Det er liten tvil om at Alpine traff midt i blinken med relanseringen av A110, en modell som merket produserte første gang mellom 1963 og 1977.
Den nye A110 som kom i 2018 er en nytolkning som bærer arven fra den gamle sportsbilen inn i en ny tid, og denne er så godt laget at den har slått merker som Ferrari, Porsche og Lamborghini i flere kåringer.
-->
Fordelen med Alpine er at de kun har denne ene modellen, og kan dermed fokusere ekstra på utviklingen av bilen. Det har også ført til to nye utgaver, en A110 GT og en A110 S.
Og nå er det på gang en enda mer radikal utgave, nemlig A110 R.
Her har merket som også er på plass i Formel 1 tenkt enda mer på racerbanen, noe som har gjort sitt til at den lave vekten har blitt trimmet ned ytterligere. A110 R veier faktisk kun 1.082 kilo takket være karbonfiber, og bør sitte som limt til asfalten rundt svingene.
Faktisk har de vært så seriøse at de for aller første gang også har laget nye deler til bilen, som et nytt panser, et nytt bakvindu og en ny diffuser. Forbedringene skal sammen med en 1.8-liters motor med 300 hestekrefter og en mer racingspekket innside gjøre bilen enda mer radikal, og derav R’en i navnet.
Bilen har også fått en ny svanelignende hekkspoiler, nye sideskjørt, nye eksosvegger, en flat underside, karbonseter og karbonhjul, alt inspirert av bilene som dundrer rundt på Formel 1-banene.
Både toppfarten og marktrykket har økt og drageffekten minsket, noe som bør sende den enda raskere rundt en racerbane. Alpine sier dog ingenting om hvor mye raskere den faktisk er rundt en bane.
Bilen er også skodd med Michelin Pilot Sport Cup 2 som er semi-slick-dekk, 215/40 R18 foran og 245/40 R18 bak, og det er montert på noen voksne Brembo-bremser med skiver på 320 mm både foran og bak. Så den bør også kunne bremse relativt greit.
Det de opplyser rundt ytelsen er sprintdistansen fra 0 til 100 km/t, som i en Alpine A110 R går unna på ganske raske 3,9 sekunder. Toppfarten er også ganske så grei ‒ 285 km/t. Og i tillegg til 300 hk byr motoren på 340 Nm dreiemoment mellom 2.400 og 6.000 r/min.
Alpine A110 R har selvsagt også på flere kjøremoduser, for dette er altså ikke kun en bil for racerbanen. Den kan trygt kjøres også på vanlige veier, og det er mulig å velge mellom disse modusene:
Normal – kombinasjonen av jevn hverdagskjøring med lavt drivstofforbruk.
Sport – optimalisert motor- og girkassestyring for en dynamisk, sportslig kjøring. Reaktiv gass, spesifikk retardasjon, raske oppgiringer, med mulighet for multi-nedgiring og med økt turtall (smart gass som dobbel clutching) mellom hver nedgiring.
Bane – optimalisert for banekjøring, med raskere girskift som styres eksklusivt via rattskifterne. Denne modusen inkluderer en spesifikk ESC-innstilling for å flytte bilens grenser når du er på en bane. Det er en «ESC av»-modus for de virkelige ekspertene.
Vi nevnte altså at det er på gang en helelektrisk versjon av Alpine A110, som selvsagt er enda mer aktuell i en elbilnasjon som Norge.
Denne heter Alpine A110 E-ternité, og skal komme som en slags 60-årsgave til A110 neste år. Franskmennene har foreløpig ikke sagt så mye konkret om den kommende elbilen, som har hentet den elektriske drivlinjen fra Renault Mégane E-Tech. Her er det 239 hk og 300 Nm, og 0-100 km/t skal gå unna på rundt 4,5 sekunder ‒ rundt det samme som den A110.
Slik ser den elektriske søsteren ut:
Alpine skal pakke batteriene på en annen måte med tanke på vektfordeling og balanse, og de har også jobbet hardt med å få bilen stiv nok. Og ja, for å utvikle en ny lydløsning, for de mener at selv elektriske sportsbiler også må et sin unike lyd.
Vekt er selvsagt også viktig når det kommer til elbilversjonen, som også skal komme som kabriolet. Alpine sier at de har satt seg som mål å få denne ned til 1.320 kilo, så vi får se om de lykkes med akkurat det.
Før elbilen er på plass er det altså duket for den aller mest radikale av dem alle, A110 R.
En ekstrem lett, strømlinjeformet og motorsport-inspirert utgave som bør åpne for mye kjøreglede, og slik ser bilen som sørger for alt dette ut:
Les også:
