Om historien hadde vært litt annen hadde Volvo kanskje vært et svensk-norsk merke. På slutten av 1970-tallet, før det norske oljeeventyret tok av for fullt, prøvde den norske regjeringen å utvide industrisektoren i et forsøk på å øke inntektene.

De vurderte seriøst et tilbud fra Sverige om en byttehandel.
Norge skulle få 40 prosent av aksjene i Volvo, mens Sverige skulle få andeler i
den norske sokkelen. Sett fra dagens ståsted ville det åpenbart vært en god avtale
for svenskene.

Men det var faktisk de som klubbet ned forslaget. Avtalen måtte
ha to-tredjedelers flertall, men et mindretall under en generalforsamling i
Volvo klubbet det hele ned.

Volvo forble svensk.

Men det skulle ikke vare, for i 1999 ble det solgt ut av
Sverige. Da sikret Ford seg personbilavdelingen til produsenten, og det
amerikanske selskapet eide det svenske bilmerket helt fram til 2010.

Da er vi der dagens del av Volvo-historien starter.

Det kinesiske Geely-konsernet var veldig hyppe på å utvide bilsatsingen, som da besto av sitt eget merke enkelt kalt Geely. De fikk tilslaget, og Volvo ble med et pennestrøk kinesiskeid 28. mars 2010.

Her er det historiske bildet:

Og det var ikke en dårlig ting.

For under den pengesterke og ambisiøse gruppen har Volvo
virkelig blomstret, og merket setter stadig nye rekorder både når det kommer
til salg, inntjening og overskudd. Volvo ruller altså som aldri før.

‒ Volvo Cars i dag er sterkere enn det noen gang har vært,
sier Håkan Samuelsson, administrerende direktør.

‒ Med Geely startet vi på en ny vellykket fase som tok oss
til et helt nytt nivå. Vi fornyet vår produktportefølje, etablerte en global
tilstedeværelse, doblet nesten salget og gikk fra break-even til å bli lønnsomt.
Framover vil vi fortsette å utvide selskapet sammen med Geely.

Volvo var det første av de store merkene som uttalte at de
ville elektrifisere hele porteføljen, og planen nå er at i 2025 skal halvparten
av Volvo-salget bestå av helelektriske biler.

Med Geely på laget staket Volvo ut en ny kurs bestående av
noen fundamentale byggeklosser: Teknisk uavhengig, globale produksjonsavtrykk, en
sterkere merkesidentitet og en armlengdes styring av Geely.

Det første resultatet kom i 2014 med XC90,
flaggskipsmodellen. Volvo tok da sats med en helt ny portefølje bestående av
SUV-modeller og stasjonsvogner, og modellene var basert på SPA-plattformen
eller den nye CMA-plattformen som Volvo og Geely utviklet sammen.

Og de traff blink. Faktisk midt i blinken.

Volvo har nå notert seg for en salgsoppgang og
rekordresultater seks år på rad, og i 2019 bikket de 700.000 solgte biler.

Også antall ansatte har skutt i været, fra 21.500 ansatte i
2011 til 43.000 ansatte i 2019. Driftsresultatet har på samme tid gått fra 1,6
milliarder kronor til 14,3 milliarder kronor i fjor, og de har nå har fabrikker
i Göteborg, Gent (Belgia), South Carolina (USA), Chengdu og Daqing (Kina).

I tillegg lager de motorer i Skövde og kinesiske Zhangjiakou, mens chassiskomponenter produseres i Olofström.

Slik ser modellutvalget ut i dag:

Les også:

• Mindre trafikk og mer forurensning
• Nybilsalget sviktet hos Bertel O. Steen
• Vi har hilst på Toyota Proace City