Om man noen gang skal sette betegnelsen «fascinerende» på en kirkegård må det bli bilkirkegården i Båstnäs. Den som er blitt litt av en turistattraksjon. Se bildegalleri nederst i saken.
Allerede før du kommer til bilkirkegården, for det er det biloppsamlingsplassen rett over svenskegrensen er, merker du at dette er noe spesielt.
Det er faktisk noen hus er her, mens de fleste har fått den samme skjebne som de rustne bilene ‒ de er nemlig forlatte og forsmådd av sine tidligere eiere.
Vi er på en plass der bilene dør, og hvor lokalbefolkningen har forsvunnet. Det har blitt en kulturell møteplass som faktisk er den eneste av sitt slag i hele Nord-Europa. En unik «bil-himmel».
Vi får gå i fred på vinteren, men det er noe helt annet på sommerstid. Bilvrakene som hviler her har blitt en turistattraksjon for nostalgiske bilinteresserte og fotografglade amatører på jakt etter unike motiv.
Nå er altså bilkirkegården blitt et yndet turistmål og fotoobjekt. Det er laget flere fotobøker og mange fotointeresserte kommer tilbake med jevne mellomrom.
Å vandre rundt her i stillhet blant rustne biler i alle farger gir en nostalgisk følelse. Blant trærne finnes det mosegrodde tyske Mercedes, engelske Morris, Scania og modeller vi ikke aner merket på. De kan gå under fellesbetegnelsen «rusthauger».
Men det er flotte rusthauger. For det slår oss hvor flotte de var i all sin enkelhet, og at dagens biler på mange måter har mistet sin sjel gjennom masseproduksjon og den moderne effektiviseringen.