Utover 1950-tallet var det tilløp til panikk i den britiske bilindustrien. Det var nemlig et par ting som truet med å sende de i bakleksa, og noe måtte gjøres.

For en oljekrise i 1956 snudd opp-ned på bilmarkedet, og plutselig ville «alle» ha små og drivstoffgjerrige biler. Og det hjalp lite at det allerede fantes et par slike biler på markedet ‒ Volkswagen Boble og den helt ferske Fiat 500.

Noe måtte gjøres, og sjefen for den britiske bilindustrien, Leonard Lord, forlangte en bil som skulle være maks 3 meter lang, 1,2 meter høy og bred ‒ og med et passasjerområde som skulle måle 1,8 meter.

Alec Issigonis og British Motor Corporation (BCM) kom opp med en som haket av de fleste boksene ‒ to dører, fire seter, relativt romslig på innsiden ‒ og som var billig og bensingjerrig.

Ja, det var Mini, og de traff blink. Bare seks år senere ble bil nummer 1 million produsert, og totalt ble det produsert 5,3 millioner utgaver av den opprinnelige modellen som kom i 4. og siste generasjon i 1976.

Den utgaven vi nå kjenner begynte sin ferd i 1994, og nå var det BMW som sto bak satstingen. De kjøpte nemlig opp Rover, som også inneholdt MG, Land Rover og Mini.

Rover, MG og Land Rover ble solgt videre i 2000, men ikke Mini som de hadde utviklet en ny lovende utgave av. Den ble vist fram det samme året, og salget av «nye» Mini startet året etter.

Arven av den klassiske Mini-modellen finner vi i dagens Mini 3-dørs, en bil som ble presentert akkurat for 10 år siden og har vært tilgjengelig siden i 2014.

Denne har det samme formålet som den originale, nemlig et maksimalt indre og et minimalt ytre ‒ men selvsagt med en moderne vri.

Mini 3-dørs er preget av dynamiske linjer, klare former og korte overheng, noe som gjør 4-seteren til en ganske perfekt bybil. Og den hadde et ess.

For som kjent blir bilene stadig mer like, og det er snart umulig å skille en bil fra en annen ‒ spesiell med inntoget av aerodynamiske elbiler. Men Mini gikk heldigvis sin egen vei, og ble ifølge BMW laget som en liten rebell ‒ akkurat som de andre Mini-modellene.

Tyskerne sier at de fokuserte på at dette måtte være en Mini med de karakteristiske frontlyktene og den puristiske fronten kombinert med Union Jack-kombinasjonen baklykter, panserstriper og sidesvinger som skal gi et uttrykksfull design.

Og den skal også by på kjøreglede, maksimale kvalitet og mange muligheter for tilpasning, noe en stadig voksende fanbase over hele verden nok setter pris på.

For nå har bil nummer 1 million rullet av produksjonslinjen ved Mini-fabrikken i Oxford, og det passet perfekt til å feire at fabrikken runder 110 år i 2023. I tillegg har Mini 3-dørs også over en kort periode blir produsert i nederlandske Born.

Og ingen fare, og den neste generasjonen får også en 3-dørs-utgave.

Med et elektrisk drivverk som byr på kraft helt ned fra null kan vi bare tenke oss at gokartfølelsen får seg et ytterligere løft ‒ mens fotavtrykket selvsagt vil bli enda mindre for denne enda mer miljøvennlige utgaven.

Og vi kan også håpe på en Cooper-versjon. Eller, det er allerede meldt inn en elektrisk Mini Cooper.

Den fører arven fra 1960 videre, for da laget John Cooper, en venn av Issigonis, en GT-versjon av Mini-modellen som ble brukt i motorsporten.

Denne tradisjonen har dagens Mini ført videre, og i 2019 ble Mini John Cooper Works GP historiens sterkeste serieproduserte Mini med sine 306 hestekrefter. Denne lommeraketten fyker opp til 100 km/t på 5,2 sekunder, og grensen ble satt til 3.000 eksemplarer.

Den kommende nye generasjonen med Mini inkluderer i tillegg til en 3-dørs og Mini Cooper også en helt ny crossover-modell i småbilsegmentet, Mini Aceman, og en ny Mini Countryman i kompaktsegmentet, har BMW Norge tidligere meldt.

Her er en kamuflert Mini Countryman, som skal inn i produksjon ved BMW Group Plant Leipzig i november og blir dermed den aller første Mini-modellen som blir produsert i Tyskland.

Les også:

• Ford med stort steg mot selvkjørende biler
• Toyota melder 10 elbiler de nærmeste årene
• VW med nytt drivsystem som skal gi mer rekkevidde