Fords nye satsing på 3D-printing kommer i kjølvannet av den første elbilmodellen som blir produsert i Europa, en mellomstor crossover laget i Køln som skal komme i år. Denne skal blant annet følges av en helelektrisk versjon av Ford Puma laget i Romania neste år, og totalt skal Ford by på ni elbilmodeller innen utgangen av 2024 ‒ inkludert Mustang Mach-E, Transit og Tourneo.
Men det er også noe som heter bærekraft, for det holder ikke at elbilene er utslippsfrie og gode nyheter for det lokale miljøet. Elbilene må også være godt nytt for miljøet generelt.
-->
Det betyr at utslippene må kuttes i alle leddene, og det inkluderer også under utviklingen. Og her spiller 3D-printere en viktig rolle.
Dette er enkelt sagt en prosess som gjør det mulig å skrive ut deler, noe Ford har holdt på med mange tiår. Over i Køln som blir europeisk senter for Fords svære elbilsatsting tok ingeniørene ved Merkenich utviklingssenter allerede på 1990-tallet i bruk 3D-printede komponenter til testbiler og prototyper.
Potensialet i 3D-printing kunne Ford vise i 2019. Da presenterte de den største metalldelen som noensinne har vært produsert med 3D-printing, en aluminiums-manifold til en Ford F-150 som ble ombygd av drifting-legenden Ken Block som nylig gikk bort.
Denne veide nærmere seks kilo og tok, hold deg fast, nærmere fem dager å printe. Ja, du skal få se bilde av både den og den råe pickupen, men først tilbake til 3D-printingen.
Over hos Fords fabrikk i Valencia har de nå en katalog som inneholder mer enn 5.000 deler som kan produseres via 3D-printing, og disse løser forskjellige utfordringer i produksjonsprosessen. Bare i løpet av 2021 ble hele 20.000 deler 3D-printet.
Men det er bare starten, for nå gir Ford Europa enda mer gass rundt 3D-printingen. I Køln skal det settes opp 12 forskjellige 3D-printere skal kan lage en rekke forskjellige plast- og metallkomponenter. Disse kan variere i størrelse fra noen centimeter med vekt på bare 30 gram til ganske så store deler.
Den største 3D-printeren i senteret kan produsere 15 kilos deler som er opptil 2,4 meter lange, 1,2 meter brede og 1 meter høye, opplyser Ford.
‒ Vi produserer først og fremst verktøy og andre hjelpemidler til vår egen produksjon her. Hver enkelt del kan være helt unik, men med den samme kvaliteten, sier Fords ingeniør for 3D-print, Nurah Al-Haj-Mustafa.
Ford forklarer at dette kan være måleverktøy for å sjekke dimensjoner og feste av Ford-logoen, men i framtiden kan dette inkludere massive festekonstruksjoner for å ta i bruk roboter i produksjonen av karosseri.
Komponenter til piloter og småseriebiler kan også produseres i det nye 3D-printsenteret.
Nå er det ikke slik at Ford kan bruke 3D-printing til å lage deler til produksjonsbiler, for det blir altfor tidskrevende. Men i et miljøperspektiv er det både fleksibelt, tidsbesparende og kostnadsbesparende i produksjon av små komponentvolum – ifølge Ford opptil 80 prosent sammenlignet med dagens konvensjonelle støpeprosess.
På toppen er det også mindre materialkrevende og granulatene som ikke blir brukt, kan gjenbrukes.
Det er godt nytt for oss bilkjøpere, for jo billigere de kan utvikle bilene jo billigere blir de også når de kommer ut for salg.
Når det gjelder den nye elbilen, crossoveren som kommer i år, høster også den frukter av 3D-printingen.
Ford har allerede printet ut flere deler som er utgangspunktet for elbilen. Det er utviklet en dørkantbeskytter som nå testes ut i sluttmontering, samt et ergonomisk forbedret hjelpemiddel for montering av kollisjonsputer som testes.
Flere deler er allerede blitt 3D-printet for den fremtidige produksjonen av elbilen, blant annet 1.800 beskyttelsesdeler, som skal sørge for at dørene ikke blir skadet under transport til produksjonslinjen.
– Jeg er glad for at vi kan åpne vårt nye 3D-printsenter før vi lanserer vår nye elbilmodell. Dette gjør det mulig for oss å få verdifull erfaring, sier Rene Wolf, managing director, Manufacturing, Ford-Werke.
Sjekk videoen som viser hvordan en Ford 3D-printer lager en del.
Når det gjelder Ken Brocks særs ville F-150, er dette en pickup med ikke mindre enn 900 hestekrefter. Den startet sitt liv som en 1977-modell, mens motoren ble hentet fra en Ford GT ‒ en 3.5-liter V6 EcoBoost.
Slik ser beistet ut:
Når det gjelder den spesielle manifolden så var altså løsningen å 3D-printe denne, og den prosessen tok nærmere fem dager.
‒ Ford har gjort en helt fantastisk jobb her. Det er min favorittdel på bilen. Det hadde ikke vært andre måter å få dette til på, sa Ken Block den gang.
Og det er en imponerende del. For denne viser med all klarhet hva som bor i 3D-printing, og det kan du jo selv sjekke ut.
Her er den gedigne delen:
Les også:
