Da vi testet Toyota Supra første gang, med 3-liters motor og 340 hk, så var vi overbevist om at den var kulest i rød. Men når vi henter den gule Supraen, og ser hvor utrolig godt det gule står mot sorte detaljer og røde bremsekalippere, ombestemmer vi oss. Supra er kulest i gul!

Supra blir ganske mye rimeligere med 2-liters motoren som kom nå i høst, og den kommer i to versjoner, en Basic og en Sport.

Basic har ikke adaptivt justerbart understell eller en aktiv sportsdifferensial eller aluminiumspedaler, men det har Sport, og det er den aller viktigste forskjellen på de to utstyrsnivåene bortsett fra prisen.

Basic starter på 656.900 kroner, Sport starter på 704.400 kroner, og Premium med større 3-liters motor og større felger starter på 895.600 kroner.

Man sparer altså 191.200 kroner på å velge 2-liters motor og Sportsutgave, kontra 3-liters motor og Premium-utgave.

Den veier 100 kg mindre, og det handler mye om at den har mindre utstyr og mindre motor.

Motoren kommer nærmere bilens senter, noe som gir en nydelig 50/50 vektfordeling.

Du nærmest sitter på bakhjulene som har driften, og framhjulene skal kun styre bilen gjennom svinger og dit bilen skal.

Det er rett og slett mye mer moro med en 2-liters motor med 4 sylindere og 258 hk, enn det kanskje ser ut til på papiret. Vi har kjørt mange biler med over 300 hk som ikke er i nærheten av å ha like artige og engasjerende kjøreegenskaper som Supra har.

Kan du leve med hakket mindre sportslige kjøreegenskaper kan du spare nesten 240.000 kroner på å velge Basic.

Den har vi ikke testet, så vi kan ikke uttale oss om kjøreegenskapene på den, men skal du bare ha en Supra som langturbil for å oppleve vakkert landskap fra en artig bil vil den kunne fungere meget godt.

Det er en del utstyr du går glipp av fra Premium, som adaptiv cruisekontroll, elektrisk justerbart førersete med minnefunksjon som også fungerer for sidespeilene, man går ned fra 19 til 18-tommers felger, parkerings-sensorer foran og bak, blindsonevarsel, krysstrafikkvarsel bak bilen, Bi-LED prosjektor hovedlys, JBL premium lydanlegg med 12 høyttalere, bare for å nevne noe i tillegg til motoren og ikke minst motorlyden fra den 6-sylindrede 3-literen.

For noen vil savnet av større motor, mer galskap og mer lyd fra motor og eksosanlegg være den mest sentrale grunnen til at de får for Premium.

Dersom du vurderer en Toyota Supra bør du helst ikke lide av sterk sjenanse, for denne bilen skaper oppmerksomhet der den ferdes, og der du stanser.

Kun svært hyggelige folk som slår av en prat om bilen, men dette skjer jo ikke med alle biler, så det er greit å være litt forberedt på den slags.

Taklinjen du har over de rammeløse dørene er relativt lav, bilen er lav og setet er plassert langt nede, så her bør du ikke forvente at det er overdrevent enkelt å gå inn/ut av bilen.

Når du først har kommet deg inn sitter du meget godt i seter av skinn/Alcantara, der man kan justere det meste med ulike spaker, også har man elektrisk justerbar korsryggstøtte og elektrisk justerbar sideklemming i ryggen av setet. Det man ikke får justert her er sitteputens lengde.

Man sitter godt i førersetene, og det at de ikke kan justeres elektrisk eller har minnefunksjon kan jeg leve meget godt med.

Dette er en sportsbil, dermed har man mye «kontakt med underlaget», og da blir ikke brostein og fartshumper noen favoritt. Sånn er det bare.

I bilens interiør er naturlig nok mye hentet fra BMW Z4, som er basisen for enhver Toyota Supra, men ratt og instrumenter er fra Toyota.

Det er noen som ikke liker at bilmerker samarbeider, men det å utvikle en meget god kjøreglad bakhjulstrekker sportsbil fra grunnen av ville sannsynligvis blitt så dyrt at Toyota måtte droppet hele Supra dersom det ikke var for at BMW hadde laget en kjøreglad bakhjulstrekker sportsbil i Z4 fra før, og at de to merkene kunne få til et samarbeide.

Kjekt med trådløs tilkobling av Apple CarPlay, men savner lyden fra JBL-anlegget i Premium.

Instrumenter har Toyota designet, og her er turtelleren sentral, som seg hør og bør i en sportsbil.

Når man kjører litt lange strekninger med bilen lot vi oss overraske over et ganske hyggelig forbruk på 0,61 liter på mila, på motorveien mellom Grimstad og Drammen, nå på høsten når plussgradene holder seg under 10 grader og asfalten sjelden er tørr.

Rett og slett meget akseptabelt med tanke på at man nok gjerne vil dra på langturer med denne bilen.

Denne delen av interiøret kunne man lett tenkt var i en BMW og ikke i en Toyota Supra, men her har ikke Toyota gjort noen spesielle endringer på noe som helst.

Det er vel heller ikke nødvendig ettersom det BMW har laget er av ypperlig kvalitet og med god logikk og funksjonalitet.

Når man kikker ned i bagasjerommet rett ovenfra er det en god del av det man ikke ser både på høyre og venstre side, det er faktisk hele 290 liter, noe som må kunne betegnes som mye for en sportsbil, her er også det praktiske på plass for at to personer kan reise på langtur med denne bilen.

Det er åpning inn mot kupéen, slik at man kan ha med seg noe som egentlig er litt for langt til å ha baki bagasjerommet.

Det som er litt mer subjektivt og ikke så lett målbart er hva bilen gjør med humøret til den som skal kjøre den.

Jeg tør påstå at man smiler litt ekstra etter en lang arbeidsdag på kontoret når Supra gliser mot deg med LED-lysene sine, og du vet hvor trivelig kjøreturen som ligger foran blir.

Motoren på to liter er ikke like vill og gal, ikke like bråkete og den gir ikke like mye spinn på bakhjulene ved akselerasjon som motoren på tre liter gjør.

Men når man kjører to-literen på svingete veier, merker man at vekten på bilen er lavere, og at handligen er bedre, og at det nesten er mer moro!

Ettersom motoren er mindre får man også mindre vekt framfor forhjulene, og 50/50 vektfordeling er så godt som oppnådd, det gir mye glede på svingete veier.

Hva tuningfolka i Gazoo Racing gjør med motorer skal jeg ikke påstå for mye om, men når man kjører bilen skjønner man ikke at tallene på papiret stemmer med det man opplever i virkeligheten.

Det som er bra med en litt mer levelig pris er at man kan få se flere Toyota Supra på veiene, for vi liker designet meget godt, selv om det er en del «fake pynt» i forhold til luftinntak på bilen.

Enten det er lyst eller mørkt, vått eller tørt, så er det en glede å kjøre denne bilen, og med en lavere pris vil flere kunne få muligheten til å få oppleve dette.

Biler man synes det er trist å levere tilbake, som gjør inntrykk og som har så heftige linjer at man ikke blir lei av å se på dem er det noe litt spesielt med, og Supra er en slik bil.

Den blir ikke sterkest, råest eller mest praktisk. Den er ikke spesielt stillegående på bråkete norsk asfalt i 110 km/t.

Likevel er den en drømmebil, som nå har blitt oppnåelig for mange flere.

Les flere tester hos Nybiltester