Vi har for lengst passert 10.000 hurtigladere her i Norge, og med nærmere 1.000 nye bare i år nærmer det seg nå en ny milepæl på 11.000 hurtigladere.
En av de som sørger for ladingen ute på landeveien er Circle K, som rundet sin egen milepæl mandag – lader nummer 1.000.
Og det skjedde passende nok på Økern, for det var også der Norges første, kommersielle hurtiglader ble avduket i 2011. Ringen er altså sluttet.
Fra 1 til 1.000 på 15 år illustrerer ifølge Circle K selv den vanvittige transportrevolusjonen Norge har vært gjennom. Den første kom i en tid der elbil fortsatt var for de veldig spesielt interessere, og denne laderen sto alene og forlatt.
To år senere var laderen gull verd, for da hadde et nytt ord brøytet seg vei i ordforrådet, «rekkeviddeangst», språkrådets nyord det året.
– Det var et radikalt grep, og laderen var en fremmed fugl på bensinstasjonen. Det var nok flere som tvilte enn trodde på at fremtiden kom til å bli elektrisk. Også i vårt selskap, minnes Circle K’s ladesjef Joachim Hartmann.
For med god hjelp av tunge insentiver skjøt elbilene fart, og overgangen var et faktum da Oslo ble verdens elbilhovedstad i 2019. Nå er stort sett alle nye biler elektriske, og hurtiglading er like selvsagt som bensin, pølser og kaffe.
– Vi hadde et mål fra starten om at opplevelsen skulle ligne mest mulig på å fylle tanken, men vi skal ikke legge skjul på at mange i starten opplevde å knote med betalingsløsninger, tekniske utfordringer og oppetid. Ikke bare tok det lang tid å lade, det tok lang tid fra du svingte inn til du fikk startet laderen, sier Hartmann.
I dag er både laderne, teknologien og ikke minst betalinsgløsningene kraftig forbedret, og mange kan betale automatisk i tillegg til at nye stasjoner åpner for bruk av kort og tæpping.
– Den første, offentlige kommersielle hurtigladeren her på Økern var på alle måter et eksperiment. Den var ikke spesielt hurtig, og her på Økern leverer vi i dag dobbelt så mye strøm på én enkelt dag som på en hel måned i 2012, sier Hartman.
Også elbilene har tatt store steg på 15 år, og snittiden for å lade fra 10 til 80 prosent faller gradvis for hvert år. Det har selvsagt mye å si rundt den praktiske bruken av en elbil.
– I dag er Circle K en av landets største hurtigladeaktører, med hurtigladere fra Mandal i sør til Tromsø og Kirkenes i nord, fra bynære knutepunkter til viktige utfartsårer. Vi har lært enormt mye av utbyggingen i Norge. Det vi har fått til her, fungerer nå som rettesnor for Circle K i resten av verden, sier Håkon Stiksrud VP Global eMobility, leder av Circle K sin globale ladesatsning.
I tillegg til personbilene spiser også de større elektriske kjøretøyene andeler i nybilsalget, mens nyttetransporten allerede er godt i gang med sin elektrifisering. Circle K sier at håndverkere, taxisjåfører, varelevering og tungtransport i dag står for halvparten av ladingen, og de siste årene har Circle K også bygget flere ladestasjoner skreddersydd for tungtransport.
– For yrkessjåfører betyr det mer arbeidstid og mindre venting. For samfunnet betyr det nye skritt mot renere luft og et bedre byliv. Vårt oppdrag er å sikre at elektrisk mobilitet fungerer for alle. Det handler om at hele samfunnet skal kunne kjøre utslippsfritt, sier Hartmann.
Så hvor mye utslipp kutter den norske elbilrevolusjonen?
Circle K sier at elektrifiseringen av bilparken kutter i dag utslipp i størrelsesorden 1,6 millioner tonn CO₂ i året i Norge, bare i veitrafikken. Det utgjør mellom 15 og 20 prosent av utslippene fra veitrafikken.
Energistasjonen understreker at milepælen på Økern ikke er slutten – den er starten på neste etappe.
– Vi må følge utviklingen i bilparken. Vi må investere i høyere effekt og sikre kapasitet der behovet er størst. Vi brukte 15 år på de første 1.000. De neste 1.000 skal bygges på fire år. Målet er å klippe snora for lader nummer 2.030 i 2030, sier Hartmann.
Les også:
