I bilens vugge, rundt år 1900, handlet det kanskje ikke som mange tror kun om biler med forbrenningsmotorer. Det var tre teknologier som kjempet desperat for å få overtaket, hvor en kjempet en relativt håpløs kamp.
Lenge før Karl Benz tok patent på den første automobilen i 1886 hadde dampdrevne biler inntatt verden. Den første ble laget av en franskmann helt tilbake i 1769, men ikke tro dette var den første ideen om en bil.
-->
For også den mest klarsynte personen verden har sett, Leonardo da Vinci, hadde skisser som forestilte en slags bil. Denne var drevet at et par fjærer som måtte strammes før kjøreturen, så den skulle altså kjøre av seg selv.
Mange anser også denne for å være verdens første robot, ettersom da Vinci tegnet inn et system som gjorde at man kunne programmere den til å svinge automatisk etter en viss distanse.
Den første kommersielle dampmotoren ble laget i 1712, og fikk regjere alene i drøyt 100 år.
Men så dukket batteriene opp, og en gang mellom 1832 og 1839 utviklet skotten Robert Anderson historiens første elbil ‒ en ombygd hestevogn med ikke-oppladbare blybatterier.
På 1860-tallet løste man utfordringen med å lade opp batteriene, noe som selvsagt åpnet nye dører for elbilene ‒ som begynte å komme for fullt utover 1880-tallet.
Da mannen som sto bak Porsche, den geniale Ferdinand Porsche, lagde sin første bil i 1898, var dette faktisk en elbil.
Men da var forbrenningsmotoren for lengst funnet opp. Det skjedde rundt 1860, og tyske Nicolaus Otto fulgte opp med den første moderne lukkede forbrenningsmotoren i 1876.
Så dampmotoren var mer eller mindre dødsdømt i 1900, selv om den da var blitt relativt sofistikert og utbredt. Den nøt også stor suksess ved for eksempel å drive fram store transportmidler som tog, men ingeniørene på den tiden innså raskt at dampkraft var mindre praktisk for bruk i motordrevne biler.
Kampen sto altså mellom forbrenning og elektrisitet, og denne kampen var også avgjort på forhånd.
Vekt var et stort problem. For eksempel veide de elbilene som Porsche utviklet langt over to tonn, og det måtte gedigne batteripakker til for å få elbilene til å rulle bare noen mil.
Det var et håpløst prosjekt, så rekkevidde kombinert med svært så begrensede muligheter for å få ladet batteriene var noen skikkelige festdempere.
Da Henry Ford kom med sin rimelige og masseproduserte T-Ford, motorveiene bredte seg mellom byene og bensinstasjonene poppet opp, var det dødsstøtet for elbilene.
Men det er ikke rart at Charles Rolls så potensialet i elbiler. Elektrisk kraft kommer umiddelbart og trenger ikke å bygge opp et dreiemoment som forbrenningsmotorer, den er stille og det er ikke noen eksosgasser.
Men allerede den gang var det altså snakk om rekkevidde og lading. Har vi hørt det før?
Så det skulle ta godt over 100 år før spådommen til en av de to grunnleggerne av Rolls-Royce om elbiler slo til, og mer enn 120 år før Rolls-Royce selv kastet seg på bølgen.
‒ I april 1900 kom vår grunnlegger, Charles Rolls, med en profeti om elektrifisering av biler. 120 år senere lovet jeg at vi ville bringe den første helelektriske Rolls-Royce på markedet i løpet av det nåværende tiåret, sier dagens sjef, Torsten Müller-Ötvös.
‒ Og akkurat nå starter vi på et historisk løfte om å lage den første, super-luksusbilen. Dette vil skje raskere enn mange trodde var mulig, gjennom ferdighetene, ekspertisen, visjonen og engasjementet til våre ingeniører, designere og spesialister hos Home of Rolls-Royce.
Inspirasjonen finner de hos Rolls, som her kjører sin elektriske bil:
Dagens RR hopper like godt over mellomleddet som ladehybrider er, og går rett fra forbrenningsmotorer over til rene elbiler.
Den første elbilen til Rolls-Royce skal hete Spectre, og skal komme i 2023. Det er stort sett det vi vet om bilen, for britene har foreløpig vært svært så sparsomme med opplysninger.
