Da Opplysningsrådet for veitrafikken (OFV) ba om nominasjoner til kåringen om Norges dårligste vei, haglet det med tilbakemeldinger. Faktisk tikket det inn 1.500 nominasjoner fordelt på 250 ulike fylkesveier.
Det har altså vært et voldsomt engasjement, og nærmere 9.000 har stemt på sin «favoritt». Og til slutt sto fylkesvei 33 igjen som den store vinneren. Eller mer riktig, den store taperen.
– Dette er et kraftig signal om hvor alvorlig situasjonen på norske fylkesveier er, sier Torill Eidsheim, leder for samfunnskontakt og mobilitet i OFV.
– Folk som bruker disse veiene, har fått nok. Fylkesvei 33 illustrerer problemet. Veinettet forfaller mens regningen vokser.
Dette er en vei som går langs Mjøsa mellom Minnesund og Bjørgo, og krysser fylkesgrensen fra Akershus og over til Innlandet. Veien her er smal, bratt og rasutsatt, og den brukes både som skolevei og som omkjøringsrute når E6 stenges.
– Folk forteller om hull, steinras og partier der det knapt er plass til å møtes, sier Eidsheim.
– Når tungtrafikk og busser skal passere, må de ofte rygge eller vente i grøfta. Dette er hverdagen for folk som skal til jobb, skole eller sykehus. Veien er helt avgjørende for lokalsamfunnet, men standarden er langt unna det folk og næringsliv trenger.
Hun understreker at fylkesvei 33 bare er toppen av isfjellet.
– Engasjementet har vært enormt. Vi kunne hatt 100 finalister. Dette er et tydelig signal fra folk som kjører på disse veiene hver dag. De ser konsekvensene av gradvis økende forfall og et system som ikke virker, sier hun.
OFV sier at dagens system faktisk forsterker forfallet, noe en rapport fra Vista Analyse som de bestilte viser. For grunnen til at fylkesveiene forfaller er ikke kun fordi det mangler penger, men fordi systemet er rigget feil.
For fylkene bruker stadig mer av budsjettene sine på vei, i noen fylker opp mot 18 prosent mer enn i 2018, men pengene strekker ikke til.
På samme tid har investeringene blitt mer avhengige av «særtilskudd» og politiske engangsløsninger. Det gjør at fylker som lar veiene forfalle, får mer penger, mens de som prioriterer jevnlig vedlikehold, risikerer å få mindre, hevder OFV.
– Det gir lite forutsigbarhet og gjør det vanskelig å planlegge langsiktig. Mange fylker har ikke nok penger til vedlikehold og investering i nye veier der det trengs, sier Eidsheim.
OFV sier at et regjeringsoppnevnt ekspertutvalg som i 2022 gikk gjennom inntektssystemet for kommuner og fylker, advarte mot denne effekten og foreslo en ny modell – uten at det er blitt fulgt opp.
Kåringen av Norges dårligste vei er timet inn mot statsbudsjettet for 2026, som legges fram 15. oktober. OFV at regjeringen og Stortinget vil ta grep, og foreslår tre konkrete tiltak for å snu utviklingen, i tråd med ekspertutvalgets råd:
En ny inntektsmodell som fordeler midler etter faste og rettferdige kriterier, ikke etter hvor stort etterslep man har latt bygge seg opp.
En styrket rentekompensasjonsordning som gir fylkene rom for oppgraderinger uten å måtte kutte i andre tjenester.
Større og målrettede øremerkede midler til ras- og skredsikring, fordi behovene varierer sterkt mellom fylkene.
I en OFV-rapport slås det fast at fylkesveiene utgjør nesten halvparten av veinettet i Norge, og at 4 av 10 har dårlig standard. Mange mangler fast dekke, og flere strekninger er så smale og slitte at det går ut over både framkommelighet og sikkerhet.
Og det er en lang vei å kjøre. Statens vegvesen har anslått vedlikeholdsetterslepet til nærmere 100 milliarder kroner, men regjeringen har kun satt av en halv milliard i øremerkede midler i inneværende statsbudsjett.
Fylkeskommunene får også tildelt frie midler, men disse skal dekke hele ansvarsområdet, opplyser OFV.
– Fylkene står i en umulig skvis, sier Eidsheim.
– Pengene strekker ikke til, og systemet gjør oppgaven verre. Men den utfordrende situasjonen kan løses hvis finansieringen endres på en klok måte. Det handler ikke bare om mer penger til å tette hull i asfalten, men om at vi som samfunn tar tak i de store, underliggende problemene.
Bakgrunn:
Kåringen av Norges dårligste fylkesvei er en del OFV’s initiativ Norgesveier.no, der folk siden juni har kunnet nominere fylkesveier i sitt nærområde. Over 1500 nominasjoner kom inn fra hele landet, fordelt på om lag 250 ulike fylkesveier, og nesten 9.000 personer deltok i avstemningen.
Les også:
