Verdensmesterskapet i Formel 1 har vært her siden 1950, og det første året inkluderte sju løp på sju forskjellige baner. Fire av disse kjøres det fortsatt F1 på ‒ britiske Silverstone, Monaco, belgiske Spa-Francorchamps og italienske Monza. Av denne kvartetten er det Monza-banen som ligger rundt 20 kilometer unna storbyen Milano som er den aller eldste, og da den ble bygd i 1922 var dette faktisk kun den tredje rene racerbanen i verden ‒ etter de amerikanske banene i Brooklands og Indianapolis. Banen tok tre måneder å bygge, og hele 3.500 personer jobbet med prosjektet som var støttet av Milanos automobilklubb. Banen var rundt 20 kilometer lang, og det aller første løpet ble arrangert i september 1922 og var selveste Italias Grand Prix. Løpet som var det femte Grand Prix-løpet i historien ble første gang arrangert i 1921 i Montichiari, men flyttet altså til Monza allerede året etter. Hvor farlig slik motorsport var på den tiden viser en av tidenes verste racingulykker. I 1928 skulle Emilio Materassi i en Talbot kjøre forbi en konkurrent på en rettstrekning i over 200 km/t, mistet kontrollen og bilen hoppet over en sikkerhetsgrøft og traff en tribune med en voldsom kraft. Godt over 20 tilskuere og føreren selv omkom i den tragiske ulykken. Siden den gang har selvsagt Autodromo Nazionale di Monza som den offisielt heter gått gjennom sine oppgraderinger, men det er fortsatt en bane som i stor grad følger den som de 3.500 jobbet iherdig med å lage for 100 år siden. Italias Grand Prix er selvsagt viktig for Ferrari, men det laget som virkelig er på hjemmebane under denne F1-runden er Alfa Romeo som hører hjemme i Milano. Årets løp gikk dog ikke så veldig bra for laget som får motorene sine fra Ferrari, for det ble en 10. plass på kinesiske Zhou Guanyu og en 13. plass på Valtteri Bottas. Finnen var over en runde bak vinneren, nederlandske Max Verstappen hos Red Bull.
