Norge hadde aldri vært en elbilnasjon uten de virkemidlene som fulgte i kjølvannet, som det å fjerne avgiftene, kjøring i kollektivfeltet og gratis passering gjennom bommene. For selv om mange selvsagt bryr seg om miljøet, bryr de aller fleste seg mer om sin personlige økonomi og hvor enkel hverdagen er.
De færreste har vært kritisk til suksessformelen som har vært brukt rundt elbiler, men nå har kostnadene blitt så store at også politikerne også har begynt å fundere om incentivene bør få leve videre. Men enn så lenge lønner det seg å kjøpe elbil for de som har muligheten til det foruten sparte drivstoffutgifter.
-->
Men en grønn omlegging av den personlige bilparken vil ikke alene nå utslippsmålene til Norge, og en av viktig del av landet vårt er kysten og havet. Og her er målet å halvere utslippene fra skipsfarten innen 2030.
Og om suksessen rundt elbiler skal overføres til havet, ja, så må det virkemidler til for å få sjøfolket over til grønnere alternativer.
Klima- og miljødepartementet ser dette, og kjører på med nye støtteordninger gjennom Enova. Her kan bedrifter innen fiskeri, havbruk og offshore få økonomisk støtte til å installere batteri og landstrømsystem i både nye og eksisterende fartøy.
– Grønn skipsfart er en prioritet for regjeringen, påpeker Erna Solberg.
‒ Med en stolt maritim tradisjon er Norge godt rustet for å ta lederskap i arbeidet med å omstille skipsfarten til en lavutslippsfremtid. Enova er et av flere viktige virkemidler regjeringen har for å støtte næringen gjennom denne omstillingen, sier statsministeren.
Klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn peker på batterielektrifisering som et viktig område for sjøfarten.
‒ Med den forenklede støtteordningen Enova lanserer i dag, fortsetter de å spille en viktig rolle i denne utviklingen og bidrar til utslippsreduksjoner fra skipsfarten, sier han.
Nå har myndighetene gjennom Enova også til nå prøvd å legge til rette for en grønnere flåte til havs, og Norge leder blant annet an i overgangen til nullutslipp i ferjetrafikken. Enova støtter for eksempel landets mest trafikkerte ferjesamband, Bastøfergen, med over 150 millioner kroner, og elektrifisering skal bidra til at det spares rundt seks millioner liter diesel i året bare mellom Horten og Moss.
‒ De siste årene har vi sett en meget positiv utvikling i klimatiltak i maritim næring, og batteri begynner så smått å få fotfeste i norske fartøy, sier Nils Kristian Nakstad i Enova.
‒ Mange fiskere, oppdrettere og offshorerederier har gått foran i elektrifiseringen, og med dette lettbeinte støttetilbudet oppfordrer vi nå resten av aktørene i disse bransjene til å følge etter, legger den administrerende direktøren til.
Og nettopp enkelt er et stikkord med den nye støtteordningen fra Enova.
Denne er kalt «Batteri i fartøy», og byr på faste og forutsigbare støttesatser og en enkel søkeprosess. Enova sier at det tar rundt et kvarter å søke, og ettersom saksbehandlingen i utgangspunktet er automatisk får man normalt svar samme dag.
I tillegg til biler og båter, er også landtransport et satsingsområde når det kommer til grønnere alternativer. Enova har samlet alle disse under et eget fond.
– Ambisjonene med Nullutslippsfondet har hele veien vært å tilby ubyråkratiske og standardiserte støtteordninger som raskt kan få opp volumet av nullutslippsløsninger i næringstransporten, så snart utviklingen i teknologiene og markedsituasjonen tillater det, sier Enova-sjefen.
‒ Nå har vi og maritim næring samarbeidet om mange batteriprosjekter, og det er erfaringene fra disse prosjektene som nå gjør det mulig for oss å tilby en automatisert støtteordning med forhåndsdefinerte støttesatser for en rekke ulike typer fartøy, melder Nakstad videre.
Det langsiktige målet til Enova rundt batterielektriske løsninger til sjøs er at nullutslippsfartøy skal bli konkurransedyktige med konvensjonell teknologi, slik at disse foretrekkes selv uten offentlig støtte.
Så hva ligger i den nye potten?
Det avhenger av hvor stort batteriet er, og hvilken type fartøyet er. En liten fiskebåt trenger åpenbart ikke et like stort batteri som et stort forsyningsskip.
En brønnbåt vil for eksempel innvilges med 9.000 kroner i støtte for hver kWh installert batterikapasitet, mens tilsvarende sats for et lite fiskefartøy er 18.000 kroner per kWh batteri.
Enova åpner for søknader enten om behovet er batteri på 100 kWh eller 2.000 kWh.
– Batterier kan lades både av dieselgeneratorene om bord og av landstrømanlegg ved kai. Med lading i land får rederiene enda større utbytte av batteriet, og det er derfor ofte lurt å installere landstrømsystem om bord når man uansett skal installere et batteri, påpeker Nakstad.
‒ Det er dessuten praktisk å ta begge disse løftene samtidig. Derfor gjør vi det mulig å få støtte til landstrømsystem i samme slengen.
Enova vil også vurdere muligheten for å utvide det forenklede tilbudet til flere typer fartøy, slik at Norge ikke lenger kun blir en elbilnasjon.
Nå skal vi også bli en elbåtnasjon.
Les også:
