Når de beste formel 1-førerne gjennom tidende kåres finner vi
alltid navn som Ayrton Senna, Michael Schumacher, Lewis Hamilton, Juan Manuel
Fangio og Alain Prost blant de øverste.

Og Niki Lauda.

Den østerrikske føreren vant VM tre ganger, men er bare
nummer seks på oversikten over de som har vunnet flest mesterskap (Schumacher topper
med 7). Likevel er han en av de største legendene.

Grunnen til det finner vi en augustdag 1976 – dagen han kunne
dødd.

Niki Lauda var som de aller fleste andre toppførerne i formel
1 oppslukt av motorsport i en tidlig alder, men ikke på samme måte som de fleste
andre. For familien likte dårlig denne interessen, og støttet på ingen måter satsingen.

Det førte til at Lauda måtte ta opp lån for å kjøpe seg en
plass i formel 2-laget March i 1971, da 22 år gammel. Det var dråpen for
familien, og de kuttet all kontakt.

Lauda var selvsagt et supertalent, så formel 2-laget lot han
raskt få kjøre i formel 1 også. Men det ble alt annet enn en suksess med en 7.
plass om beste resultat, og i 1973 tok Lauda opp nok et lån for å kjøpe seg inn
i det britiske BRM-laget.

Der gikk det noe bedre, og han noterte seg for en 5. plass i
Belgia den sesongen.

Men så skjedde det som snudde opp-ned på karrieren.

Stjernelaget Ferrari hadde herjet i formel 1 på 1950- og første
halvdel av 60-tallet, men etter John Surtees’ førertittel i 1964 stoppet det
helt opp.

Den steilende hesten var desperate etter suksess på 70-tallet,
og foran 74-sesongen jaktet de på en ny fører som skulle sørge for nettopp det.

Sportsdirektør Luca di Montezemolo hadde sett seg ut
stortalentet James Hunt, men det var et problem. Teameieren lord Hesketh ville
ikke la han gå.

Ferrari hadde også et annet navn på blokka, nemlig Niki
Lauda. Så da de fikk nei fra Hunt, gikk de til Lauda som selvsagt sa ja med en
gang.

Han debuterte med en 2. plass i det første løpet for Ferrari, og tok sin aller første formel 1-seier i sesongens 4. løp som ble kjørt i Spania. Han tok også seieren i Nederland den sesongen, og endte på 4. plass totalt.

Sesongen etter vant han fem av løpene inkludert VM-runden på
svenske Anderstorp, og det var også nok til å bli verdensmester.

Men legendestatusen kom ikke før året etter, en av de mest dramatiske
sesongene i formel 1. 1976-sesongen.

Den regjerende mesteren virket utilnærmelig, og hanket inn fire
seire og to 2. plasser på de seks første løpene. I det 7. løpet kjørt i Sverige
ble han nummer tre, men så begynte det å kladde.

Lauda måtte bryte med motortrøbbel, men han slo tilbake med seier i England i løpet etter.

Så satte formel 1 kurs for Tyskland og Nürburgring. Vi snakker
her om den fryktede Nordsløyfa på hele 22,8 kilometer, og den klart farligste
banen på kalenderen.

Det var våte forhold under løpet, og Lauda som var inne og
byttet dekk etter den 1. runden prøvde å hente inn tapt tid. Det endte med at
Laudas Ferrari dro ut i en lang venstresving, traff en skråning og ble kastet
tilbake på banen i full fyr. En konkurrent klarte akkurat å unngå bilen, men de
neste to traff den.

Alle tre førerne prøvde desperat å dra Lauda ut av det brennende vraket, og klarte det etter rundt 40 sekunder. Men Lauda pådro seg alvorlige brannskader, noe man i ettertid kunne se på det forbrente ansiktet.

Her er en bruker som har lagt ut et klipp av ulykken på Youtube.

Sportsdirektør di Montezemolo har senere sagt at han kunne
føle på legene at Lauda ikke ville overleve.

− Men han ga ikke opp, og 40 dager senere var han tilbake på
banen, sa sportsdirektøren i forbindelse med filmen «Rush» som handler om
kampen mellom Lauda og Hunt i 1976.

Ja, det skulle bli så dramatisk at Hollywood har laget en
film om det hele.

For ikke bare kom Lauda tilbake, men han tok også grepet om
VM-tittelen.

Før den siste runden i Japan trengte han bare å sikre seg
poeng (de seks første), og om Hunt som da kjørte for McLaren-Ford ikke tok
poeng var han uansett verdensmester.

Men det er mulig ulykken i Tyskland preget Lauda, for da
forholdene i Japan ble svært dårlig nektet rett og slett Lauda å kjøre videre. Han
brøt til alles overraskelse etter to runder, mens Hunt tok 3. plassen i løpet
og dermed også VM-tittelen.

Selv om Lauda fulgte opp med å vinne VM i 1977 ble aldri
forholdet til Ferrari det samme, og Lauda forlot teamet.

I 1984 kjørte han for det andre store teamet i formel 1,
McLaren, og med fem seire den sesongen tok han også sin tredje VM-tittel.

Etter en skuffende 85-sesong hvor han ikke fullførte 11(!) av løpene la han opp.

Det endte med 25 seire og 54 pallplasser på 171 starter, og altså tre VM-titler.

Lauda har i ettertid drevet tre flyselskap, og har også vært
involvert i Mercedes’ formel 1 som har regjert totalt de siste årene hvor Lewis
Hamilton har dominert stort. I 2017 signerte han en ny kontrakt med Mercedes om
å være i teamet fram til 2020.

Slik gikk det altså ikke.

Formel 1-legenden slet i fjor med en dobbel lungebetennelse,
og døde stille inn natt til mandag, 70 år gammel.