Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) setter flomlysene på fylkesveiforfallet, for nå skal Norges dårligste vei kåres. Her har de rett og slett bedte bedt bilistene sende inn sine forslag, og det skal ikke stå på engasjementet.
Det har kommet inn over 1.500 nominasjoner fra bilister over hele landet, og her er det nok å ta av: Hullete veier, rasfare og veier som er så smale at bussene ikke kommer fram, er blant bidragene.
Juryen som består av representanter fra næringsliv og transportbransjen har altså hatt en formidabel jobb, men de har nå falt ned på 10 av de dårligste veier i kongeriket.
– Dette er et kraftig varsku om at noe må skje, sier juryleder Torill Eidsheim i Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV).
– Finalistene viser på hver sin måte hvordan manglende vedlikehold gjør veiene farlige, lite fremkommelige og ubrukelige for både folk, tungtrafikk og nødetater.
For å finne fram til Norges dårligste fylkesvei har juryen fulgt noen kriterier – her er det lagt vekt på sikkerhet, fremkommelighet og hvor viktige veiene er for hverdagsliv, beredskap og næringsliv.
Og i uprioritert rekkefølge står nå kampen om denne lite ærefulle tittelen av disse veiene:
- Akershus – Fv. 33 Feiring
- Østfold – Fv. 1178 Gunnarstorp-Karlsøy
- Innlandet – Fv. 2434 Vest-Torprunden
- Innlandet – Fv. 2158 Valmen-Sjøenden
- Vestland – Fv. 49 Steinsdalen-Eikedalen
- Vestland – Fv. 615 Storebru-Sandane
- Trøndelag – Fv. 776 Hofles-Romstad
- Trøndelag/Nordland – Fv. 17 Kystriksveien Asp-Lødingen
- Troms – Fv. 7768 Tromvik-Henriksvik
- Finnmark – Fv. 8850 Hesseng-Nyrud
Heng med nedover så skal du få en mer detaljert forklaring rundt de 10 finalistene, som altså er de verste av de verste.
– Det utrolige engasjementet sier egentlig alt, sier Eidsheim.
– Folk fra hele landet har sendt inn bilder og historier – til og med dikt – om hvorfor akkurat deres vei er den dårligste i Norge. Dette er et folkeopprop som krever handling.
Selv om feltet nå er trimmet ned til 10 finalister understreker Eidsheim at det er langt flere veier som hadde fortjent en plass i dette finalefeltet, og sier at juryen har forsøkt å få både geografisk spredning og strekninger for å vise ulike typer utfordringer. Her er det alt fra hullete og smale strekninger til rasfare og veier som rett og slett er utrygge å kjøre på.
– Det har vært svært vanskelig å velge de 10 aller verste, slår hun fast.
– Det finnes altfor mange dårlige fylkesveier. Disse veiene utgjør mer enn halvparten av veinettet vårt, men har blitt vanskjøttet lenge. Fylkene som veieier har fått en umulig oppgave. Vi håper dette bidrar til endring.
Med over 1.500 forslag er det ingenting å utsette på engasjementet, og det slutter ikke der. For nå skal det stemmes for å finne den aller dårligste, så her bestemmer bilistene selv. Det er nå åpnet for å avstemning på
norgesveier.no, så alle kan bidra til å stemme den veien som fortjener den lite ærefulle tittelen «Norges dårligste fylkesvei».
Vinneren, eller taperen om du vil, offentliggjøres 8. oktober.
– Dette handler om trygghet i hverdagen, å komme seg til jobb og skole, at næringslivet får levert varer og at ambulanser, politi og forsvar kommer fram når det gjelder, understreker Eidsheim.
– Folk har allerede vist stort engasjement, men nå gjelder det: Si din mening og stem på din kandidat, sier Eidsheim.
Blant annet NAF har satt fokus på det enorme forfallet på fylkesveiene, og OFV sier at nærmere 4 av 10 slike veier har dårlig dekke – og noen steder er det ikke fast dekke i det hele tatt. Videre sier de at mange veier er så smale og nedslitte at det går hardt ut over både framkommeligheten og sikkerheten.
Statens vegvesen anslår vedlikeholdsetterslepet til nær 100 milliarder kroner, men regjeringen har kun satt av en halv milliard i øremerkede midler i inneværende statsbudsjett.
Fylkeskommunene får også tildelt frie midler, men disse skal dekke hele ansvarsområdet, opplyser OFV.
– Vi ser økt vilje til satsing, men det sier seg selv at dette ikke er i nærheten av nok. Jo lenger vi venter, desto dyrere og farligere blir det, sier Eidsheim, som sier at dagens system for fordeling av penger bare gjør det vondt verre. Midlene deles ut etter hvor stort etterslep fylkene har, slik at de som har vedlikeholdt, får minst, mens de som har latt veiene forfalle, får mest.
– Fylkene har fått en umulig oppgave, slår hun fast.
– Pengene strekker ikke til, og systemet straffer faktisk de som gjør ting riktig. Politikerne må ta ansvar for en ordning som belønner forebygging og godt vedlikehold, ikke vente til krisen er et faktum.
OFV sier at de ønsker tre grep for å få fart på arbeidet med å redde det viktige fylkesveinettet:
- En ny inntektsmodell som gir fylkene forutsigbarhet og insentiver til vedlikehold.
- En styrket rentekompensasjonsordning som gir mer rom for at oppgraderinger kan skje uten kutt i andre tjenester.
- Og større øremerkede midler til ras- og skredsikring.
– Mange av de nye stortingsrepresentantene har selv erfaring fra fylkespolitikken og vet hvor avgjørende fylkesveiene er for folk og næringsliv. Nå kan de bruke den erfaringen til å kreve bedre rammer, og vise velgerne at de faktisk kan levere resultater som merkes i hverdagen, avslutter Eidsheim.
Slik beskrives blant annet de 10 finalistene:
Akershus – Fv. 33 Feiring: En smal og rasutsatt vei som jevnlig må stenges. Når tungtrafikken møter personbiler, blir det farlig trangt. Mange peker på at den brukes som omkjøringsvei til E6, og at det er uforståelig at en så viktig strekning er i så dårlig stand.
Østfold – Fv. 1178 Gunnarstorp-Karlsøy: Hullete og humpete asfalt med sprekker og telehiv. Fjellknauser helt ut i veibanen gjør svingene uoversiktlige, og dårlig grøfting fører til at veien stadig står under vann. Mange beskriver veien som en daglig prøvelse.
Innlandet – Fv. 2434 Vest-Torprunden: Full av hull, humper og opprevet asfalt. Veien er både smal, svingete og bratt, med dårlig sikt og manglende autovern. Folk forteller at de må svinge unna hull og sprekker, noe som skaper farlige situasjoner.
Innlandet – Fv. 2158 Valmen-Sjøenden: Beskrives av folk som en «traktorvei». Veien er full av hull, og mange mener det er uforsvarlig å kjøre raskere enn 20–30 km/t. Likevel er det ingen planer om utbedringer.
Vestland – Fv. 49 Steinsdalen-Eikedalen: En rasfarlig og trafikkert strekning med mye arbeidspendling, som ofte stenges. Folk beskriver hvordan steiner raser ned i veibanen uten forvarsel, og at elver renner rett over veien i regnvær. Mange forteller at de kjører med frykt – særlig i dårlig vær.
Vestland – Fv. 615 Storebru-Sandane: Smal og svingete vei som også er eneste omkjøringsmulighet for E39 i området. Folk beskriver den som en livsnerve for lokalsamfunnet, men så dårlig at det er krevende for både pendlere og næringstransport å bruke den. Noen strekningsvise utbedringer er vedtatt.
Trøndelag – Fv. 776 Hofles-Romstad: Folk forteller om tiår uten vedlikehold, og veien beskrives som så humpete og smal at både biler og busser tar skade. Det blir sagt at taxiselskaper nekter å kjøre her, og syketransport omtales som risikabelt. Veien er også en viktig rute for fisketransport, likevel er det ingen planer for utbedring.
Trøndelag/Nordland – Fv. 17 Kystriksveien, Asp-Lødingen: En av de viktigste hovedårene i nord, men preget av hull, sprekker og ujevnt dekke. Folk forteller at veien er smal og utrygg, særlig for motorsyklister. Den er en av de viktigste veiene for både tungtrafikk, turisme og lokalt næringsliv.
Troms – Fv. 7768 Tromvik-Henriksvik: Beskrives som å kjøre på en «potetåker». Mange hull, smal og rasutsatt, med dårlig sikt og null vedlikehold på over 15 år. Pendlere forteller at veien ødelegger biler og dekk, og at det er galskap at den fortsatt brukes i dagens stand.
Finnmark – Fv. 8850 Hesseng-Nyrud: 98 km med vei fra 1930-tallet – hver vei, uten skikkelig grunnarbeid. I dag er den full av hull og sprekker, og beskrives som «helt jævlig». Folk peker på at veien er kritisk for lokalsamfunnet, beredskapen for forsvaret, politiet selv, blålys etatene for øvrig. Her er standard så dårlig at den er en direkte fare for både trafikanter, biler, motorsykler og syklister. Spesielt de øverste 66 km i Pasvikdalen er en prøvelse å kjøre i kontinuerlige telehiv og store hull i veien. Dette er en «blindvei» så alle må kjøre samme strekning tilbake - uten omkjøringsmulighet.
Les også:
