Bransjen reagerer på kraftig avgiftsøkning for ladehybrider
Mens privat kjøp av nye elbiler fredes, skal den nye regjeringen ta igjen tapte bilavgifter med å melke de som går for den klimavennlige mellomløsningen ‒ ladehybrider.
Den avgåtte Solberg-regjeringen takket for seg med å foreslå nye avgiftsgrenser for ladehybridene. Dette er en klimavennlig mellomløsning som åpner både for lang rekkevidde, miljøvennlig hverdagsturer og rask drivstoff-fylling.
Volvo har for eksempel tidligere analysert bruken av 13.450 norske ladehybrider for å se hvor mye kjøres på ren elektrisitet. Analysen viste at nesten halvparten av kjørestrekningen ble kjørt på ren elektrisitet – altså helt utslippsfri.
Og den gode nyheten er at ladehybridene stadig blir mer miljøvennlige, for der tidligere den «vanlige» elektriske rekkevidde lå på rundt 50 kilometer er det nå ganske så vanlig med over 70 kilometer med elektrisk rekkevidde.
Volvo er et godt eksempel på denne utviklingen, for de har nylig oppdatert den hybride løsningen for flere av sine modeller.
S60 går blant annet fra 59 kilometer til 91 kilometer elektrisk rekkevidde, V90 går fra 56 km til 87 km, V60 går fra 55 km til 88 km, XC60 går fra 53 km til 79 km og XC90 går fra 50 km til 68 km.
Dermed vil Volvos ladehybrid-førere kjøre enda mer ved kun bruk av elektrisk kraft, og bilene vil altså fungere som rene elbiler i enda større grad.
Her en ladbar Volvo XC60:
Men de som vil gå for denne mellomløsningen ville altså den avgåtte Solberg-regjeringen straffe ved å øke avgiftene, og den nye Støre-regjeringen viderefører dette forslaget. De lar kraftige avgiftsøkninger på ladbare hybrider bli stående i sitt budsjettforslag.
De nye avgiftene skal gjelde fra januar av, og en samlet bilbransje ber nå Stortinget gjøre noe med dette.
Både NAF med sine med nærmere 500.000 medlemmer, Bilimportørene Landsforening (BIL) og Norges Bilbransjeforbund (NBF) mener dette er en lite forutsigbar politikk, og ber at avgiftsøkningen blir utsatt.
‒ Dette må Stortinget gjøre om på, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF.
‒ Folk som har bestilt en ladbar hybrid i høst og som får den levert over nyttår får med dette forslaget en kraftig avgifts-smell. Det dreier seg om mellom 40.000 og 80.000 kroner per bil, og det gjelder 10-15.000 biler.
Statsbudsjettet skal nå forhandles i Stortinget, hvor stortingsgruppene til Ap, Sp og SV skal bli enige for å skape et flertall.
‒ Vi forstår at disse avgiftene kommer, men det må være en viss forutsigbarhet for både kjøpere og selgere, sier Erik Andresen, administrerende direktør i BIL.
Han mener altså at det å påføre så store avgifter på så kort varsel på så mange folk, er det stikk motsatte av forutsigbarhet. Og får støtte hos NBF.
‒ Dette kan ikke bli stående, sier Stig Morten Nilsen, administrerende direktør i NBF.
‒ Stortinget må som minste krav utsette disse økningene et halvt år, av hensyn til forbrukerne og bransje, sier han.
Også Norsk elbilforening reagerer på statsbudsjettet, men de er glade for at bilfolket nå skal presses over på elbiler ved å øke avgiftene på andre biltyper.
De er også fornøyd med at det blir fortsatt momsfritak på private elbiler, men reagerer på at rabatten for elbiler i firmabilbeskatningen på 40 prosent oppheves.
For det er nemlig slik at nærmere halvparten av nybilene registreres av næringer, og dermed frykter de at registreringer av nye elbiler vil falle.
– Det er uforståelig at det eneste nye grepet i elbilpolitikken er å fjerne elbilfordelene i firmabilbeskatningen, sier generalsekretær i Elbilforeningen Christina Bu.
‒ Elbilforeningen har lenge minnet om at elbilsalget blant privatpersoner går så det suser, men at det går my tregere for nullutslippsbiler i leasing- og firmabilmarkedet. Det kan ikke være sånn at det er bedrifter som skal ødelegge for målet om 100 prosent utslippsfritt nybilsalg i 2025, gjennom at de velger fossilbil.
Forslaget til statsbudsjettet viderefører også en innføring av en omregistreringsavgift på brukte elbiler på opptil 6.600 kroner, samt at bensin og diesel blir 15-16 øre dyrere per liter.
Den nye regjeringen vil heller ikke støtte kollektivtransporten som har slitt grunnet korona-pandemien, og her har politikerne selv bedt folk unngå å ta kollektivtransport om de hadde muligheten til det.
‒ Vi er svært overrasket over at regjeringen i praksis sier at kollektivselskapene må klare seg selv, i en krevende omstillingsfase etter pandemien, sier Skjøstad hos NAF.
‒ Dette betyr fare for kraftige kutt i kollektivtilbudet, og dermed mer bilkø inn mot de store byene. Det er en brutal melding å gi til vanlige folk og reisende som er avhengig av kollektivtrafikken.
Les også:
