Jeg ble med Ford Norge til Norefjell og kjørte både Ford
Ranger Raptor og Wildtrack i alpinbakkene der, og fikk oppleve en helt ekstrem
fremkommelighet i fantastiske omgivelser!

En liten filmsnutt på ett minutt fra Ford Norge som viser
litt av det vi opplevde med Ford Ranger Raptor på Norefjell, og det kommer en
egen video lenger ned i saken.

https://youtu.be/v7eESaNzZ3Y

Turen med Ford Norge til Norefjell startet på Røhne Selmer i
Asker.

Her var det satt fram mange ulike biler fra Ford som vi
kunne bytte på å prøve på veien opp.

Dette var med andre ord ikke kun en tur med Ford Ranger, men
en slags karavane for å få hilse på mange forskjellige biler.

Jeg kjørte blant annet Ford Focus ST, en herlig og sprek
familiebil med 280 hk som virkelig får fram gliset hos meg, også på svingete
norske veier! Har testet den på svingete fjellveier i Nice før, men det var
minst like moro å kjøre den i Norge!

Vi kjørte opp Eggedal, og innom «Haven» til maleren
«Skredsvik» der vi hadde lunsj og så på litt malerier og kunstnerboligen.

Den hvite nærmest på bildet over, rød og blå er Ranger
Raptor, oransje er Wildtrack og den hvite litt lenger bort i bildet er en
Limited. Wildtrack er utstyrsnivået som er nærmest Raptor, og Limited er hakket
under Wildtrack. XLT som er hakket under Limited hadde vi ikke med på turen.

Prismessig starter Ford Ranger XLT som rapcab (mindre plass
bak forsetene, og halv bakdør) på 414.900 kroner om du går inn på Ford sine
nettsider for å bygge bilen. 509.900 for Wildtrack som rapcab.

Den hvite Limited du ser på bildet over her er en double cab,
som teknisk sett har plass til bakseter, men som på grunn av avgiftsnivået i
Norge ikke har bakseter.

Raptor får man bare som double cab, og den starter i
bilbyggeren på 687.900 kroner.

XLT, Limited og WildTrack er lettere enn Raptor, og får
dermed både høyere nyttelast på planet, opp til 1.220 kg, og helt opp til 3.500
kg på hengerfestet.

Raptor har 640 kg nyttelast på planet, og 2.500 kg på
hengerfestet.

En stor fordel med Raptor er at den også bak har
spiralfjærer, og at den er mer solid bygget.

Den kan garantert takle å hoppe sin egen høyde med tanke på
bil/fjæringer, og er med andre ord ganske så ekstremt solid bygget.

Vadedybden er 85 cm for Raptor og 80 cm for de andre
variantene av Ranger.

Dekkene fra BF Goodrich er spesialdesignet for Raptor for å
gi optimal fremkommelighet, og har et ganske mye mer markant mønster enn de
andre Rangerne, men det er også dette man merker mest til på motorvei/landevei
på en bil som ellers har en ganske forbausende god komfort.

Jeg skal innrømme at jeg selv plukket dette strået og la det
på dekket som «pynt», for vi var i all hovedsak på alpinanleggets grusveier som
de bruker for vedlikehold og oppsyn av snøkanonanlegget og dreneringsgrøfter.

På bildet over her ser man det grove mønsteret i dekkene på
Raptoren ganske så godt, og det mønsteret er kjekt å ha i de litt ekstra
vanskelige situasjonene.

Veien opp alpinbakkens skitrekk er alt annet enn enkle, og
man trenger god redskap for å komme opp.

Nede ved vannet er Norefjell Ski og Spa, og langt der bak i
horisonten er det Gaustatoppen som rager noe høyt opp med sin noe flate form på
toppen.

I filmen kan du «bli med på turene opp og ned alpinbakken»,
og få med litt av den opplevelsen.

Jeg hadde gledet meg til denne turen, men hadde ikke klart å
se for meg at det kunne bli en såpass stor naturopplevelse fra bil som dette
var! Helt enorm utsikt der oppe!

Forstår veldig godt de som trives her på vinteren, for det
var virkelig knallfint her!

Jeg merket svært stor forskjell på fjærene på Wildtrack og
Raptor. Begge har en svært god fremkommelighet, men Raptorens heftigere
fjæringer gjør en krevende tur mye mer komfortabel og overbevisende.

Her står jeg på Raptorens stigtrinn, og det er null problem
selv om jeg er stor og tung, for det er som resten av denne bilen særdeles
solid laget. Stigtrinnet på de andre Rangerne ville jeg vel ikke stått like mye
på, selv om de kanskje tåler min vekt, så føles det litt mindre solid.

Har du jobb med å vedlikeholde snøkanoner, eller må ut på
traktorveier eller andre stier som knapt nok er farbare er det liten tvil om at
Raptoren er et trygt valg med tanke på fremkommelighet.

Her har du H2 for landeveien, H4 for firehjulstrekk med
fart, 4L for å få lavserien i det 10-trinns automatiske giret, og du kan låse
diffen for de ekstra krevende situasjonene der du tror du har «satt deg fast».
Det har du som regel ikke gjort med en Raptor.

Instruktørene mente at man kan sette seg fast i «nok gjørme»
‒ men ellers kommer man seg stort sett fram over alt.

Dette er inne i en Wildtrack, noe man kan se på de oransje
sømmene, men knapper og brytere er nesten som i en Raptor. Raptoren har hendler
bakom rattet og ikke girskiftknapp på automatgiret, men ellers er det meste
likt her.

Til venstre for girspaken ser du vribryteren som du kan
bruke for å velge 2H, 4H og 4L – vi som kjører «vanlige biler for landevei»
kjører normalt i 2H, altså helt vanlig normal høygirserie med tohjulsdrift. Men
vi tenker ikke så mye over saken ettersom vi ikke kan velge noe annet.

Knappene ovenfor girspaken er for å låse diff og en del
flere andre funksjoner også.

Ikke ladeplate til mobilen, men 2x 12V og 2x USB gir bra med
lademuligheter.

Det er første gang jeg har beveget meg med bil oppe ved
skiheisers slutt, og om jeg får oppleve noe lignende igjen er jeg ikke sikker
på, men dette var helt klart en stor opplevelse!

Den grushaugen til høyre på bildet over her kjørte vi også
opp på, bare for å få testet fremkommeligheten på svært bratt grusbakke.

Bakken ned igjen var enda litt brattere, og jeg testet meg
opp den med L4 og diff og kom opp uten problemer.

Helt tullete bratt, men du verden så moro!

Det som kommer seg opp en alpinbakke må nødvendigvis ned
igjen også, og hva er vel da mer naturlig enn å velge svartløypa ned igjen? Her
var det i grunnen ganske deilig med Hill Descent Control, og man kommer seg
ned, meter for meter, trygt og greit selv om det virker helt usannsynlig.

Setene i Raptor er dekket av alcantara og skinn, er
komfortable og har god sidestøtte. Stilige er de også.

Legg også merke til det røde merket på rattet, noe som
gjerne er forbeholdt ytelses-biler.

Interiøret er solid og røft og man ser også her at denne
bilen tåler en støyt. For de som elsker det mer elegante interiørdesign kan nok
dette oppleves noe for røft, men med tanke på bilens hovedegenskaper blir det
helt rett med røft interiør også.

Lasteplanet er enda større på en rapcab enn på en Double Cab,
så Raptorens plan er ikke det største.

Det man derimot får i en Double Cab er rikelig med plass i
førerhuset – ettersom det i utgangspunktet er plass til bakseter her. Det kan
man se på videoen der bilen jeg lånte av Arendal Auto hadde baksetet løst baki
kabinen, det ser jo nesten ut som om det er montert, men det er det ikke.

Føles 213 hk og 500NM fra en 2-liters dieselmotor som performance på motorvei?

Her må jeg nok svare nei, det føles som greit, ikke som
performance. Det som er mest performance med denne bilen er fremkommeligheten
og de heftige fjæringene som bilen har.

På tross av det grove mønsteret i dekkene klarer likevel
bilen å levere solid på komfort, men om komfort er det du er på jakt etter er
den nok vel så god med dekkene som de andre Rangerne leveres med.

Du klatrer opp og inn i en Ranger, enten det er en Raptor
eller en annen variant av Ranger. Det er en finurlig miks av kult og
småkronglete, og bør helt klart testes ut før man «løper og kjøper».

Det er montert meget solide håndtak på innsiden av bilen som
man kan bruke for å komme seg enklest mulig inn i den.

Det er en god del som velger Raptor, og de vet nok selv best
hva de er på jakt etter.

Mitt hovedinntrykk er at den leverer en enormt god
fremkommelighet, mange praktiske egenskaper for de som trenger en solid
arbeidsbil, et tøft design utenpå og inni, og en skikkelig solid dose komfort
på alle underlag.

Om du ikke går for en Raptor er også de andre variantene av
Ranger solide arbeidsjern som kan frakte og trekke mer enn Raptoren kan.

Les flere saker hos nybiltester