Bugatti lagde seg en sedan tilbake i 1993, og denne var designet av legenden Giorgetto Giugiaro. (Fotos: Bugatti)
Supersedanen som aldri kom
Hvordan feire at et av de skarpeste designhodene i bilverden, Giorgetto Giugiaro, runder 85 år? Vel, vi kan jo ta en titt på superbilen hans som dessverre aldri kom ‒ Bugatti EB112.
I 1938 var franske Bugatti et av de aller mest imponerende bilmerkene i verden, og kanskje til og med det aller mest imponerende av dem alle.
Grunnen heter Bugatti Type 57, en modell de introduserte i 1934 og produserte fram til 2. verdenskrig i 1940. Serien inkluderte flere motorvalg og karosserivalg, som Galibier (4-dørs sedan), Stelvio (kabriolet), Ventoux (2-dørs sedan) og Atalante (coupé).
-->
Totalt rakk Bugatti å sette sammen drøyt 700 eksemplarer av Type 57, og det var også noen ultraeksklusive spesialversjoner som virkelig satte Bugatti på kartet. Som i dag er vanvittige verdifulle biler.
For Jean Bugatti, sønnen til grunnlegger Ettore Bugatti, knallet også til med noen eksemplarer som het Type 57 SC Atlantic Coupé, og mer eksakt ble det laget fire slike. Tre som skulle ut til kundene, og en som Bugatti skulle beholde. Dette var «La Voiture Noire» (den svarte bilen), verdens mest verdifulle bil. Jepp, intet mindre.
For mens de andre tre bilene, en av disse er eid designikonet Ralph Lauren, fortsatt eksisterer, vet ingen hvor La Voiture Noire befinner seg ‒ eller om den faktisk eksisterer. Bilen forsvant nemlig i kaoset under 2. verdenskrig, og siden har bil-detektiver lett febrilsk etter den.
Bilen ble for mange år siden taksert til 1 milliard kroner, så den som eventuelt finner denne finner også gullskatten og det som er verdens mest verdifulle bil.
På samme tid som Jean Bugatti satte sammen de imponerende Atlantic-bilene ble Giorgetto Giugiaro født. Faktisk var det 85 år siden 7. august, så gratulerer til det store designgeniet. For det er han virkelig.
Italieneren har stått bak noen svært kjente biler, og vi kan jo nevne noen av de aller mest berømte i alfabetisk rekkefølge:
Alfa Romeo 2600 (1962)
Audi 80 (1978)
BMW M1 (1977)
DMC DeLorean (1981)
Lancia Delta (1979)
Lotus Esprit (1976)
Maserati Bora (1971)
Saab 9000 (1984)
Volkswagen Passat (1973)
Volkswagen Golf (1974)
Og ja, flere Bugatti-biler på 1990-tallet, inkludert den som etter planen skulle følge den eneste som kom seg i serieproduksjon det tiåret‒ en bil kalt EB112. Ansett som en av de mest radikale og sofistikerte sedanene i verden.
Bugatti hadde ligget brakk siden starten av 1950-tallet da Romano Artioli bestemte seg for å relansere det berømte merket i 1987, og resultatet var EB110 lanserte akkurat 110 år etter at Ettore Bugatti ble født ‒ derav det spesielle navnet.
EB110 presentert i 1991 var en sensasjon og satte raskt fartsrekorder og fikk legendestatus, og Artioli så ingen grenser for hvor langt «nye» Bugatti kunne nå. Så han kjørte på med nye konsept, og i 1993 kunne han presentere EB112 designet av Giugiaro.
Bugatti dro lakenet av bilen under bilutstillingen i Genève, og den tok pusten fra de frammøtte. For Giugiaro og Artioli hadde laget noe helt nytt, et ultraluksuriøst Grand Tourismo-segment som bare Bugatti kunne.
Bilen var selvsagt banebrytende når det kommer til teknologi og løsninger, mens redefinerte først og fremst ideen om hvordan en sedan kunne være.
Giorgetto Giugiaro er fortsatt fra seg av beundring 30 år senere.
‒ Bugatti EB112 skrøt av en rekke nostalgiske stylingfunksjoner som refererer til de berømte modellene til det legendariske franske merket fra slutten av 30-tallet, men presentert i en bil med innovative mekanikk, sier den legendariske designeren.
‒ EB112 var på mange måter en drømmebil og en forløper til det vi i dag kjenner som høyytelses fastback-modeller. Den kombinerte feilfritt design med teknologiske og tekniske funksjoner som var langt forut for sin tid.
Giugiaros design har blitt hyllet, og noen har til og med gått så langt og hevdet at EB112 er den vakreste sedanbilen som noen gang er laget.
At det er en fullblods Bugatti som mikser ytelse og luksus på en unik måte er iallfall hevet over enhver tvil. Sjekk dette da:
Den flytende aerodynamiske formen som EB112 banet vei for har siden blitt til dagens Bugatti-filosofi som heter «form følger ytelse», og bilen kombinerte også en spennende og vågal ytre med stor teknisk effekt. På mange måter har EB112 inspirert de moderne sportslige coupébilene som nå er på markedet.
At den for Bugatti var en pioner og åndelig forgjenger til både Veyron og Chiron er helt sikkert, og dette er altså de to hovedmodellene som nå Volkswagen-eide Bugatti har kommet med.
Grillen la for eksempel grunnlaget for grillarrangementet som prydet Veyron 10 år senere, mens den langsgående ribben fra panseret, over taket og deler bakruten er et stilistisk nikk til Bugatti Type 57 SC Atlantic ‒ senere gjenskapt subtilt på først Veyron og deretter Chiron.
Rent teknisk var bilen også revolusjonerende, for EB112s karosseri i aluminium dekket en monocoque av karbonfiber hentet fra supersportsbilen EB110. Denne karosseri- og chassisteknologien var fortsatt banebrytende i sportsbilsegmentet i 1993, og var en helt ny utvikling blant sedaner på den tiden.
Verdenspremieren i Genève var begivenhet i seg selv. Møysommelig utviklet i månedene før messen, ble EB112 kjørt til standen for egen maskin. Drivlinjen var også banebrytende, med 60-ventiler (fem per sylinder) 6.0-liters (5994cc) V12-motor koblet til en 6-trinns manuell girkasse og et sofistikert firehjulsdriftssystem.
Den naturlig aspirerte V12-motoren produserte 460 hk ved 6.300 r/min, og maksimale dreiemoment på 590 Nm var tilgjengelig fra bare 3.000 r/min. Dette åpnet for potensiell ytelse som er langt større enn mange av de moderne høyytelses sedanbilene.
Toppfarten lød på formidable 300 km/t, og EB112 klarte nå 100 km/t fra stillestående på bare 4,3 sekunder.
Firehjulsdriftssystemet på EB112 var også en videreutvikling fra EB110, og bød for eksempel på en dreiemomentfordeling med 38 prosent foran og 62 prosent bak. Dette åpnet for sikker og høy ytelse under alle forhold.
Bugattis ingeniører plassert den kraftige V12-motoren så langt bak som mulig for mest ideell vektfordeling i en midtmontert konfigurasjon foran. Det hevet også kollisjonssikkerheten.
‒ Bugatti EB112 var en sann pioner, en avantgardist for hvordan sedan-segmentet i bilverdenen ville endre seg radikalt etter avdukingen. Her var en bil, i 1993, som skapte et helt nytt segment for Berline Coupé-biler, sier Luigi Galli, Bugattis spesialist på arv og sertifisering.
‒ Før det var det virkelig ingen høyytelses sedaner som tok på seg egenskapene EB112 leverte, og dannet en visjonær design med enestående kraft og luksus i overflod. Det har kommet for å representere en viktig milepæl i denne Bugattis dypt rike bilarv.
Den unike sedanen skulle understreke Bugattis konstante søken etter å flytte grenser, fremme teknologi og skape helt nye benchmarks for bilindustrien.
Men den skulle på samme tid være tro mot det grunnleggende som er Bugatti-kjennetegnene.
Den krevende designjobben kunne ikke gått til en bedre skikket person. Giorgetto Giugiaro er ansett som en ekte visjonær, og har også bidratt til gjenfødelsen av merket etter at Volkswagen kjøpte rettighetene i 1998.
For de tok raskt kontakt med Giugiaro, og det resulterte i konseptbilen for en 2-dørs Coupé, Bugatti EB118, og dens 4-dørs søster, Bugatti EB218.
Nå er merket ledet av Mate Rimac, mannen bak de superraske Rimac-bilene, og kroaten har helt sikkert tittet bort på ikoniske EB112 og latt seg inspirere av 85 år gamle Giugiaros’ mesterverk ‒ som dessverre aldri kom seg inn i produksjon da luksusmarkedet kollapset og daværende Bugatti ble slått konkurs.
Men arven til Bugatti EB112 kan ingen ta fra bilen.
Les også:
