Nio var relativt tidlig på markedet med en elektrisk stasjonsvogn, og sparte ikke på kruttet med kvaliteter som firehjulsdrift, mulighet for tilhengerfeste og god rekkevidde. Salget går det dessverre så som så med, og grunnen til det er det ikke altfor lett å finne.
EP-mode er en fin gest og hyllest til Nio’s helt egne elektriske superbil Nio EP9. Med modusen får du forbedret akselerasjon, bedre styrefølelse og grep, mer sensitive bremser og en konstant endring av kraftoverføring mellom elmotorene på for- og bakakselen. I tillegg demper hjelpesystemene seg noe, men helt av får du dem ikke.
Med EP-mode skal du nå, dersom du kjører på bane, kunne sette raskere rundetider enn tidligere, og modusen får du kun aktivert dersom bilen står i Park.
Ved aktivering av EP-mode spilles lyder med inspirasjon fra EP9, og du får helt egne visninger på hovedskjermen, med tidtaker og visning av G-krefter for å nevne noe.
Enhver Nio er utstyrt med en haug av kameraer og sensorer, noe du som fører merker bemerkelsesverdig lite til. Man skulle kanskje tro at alle sensorene ga det funksjoner andre ikke klarer å levere, men faktum er at bilene er hverken bedre enn dårligere enn andre.
Med andre ord så ser jeg per dags dato ikke helt poenget med alle sensorene, for selvkjøring er ganske langt unna, både med tanke på regelverk og norske veier og klima.
Nettopp dette med klima er en utfordring for mange, og heller ikke Nio klarer å løse utfordringer med snøvær. Her kommer feilmeldingene ganske raskt dersom du er ute og kjører i snøvær, selv om det langt ifra er noe kraftig vær det er snakk om.
Den adaptive cruisekontrollen ramler raskt ut, og systemene gir ingen tegn til å ha noen form for oppvarming. Som du ser på bildet over så er ikke bilen veldig snødekt, men her har altså systemene vært ute av drift en god stund allerede. Ikke unikt for Nio, men fremdeles ikke godt nok.
Nio er alene om batteribytteteknologi, og gir eierne en helt særegen opplevelse ved at man kun i løpet av 3 minutter kan bytte batteri, og uavhengig av hvor mye strøm du har på batteriet før du ankommer en byttestasjon så har du 90 prosent når de 3 minuttene har gått. Det er meget behagelig på langtur, og raskere enn de fleste klarer å fylle bensin/diesel.
Per dags dato har Nio 20 byttestasjoner i Norge, med stor vekt på Sør-Norge, men det dukker stadig opp nye stasjoner og vi håper Nio bygger seg nordover i løpet av året. Bilene kan selvsagt også lades, og på ET5 Touring standard range er maks ladeeffekt 140 kW, og det skal ifølge Nio ta 30 minutter fra 10 til 80 prosent.
En hyggelig detalj Nio har fått på plass siden sist er en melding på skjermen som sier ifra om kaldt batteri og viser hvor hurtig du kan lade dersom du plugger i, og hvor lenge du eventuelt må forvarme for å få full guffe ved ladestolpen. Genialt, og viser at Nio stadig forbedrer seg, selvsagt helt gratis gjennom programvareoppdateringer.
ET5 Touring er en bil som gir deg det de fleste ser etter når de skal ha ny bil. Komforten er god, plassen holder for en vanlig familie og rekkevidden er god nok, spesielt dersom du går for det store batteriet.
Prisen på 480.000 kroner slik testbilen koster bør ikke skremme mange, men du må da selvsagt medregne prisen for leie av batteri.
At Nio selger såpass lite som de gjør i Norge er egentlig et lite mysterium, for her har man etter undertegnedes mening noe av det bedre man får fra Kina, og det er ingen åpenbare grunner til å styre unna.
Introduksjonen av EP-modus er neppe nok til å dra opp salgstallene, men det faktum at Nio stadig forbedrer produktene sine bør absolutt være det, for her har det virkelig skjedd mye siden merket debuterte i Norge.
Les flere tester hos Nybiltester
Les også:
- Ukestest av kraftig oppgraderte Kia EV6
- Test av imponerende BMW i4 M50 xDrive
- Mazda 6e – en lekker elbil fra Mazda
- Volvo EX30 Single Motor Extended Range – har den blitt noe bedre siden lansering?