Men vi har iallfall et bilde av denne hvor designet er skjult av kamuflasjedesign:
At den doble R’ern har en elektrisk arv å ta vare på er altså utvilsomt.
Charles Rolls spådde elbilens suksess tilbake i 1900, og han visste hva det handlet om.
Bare ni år gammel rigget han opp en elektrisk bjelle mellom soverommet og stallen, og siden fikk han også ansvaret for å overvåke jobben med å installere strøm i tjenesteboligene.
Han var også svært opptatt av automobiler.
I 1896, 18 år gammel, reiste han like godt til Paris og kjøpte sin første bil, en 3¾ hk Peugeot Phaeton.
To år senere, under ingeniørstudier ved Cambridge, gikk han til anskaffelse av sin eneste elbil, en amerikanskprodusert bil kalt The Columbia Electric Carriage.
To år senere kom han med det berømte elbil-sitatet under et intervju publisert i The Motor-Car Journal i april 1900, og de kunne like gjerne vært sagt hundre år senere:
«Elbilen er helt lydløs og ren. Det er ingen lukt eller vibrasjon, og slike bør virkelig komme til nytte om det bygges faste ladestasjoner. Men foreløpig er de ikke veldig brukbare, og slik vil det være i hvert fall i mange år framover».
Faktisk bidro Rolls selv til når det kom til lade-utfordringen. Han tilbydde nemlig en ladestasjon i bilutstillingslokalet i Fulham-distriktet i London, hvor både private og leiebare elektriske Broughams raste rundt.
I 1904 inngikk Charles Rolls en avtale om å bli agent for elbilen Contal Electromobile, men så møtte han på en kar ved navn Henry Royce. Da han så hva Royce kjørte, kansellerte han den avtalen.
Henry Royce, født i 1863, var faktisk en av verdens første elektriske ingeniører.
I 1881 begynte han i kraftselskap og tok kveldskurs i elektrisitet, og var åpenbart et geni. For selv om han kun hadde ett års skolegang som barn, steg han rekordfort i gradene.
Som 19-åring ble han flyttet til et datterselskap og ansatt som sjefselektriker, og norske Liverpool- og Everton-fans kan sende han en takk for gate- og teaterbelysning i Liverpool ‒ den hadde nemlig Henry Royce ansvaret for.
Selskapet gikk konkurs etter to år, og Royce etablerte da like godt sitt eget firma.
De laget i utgangspunktet små elektriske apparater som dørklokker, lamper, sikringer og brytere, men ble raskt utvidet til større og mer komplekse enheter som dynamoer, elektriske motorer og vinsjer.
I 1902 leverte Royce elektriske motorer til Pritchett & Gold, en London-basert batteriprodusent som også hadde begynt å bygge elektriske biler.
Selv om Royce aldri bygde eller eide en elektrisk bil, skapte han forbrenningsmotorer som leverte kjøreopplevelsen vi forbinder med elektrisk fremdrift i dag ‒ uanstrengt dreiemoment, ganske så stille i bilen og følelsen av et kontinuerlig, kraftig skyv.
En tredje person med en særdeles interessant elektrisk historie spilte også en viktig del av det som skulle bli kanskje verdens mest luksuriøse bilmerke, Rolls-Royce.
For det var en mann ved navn Henry Edmunds som sørget for at Rolls og Royce traff hverandre. Det skjedde på et hotell i Manchester 4. mai 1904, og de berømte ordene er følgende:
«Mr. Royce, kan jeg introdusere deg for Charles Rolls».
Edmunds hadde vært sjefingeniør i et selskap Royce hadde vært innom, og hadde et par særs imponerende venner: Joseph Swan, oppfinneren av glødelampen, og selveste Thomas Edison, oppfinneren av alt mulig.
Edmunds var selv på plass til stede under både verdens første vellykkede lydopptaket og telefonsamtale, og var en forkjemper for elektrisitet.
Det var også Charles Rolls, som altså mente elbiler var framtiden og satte også opp en ladestasjon for å bidra til elektrifiseringen.
Og hvem vet, hadde ikke Rolls omkommet i en flyulykke bare 32 år gammel i 1910, så hadde kanskje ikke Rolls-Royce trengt å vente til 119 år før den aller første elbilen var på markedet?
Men som det kjente ordtaket sier; bedre sent enn aldri!
Les også:
