com/8wmAq2KhEi— Fernando Alonso (@alo_oficial) August 23, 2020
Alonso er fortsatt relativt ung, 39 år, men ettersom han ikke får noen sjanser til å vinne Indy 500 de neste årene begynner tiden å renne ut.
Spanjolen er nemlig hentet inn av formel 1-laget til Renault, og han skal sammen med Esteban Ocon kjøre for det franske laget i 2021-sesongen. Den sesongen skal brukes til å utvikle bilen for 2022-sesongen, så dermed må han vente i minst tre år før han kan gjøre et nytt forsøk på trippel-kronen.
Det var faktisk en gammel konkurrent av Alonso som gikk til topps søndag, Takuma Sato.
Den japanske føreren var i formel 1 i periode 2002-2008, men fikk kun besøke pallen en eneste gang ‒ morsomt nok under USA Grand Prix arrangert i Indianapolis i 2004. Til sammenligning har Alonso 32 seire og 97 pallplasseringer i formel 1.
Sato vant Indy 500 på ovalbanen i Indianapolis første gang i 2017, og søndag knep han seieren foran Scott Dixon og Graham Rahal.
Honda-føreren overtok ledelsen i det 200 runders lange løpet på runde 185, og da Spencer Pigot krasjet på runde 196 var det klart at Sato kom til å ta seieren i 2020. Løpet ble avsluttet under gult flagg.
Honda var for øvrig helt overlegen søndag, og tok åtte av de 10 fremste plassene.
Vårt skandinaviske håp, svenske Felix Rosenqvist, endte på 12. plass etter å ha kvalifisert seg som 14. beste.
Resultater:
1. Takuma Sato, Honda
2. Scott Dixon, Honda
3. Graham Rahal, Honda
4. Santino Ferrucci, Honda
5. Josef Newgarden, Chevrolet
6. Pato O'Ward, Chevrolet
7. James Hinchcliffe, Honda
8. Colton Herta, Honda
9. Jack Harvey, Honda
10. Ryan Hunter, Honda
12. Felix Rosenqvist, Honda
21. Fernando Alonso, Chevrolet
Les også:
