Før valget sa Senterpartiet at det var uaktuelt å sitte i en regjering med drivstoffpriser over 20 kroner literen, men med generelt økende priser og en krig i Ukraina som gir stadig nye sanksjoner rettet mot oljenasjonen Russland har disse skutt i været.
Nå er hverdagen at drivstoffprisene ligger langt over 20 kroner, men regjeringen har ikke vært villig til å gjøre noe med disse. Og i en tid hvor det meste blir dyrere har selvsagt ikke reaksjonene latt vente på seg.
-->
Spesielt NAF har vært kritisk til at Sp og Ap ikke har tatt grep for å lette byrden på bilistene, og når det endelig kommer et tiltak blir NAF bare mer provosert.
Torsdag kunne regjeringen melde om at de fjerner grunnavgiften på mineralolje fra 1. januar 2023, samt at en reduksjon i veiavgiften bidrar til en reduksjon i drivstoffavgiftene.
Videre konkluderte de med at avgiftsendringene skal bidra til å trekke pumpeprisene på drivstoff ned. Ifølge finansminister Trygve Slagsvold Vedums etter hvert berømte og litt magiske kalkulator viste regnestykket at de totale drivstoffavgiftene blir redusert med ca. 2,2 milliarder kroner.
‒ Drivstoffprisene har økt kraftig gjennom 2022. Mange husholdninger og bedrifter opplever høye drivstoffpriser som en stor utfordring. Reduserte drivstoffavgifter bidrar til å gjøre hverdagen litt enklere for husholdninger og næringsliv, og vil bety spesielt mye for bygg- og anleggsbransjen, meldte finansministeren offensivt.
Men over hos NAF var de alt annet enn imponert, og slo fast at finansdepartementet ikke kunne framstille dette som et avgiftskutt.
‒ Det er feil. Regjeringen gir med den ene hånda og tar med den andre. Å selge dette som et stort kutt er en diesel-bløff fra Vedum, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Kuttet av grunnavgiften på mineralolje er rettet mot anleggsbransjen, og går ifølge NAF til traktorer. Resten spises ifølge Automobilforbundet opp av økt biodrivstoffinnblanding.
‒ Fire av fem øre i kutt går til traktorer og anleggsmaskiner. Det som er igjen går til folk flest, men det spises opp av kravet om økt biodrivstoff, sier Handagard.
‒ Biodrivstoff koster 30-40 kroner literen, altså tre ganger så mye som vanlig drivstoff. I sum utgjør regjeringens forslag absolutt ingen forskjell på pumpeprisen.
Over hos Finansdepartementet har de et litt annet syn.
‒ Regjeringen varslet i Hurdalsplattformen at vi vil redusere avgifter som rammer folk flest, som for eksempel elavgift og drivstoffavgifter. Reduksjonen i drivstoffavgifter i 2023-budsjettet er en direkte oppfølging av regjeringens avgiftspolitikk, sier Vedum.
NAF er forbauset over denne vinklingen.
‒ Det er ingenting i det regjeringen gjør som kutter prisene på drivstoff fra nyttår. De er langt fra å innfri egne løfter fra Hurdalsplattformen, som sier at vanlige folk skal få avgiftslettelser, sier Handagard.
Regjeringen øker nemlig omsetningskravet for biodrivstoff i veitrafikken fra 15,5 til 17 prosent, og i tillegg innføres det et nytt omsetningskrav for biodrivstoff til ikke-veigående maskiner på 10 prosent.
Regjeringen og budsjettpartner SV vil nemlig øke bruken av biodrivstoff som en erstatning av fossile drivstoff, og dette skal altså redusere utslippene av klimagasser. Men det øker også pumpeprisen.
NAF konkluderer med at budsjettet for 2023 vil øke avgiftene på bensin med 18 øre og diesel med 12 øre, og begge disse prisøkningene er før moms.
Så resultatet blir nok at også i 2023 får vi drivstoffpriser som de vi kan se på bildet under, uansett hva Vedums kalkulator måtte vise.
Les også:
