Det virker ikke som at myndighetene bryr seg om at alt har blitt dyrere det siste året, og har blant annet gjort nybilene enda dyrere. Men det siste påfunnet som gjør at mange må ut med enda mer er i utgangspunktet av den edlere sorten.
Trafikksikkerhet trumfer selvsagt det meste, og her skal blant annet bøter sørge for at flere holder seg innenfor trafikkreglene og gjøre det sikrere å ferdes på veiene.
Men det finnes en grense for hva som er fornuftig, og den mener Norges Lastebileier-Forbund (NLF) nå er brutt. 1. februar steg nemlig bøtesatsene med 30 prosent, og er nå skyhøye sammenlignet med Sverige og Danmark.
NLFs direktør Geir A. Mo, tidligere stabssjef for Siv Jensen i Frp, sier at beslutning om bøtejustering framstår som at den «både mangler faglig trafikksikkerhetsmessig dokumenterte begrunnelser og at det er en manglende evaluering».
Justeringen kommer året etter at satsen sist ble justert, og NLF mener at den nye økningen ikke vil ha en stor effekt grunnet allerede høye bøtesatser.
Det har NLF sagt ifra da departementet sendte ut forslag på høring i november, men ble ikke hørt. NLF hevder at verken Utrykningspolitiet, Politidirektoratet, Riksadvokaten, Advokatforeningen, Trygg Trafikk eller Norsk MotorCykkel Union støtter forslaget om økte satser.
‒ Argumentet for å sett opp satsene ble også denne gangen begrunnet med et ønske om generelt å holde bøtene på høyt nivå ‒ for å opprettholde dens preventive effekt, sier Mo.
‒ Høringsnotatet var forenklet og overfladisk, i tillegg til at det manglet analyse av effektene av de hittil iverksatte oppjusteringene. Dette finner vi svært underlig og kritikkverdig.
De høye satsene treffer yrkessjåførene ekstra hardt, og NLF sier at deres medlemsbedrifter allerede opplever at dagens bøtesatser er svært strenge.
– Dette av den enkel grunn at bøtenivået for mange forseelser anses allerede som svært høyt. Vi er derfor ikke sikre på hvilken effekt økte bøtesatser vil ha for trafikksikkerheten, samtidig som de vil stå i fare for å bli så høye at de mister sin legitimitet blant trafikantene, sier Mo.
Han påpeker at det nå skal mye mindre til for å miste førerretten i Norge sammenlignet med Sverige og Danmark.
‒ Særlig for yrkessjåfører oppleves dette som en del av et allerede svært strengt regime. Våre medlemsbedrifter er svært bekymret for at det høye bøtenivået vil medføre at rekrutteringen til bransjen blir ytterligere vanskelig, i en tid hvor det er stort behov for lastebilsjåfører, sier NLF-direktøren.
‒ I tillegg oppleves prikkbelastningen som ilegges for enkelte av de samme forseelsene som medfører bøter som en ekstra belastning, og i mange tilfeller som en dobbelt straff. Særlig gjelder dette når yrkessjåføren mister førerretten og inntekt, og samtidig risiko for å miste jobben.
Den boten som har fått mest oppmerksom etter at bøtesatsene ble justert er den for ulovlig mobilbruk bak rattet, og denne lyder nå på 9.700 kroner. Den boten var på 1.700 kroner så sent som i 2020.
De norske bøtene er altså langt høyere enn de svenske og danske, og når det gjelder prikkbelastningen skiller Danmark seg ut med et litt annet system. Der mister man ikke automatisk førerkortet når prikkegrensen er nådd, men må bestå en kjøreprøve for å beholde førerretten.
– Vi mener at en tilsvarende oversikt over bøtesatsene i andre land, for sammenlignbare overtredelser, burde vært en del av kunnskapsgrunnlaget før en avgjørelse ble tatt, sier Mo.
‒ De økte satsene fremstår som en forhastet beslutning som koker ned til at det eneste motiver for å sette opp bøtesatsene i denne runden er å fylle opp statskassen, slår direktøren fast.
NLF har bedt om at departementets sluttvurderinger gjøres tilgjengelig, men har ikke mottatt noe svar.
Hvor stor forskjell på bøtesatsene i de tre skandinaviske landene viser oversikten under. Det er NLF som har sammenlignet tallene, og som du kan se er det enkelte bøter som er mer enn fire ganger så høye i Norge.
Les også:
