Verdens første elektriske sjøfly skal bygges i Norge. (Fotos: Enova)
Verdens første el-sjøfly utvikles i Norge
Vi er ansett som elbilhovedstaden i verden, så hvorfor ikke bane vei for elektriske sjøfly? Vel, nå får et selskap i Bergen statlig støtte til nettopp det.
Norge, dette lange og transportmessig vanskelige landet med en masse fjell, fjorder og øyer, har mot alle odds ført an i omstillingen til elbiler. Og en ting er klart ‒ om Norge klarer det, klarer alle andre land også denne omstillingen.
Fokuset på elbiler har hatt en smitteeffekt, og vi er også langt framme i utviklingen av nullutslippsløsninger både på sjøen og i lufta, og nå vil også Elfly Gruppen elektrifisere kombinasjonen av de to tingene ‒ det «glemte» sjøflyet.
Målet til Elfly er ganske enkelt å utvikle verdens første kommersielle elektriske sjøfly, og dette er ikke noe langt fram i tid. Selskapet planlegger en prototype som allerede skal testes ut på Vestlandet i 2025, og deretter er målet kommersielle flyvninger mellom Stavanger og Bergen.
‒ Ettersom det er dyrt å drifte dem forsvant sjøfly fra Vestlandet og Norge ‒ med ny teknologi kan vi endre dette, sier Eric Lithun, CEO i Elfly Gruppen.
‒ Vi ønsker at næringslivet, innbyggere og turister skal kunne få tilbud om fleksibel og hurtig transport sentrum til sentrum med sjøfly. At transportalternativet er nullutslipp og effektivt er nøkkelen til at det blir tatt i bruk. Mye av Norges verdiskaping skjer på kysten ‒ vi skal lage et godt transportmiddel for dem og befolkningen.
Det er allerede prosjekter med elektriske fly på det norske kortbanenettet, men den store fordelen med elektriske sjøfly er at disse kun trenger stille vann for å lande. Og er det noe Norge har nok av så er det akkurat vann.
Regjeringen mener iallfall at dette er en god idé.
‒ Dette har jeg stor tro på, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide (Ap).
‒ Utslippsfri luftfart har spesielt stort potensiale i Norge, og gjør at vi kan løse mange av våre transportbehov med minimale naturinngrep. Vi har en topografi i Norge som er spesielt godt egnet for fly. Elektriske fly er heller ikke lenger unna nå enn at tiden det tar å utvikle dem for kortbanenettet i Norge kan sammenlignes med tiden det tar å bygge en ny større veistrekning eller ny jernbane.
Faktisk har myndighetene så stor tro på prosjektet at de nå legger 87 millioner kroner i prosjektet gjennom Enova, som støtter prosjekter som skal omstille Norge til et lavutslippssamfunn.
‒ Enova støtter de som går foran, og dette prosjektet kan bidra til innovasjon og en utvikling av den teknologien vi trenger for å kutte utslipp i luftfarten, sier markedsdirektør Astrid Lilliestråle i Enova.
‒ Prosjektet har en stor innovasjonshøyde, representerer en helt ny måte å tenke luftfart på og kan gi lave vedlikeholdskostnader og driftskostnader.
Rent sikkerhetsmessig er det relativt enkelt å avkarbonisere transport på land og vann, men i luften er det mer krevende. Spesielt når det kommer til langdistansefly som er avhengig av mye teknologisk utvikling i årene framover, men hybride løsninger som et sjøfly er litt mindre komplisert.
‒ De fleste av de norske innenlandsrutene er under 200-300 kilometer og på kortbanenettet. Vi vet vi kan erstatte mange av disse flygingene og i tillegg tilby flyginger fra flyplasser til vann, sier Lithun.
‒ Dette åpner for spennende muligheter for videreutvikling av kortbanenettet og «nye» flyplasser uten anleggskostnader og naturødeleggelser. Tenk å kunne tilby turister fjordhopping med sjøfly til lokale historiske hoteller? Det er høy betalingsvillighet, og vi kan starte med slike tilbud mens vi bygger opp flåten med fly.
Klima- og miljøministeren er enig.
‒ Regjeringen satser på elfly. Gjennom både luftfartsstrategien og måten vi tilrettelegger infrastrukturen på har vi i praksis gjort Norge klart for elfly. Med denne bevilgningen støtter vi utviklingen av et nærfly som kan fly mellom større og mindre steder langs kysten, og lande både på vann og på kortbanenettet, sier Barth Eide.
Så hva er dette for slags fly?
Det finnes altså ikke elektriske sjøfly som er bygd fra grunnen av, og Elflys prototype skal primært lette og lande på vann. Det har to elektriske motorer og batterier som veier rundt 1,5 tonn.
Batteripakken skal ligge nederst i skroget og gi flyet et lavt tyngdepunkt, noe som vil være gunstig i bølger. Skroget skal bygges i komposittmaterialer og elektromotorene trenger ikke oksygen til forbrenning. Dette reduserer vedlikeholdskostnadene på grunn av korrosjon sammenlignet med konvensjonelle sjøfly som har forbrenningsmotor, forklarer selskapet med hovedsete i Bergen.
Prototypen skal ha 9 seter med en rekkevidde på minst 170 kilometer, og åpner dermed for flyvninger fra bysenter til bysenter og til mindre steder.
Enova støtter prosjektet først og fremst grunnet teknologiutviklingen knyttet til integrasjon av teknologi til bruk i nullutslippsfly. Resultatene fra prosjektet vil kunne bidra til utviklingen av nullutslipps luftfart og etableringen av nye transportmuligheter, framhever Lilliestråle.
‒ Alle de teknologiene som er nødvendige for omstillingen til lavutslippssamfunnet er ennå ikke ferdig utviklet. Derfor er det viktig å stimulere til videre teknologiutvikling og innovasjon, sier Lilliestråle.
Grunnet sikkerhet er luftfarten i en særstilling når transporten skal over på mer miljøvennlige løsninger, men ettersom dette er den klart mest effektive reisemetoden kommer den ikke til å forsvinne.
‒ Så lenge vi fjerner utslippene fra luftfart er flytransport en svært energieffektiv og arealeffektiv transportform. Det flyet vi støtter nå bruker ikke mer effekt til lading enn noen få Teslaer, sier Barth Eide.
‒ Siden flyet kan lande på vann kan det også lande på steder uten rullebaner, og kan tas i bruk uten nedbygging av mer natur. Når du har gode konsepter og energikilden er ren er det slett ikke dumt å fly.
Her er ministeren sammen med Eric Lithun i Elfly:
Les også:
