En del av politikere elsker som kjent pisken, men disse bør kanskje ta en ekstra titt litt på resultatene av et nytt prosjekt hvor bilistene faktisk ble belønnet.
Det foreløpig siste forslaget hvor pisken svinges hardt står kanskje ikke overraskende MDG bak, som vil forby salget av nye bensin- og dieselbiler allerede i 2023. Og vi er altså kun dager unna 2021 nå.
En slik uansvarlig kort frist vil etter alle solemerker ikke få støtte av mange nok partier, men taktikken til MDG er ganske åpenbar. Ved stadig å foreslå kortere frister, blir det enklere å forhandle om nye frister. Litt som om du skal kjøpe en bil som i utgangspunktet koster 100.000 kroner, og du byr 50.000 kroner. Målet er å få prisen mer ned enn om det første budet hadde vært på 90.000 kroner.
Resultatet av MDG’s krig mot bilistene er at de som ikke vil over på elbiler, rett og slett tvinges til det. Pisken svinges altså.
Det litt ironiske er om piskeglade MDG hadde styrt landet på 1990-tallet hadde vi kanskje ikke hatt den elbil-boomen vi har i dag, for da oljenasjonen Norge ville vaske seg grønnere ble det innført en rekke incentiver som skulle oppmuntre til både produksjon og kjøp av slike grønne biler.
De gikk altså for gulrot.
Det ble innført en rekke prøveordninger mellom 1991 og 2005 som skulle stimulere veksten, som gratis parkering, fritak for engangsavgiften, bort med momsen, gratis bompasseringer, kjøring i kollektivfeltet, redusering av årsavgiften og avgifter for firmabiler.
De som kjørte «vanlige» biler ble derimot ikke straffet.
Resultatet ser vi i 2020. Over halvparten av de som kjøper nybil går nå for elbiler, og det gjør de helt frivillig.
At gulrot funker viser et nytt interessant prosjekt i regi av Fremtind, forsikringsselskapet til SpareBank 1 og DNB.
I løpet av en måned fra skolestart i august lokket nemlig Fremtind med en gulrot for 10.000 bilister som overholdt fartsgrensene.
Effekten kom umiddelbart.
– Sjåførene i Rogaland hadde under og etter kampanjen nesten 30 prosent færre fartsovertredelser enn før. Oslo-bilistene reduserte antall fartsovertredelser med over 25 prosent, sier leder for innovasjon Svein Skovly i Fremtind.
Også i de andre fylkene har bilistene vist større respekt for fartsgrensene, og sjåførene i Vestland, Viken og Trøndelag respekterte også fartsgrensene i større grad. Det var minst endring i Innlandet.
– Sjåførene som bruker vår nye smarte bilforsikring reduserte i snitt antall fartsovertredelser med nesten 16 prosent i 30-, 40- og 50-sonene fra før til etter kampanjen, sier Skovly.
Kampanjen varte i én måned fra skolestart, og de som overholdt fartsgrensene kunne oppnå ekstra poeng tilsvarende 300 kroner. Sjåførene blir i tillegg belønnet for å la mobilen ligge når de kjører.
Fremtind forklarer at brukerne av appen kun kan oppnå belønning, og får aldri noen form for straff. Kjøredata blir heller ikke brukt ved et eventuelt skadeoppgjør.
– Resultatene viser at belønning av trygg kjøreatferd fungerer, særlig når sjåførene får den kort tid etter endt kjøretur. De som faktisk bruker poengene de får for trygg atferd i trafikken kjører enda bedre enn de som ikke gjør det. Det forsterker teorien om at belønning fungerer bedre enn straff, sier atferdspsykolog Jon Magnus Eilertsen i Fremtind.
Kjøringen etter at kampanjen var over og belønningen ble borte, viser at mengden fartsovertredelser har holdt seg på samme lave nivå som på slutten av kampanjen.
– Det kan se ut til at endringen i kjøreatferd varer over tid. Vi sier da at atferden har generalisert seg, og det betyr i denne sammenhengen at det å overholde fartsgrensene i større grad er automatisert. Det gjenstår å se om fravær av belønning over tid, på linje med fravær av fartsbøter, gjør at farten går opp igjen, sier Eilertsen.
Blant kvinner og menn var atferdsendringen tilnærmet lik, men én ting skilte kvinnelige sjåfører fra menn.
– Da vi ga brukerne et «push» i appen, mot slutten av kampanjen, så ble kvinnene enda bedre til å overholde fartsgrensene. Denne store atferdsendringen så vi dessverre ikke hos de mannlige sjåførene, sier Skovly.
Les også:
