Allerede i dag er det flere selskaper som har tatt i bruk
biogass som drivstoff, deriblant Tine, men disse blir ikke veldig godt premiert
for satsingen på dette.

Miljødirektoratet har på sin side utredet potensialet til biogass,
og hvilke politiske virkemidler som kan bidra til å øke produksjon og bruk mot
2030.

I dag produseres og brukes det om lag 500 GWh (gigawattimer)
biogass i Norge, men direktoratet tror at det er mulig å øke produksjonen til
hele 2.600 GWh i 2030.

De sender nå en rapport til Klima- og miljødepartementet,
som etter planen skal komme med en handlingsplan rundt biogassbruken.

– Biogass er et godt eksempel på sirkulær økonomi, sier Ellen
Hambro, direktør i Miljødirektoratet.

‒ Vi utnytter samfunnets ressurser bedre ved å lage fornybar
energi av avfall. Mange av oss deltar allerede, ved å sortere matavfallet vårt.
Men i dag er det for sjelden lønnsomt for næringslivet å velge biogass, så det
trengs nye virkemidler hvis bruk og produksjon skal øke.

Så langt er satsingen på biogass stort sett drevet fram av offentlige aktører, som renovasjonsselskaper og offentlige styrte transportselskaper. Bybusser drevet med biogass er for eksempel et vanlig syn.

Men hos kommersielle aktører er ikke biogass like populært,
ettersom det gjerne koster mer enn naturgass eller andre brensler. Biogass
konkurrerer også med annen fornybar energi.

Miljødirektoratet har vurdert mulighetene for å øke bruken særlig
i veitransport, sjøfart, og industri, og de mener at det kan ha et konkurransefortrinn
i nisjer som langtransport med skip og lastebiler hvor batteridrift er
vanskelig.

‒ Det er svært vanskelig å forutsi hvordan teknologi og
priser vil utvikle seg for de fornybare alternativene, og det er dermed
vanskelig å anslå markedspotensialet for biogass. Det er likevel grunn til å
tro at det er stort behov for biodrivstoff med gode bærekraftsegenskaper slik
som biogass på både kort og lang sikt, sier Hambro.

Per i dag er det lite virkemidler for å få opp veksten rundt biogass, og Miljødirektoratet peker i rapporten på virkemidler som økt CO2-avgift, reduserte bompengeavgifter, støtte til produksjon og utbygging av fyllestasjoner, bruksstøtte i sjøfart og industri, offentlige anskaffelser, omsetningskrav, krav til utsortering av matavfall fra husholdninger og næringsliv og krav om at biologisk industriavfall utnyttes til energi.

De understreker at det er viktig å følge med på hvilke
tiltak som fungerer, både i Norge og EU.

– Mange av disse virkemidlene vil også kunne ha effekt på
andre energiformer, eller virke inn på import og eksport av biogass og råstoff.
Myndighetene må derfor ha tunga rett i munnen når virkemidler innrettes, slik
at man oppnår ønsket resultat, understreker Ellen Hambro.

Fakta om biogass:

• Metanholdig energigass som dannes ved bakteriell
  nedbrytning av organisk materiale.
• Råstoffene som benyttes i Norge er vanligvis
  organiske avfallsfraksjoner, som for eksempel husholdningsavfall, avløpsslam og
  avfall fra fiskeindustrien.
• Kan brukes i stedet for fossil energi.
• Produksjon av biogass gir også et restprodukt
  kalt biorest. Med riktig kvalitet kan det brukes som biogjødsel og erstatte
  kunstgjødsel.

Les også:

• Slik kjører klodens største bokse-mester
• Formel 1-lag smittet av corona
• Prisene på Merdedes’ første kompakte 7-seter er klar