Opel Astra Sports Tourer Electric er 4,642 meter lang og 1,860 meter bred. Batteriet er på 54 kWh brutto, hvorav 51,5 kWh er tilgjengelige til bruk.
Dette skal sørge for en WLTP-rekkevidde på 413 kilometer, og bilen kan lades en relativt beskjeden hastighet på 100 kW.
Opel Astra Sports Tourer har samme startpris som kombi-utgaven, altså 399.900 kroner. Kombi-utgaven er nærmest nøyaktig lik stasjonsvognen, bare kortere og mindre praktisk for noen – med andre ord så tror vi nok at de fleste velger denne da du på mange måter får mer for pengene her.
Pressebilen har fått noe utstyr, og det gjør at sluttsummen ender på 411.600 kroner. Av utstyr som vi kanskje ville valgt er metallic-lakk (6.500 kroner), oppgraderte seter (7.900 kroner) og elektrisk bakluke (4.500 kroner).
Testbilen har også avtagbart transportfeste som koster 6.500 kroner, her er begrensningen 80 kilo på kula, med andre ord så må hengeren bli stående igjen på Ikea.
Innvendig fortsetter det moderne utrykket, med to relativt store skjermer i en bueformet løsning. En del hardplast og pianolakk, men positivt at man har fysiske knapper til det mest essensielle.
Programvaren fremstår naturlig nok veldig lik det du finner i andre biler i denne gruppen, og fremstår dessverre noe utdatert.
Navigasjonssystemet er ikke det mest sofistikerte og mangler dessverre visning av batteriprosent ved ankomst destinasjonen din.
Førerstolen er bare delvis elektrisk justerbar – dessverre uten minne. Sitteputen kan forlenges manuelt på førersiden, mens du på passasjersiden på ta til takke med et helt manuelt sete uten mulighet til forlenging av sitteputen.
Setene er AGR-sertifiserte og byr på relativt god komfort.
Rattet justeres også manuelt, og både seter og ratt har mulighet for oppvarming.
Baksetene oppleves trange. Bak meg selv får jeg helt grei plass til knærne, men lårstøtten er begrenset på grunn av at jeg ikke får føttene under stolen foran.
Setene oppleves også noe smale, så man skal være veldig glad i de man har ved siden av, spesielt dersom man er tre.
Ikke flatt gulv, og ingen egen klimasone, men du har et par luftedyser og en USB-C som man får krangle om etterhvert som telefonene går tom for strøm.
To koppholdere i armlenet bak, og Isofix finner du på yttersetene.
Det er fort gjort å bli litt lurt av designet på bilen da den ser større ut enn den er. Tesla Model 3 er faktisk 8 centimeter lengre, og det gjør underverker på plassen i baksetene.
Den relativt beskjedne plassen i baksetene gjør utslag på bagasjerommet, her er det tydelig prioritert plass til bagasje fremfor komfort for baksetepassasjerer.
Volumet varierer fra 516 liter med baksetene oppe til 1.553 liter med setene felt ned. Baksetene har for øvrig en 40/20/40-løsning og kan legges ned via egne hendler i bagasjerommet.
Som ekstrautstyr så har man også her mulighet for et sikringsnett, med festepunkter både bak baksetene og bak forsetene.
Elektrisk bakluke er heller ikke standard, men heldigvis på listen over ekstrautstyr.
Som tidligere nevnt, ingen mulighet for hengerfeste, men du kan ha 80 kilo på taket.
Opel Astra Sports Tourer byr ikke på noe særlig kjøreglede eller sportslighet, i likhet med alle andre biler bygget på samme plattform. Derimot er bilen komfortabel og har et behagelig støynivå og gode hjelpesystemer.
Den adaptive cruisekontrollen gjør en god jobb, og til og med selvstyringen fungerer bra – riktignok kun på veier med god veimerking.
Lydanlegget i bilen er ikke mye å skryte av, og betjeningen av radioen er noe knotete.
Bilen er utstyrt med LED Matrix-lys, med 84 elementer i hver lykt. Overraskende gode lys som gjør en god jobb med å maskere ut trafikken rundt deg.
Som hos de fleste andre er det heller ikke her lyktespylere, som spesielt er en utfordring på denne årstiden.
Da vi dro ut på landeveisteten vår skinte endelig vårsolen over Sørlandet. Runden er på 205 kilometer og starter i Grimstad. Turen går så til Froland, før den sniker seg via Hynnekleiv og opp til Evje. Deretter kjører vi nedover mot Mosby og sørlandsparken, før vi ender opp på samme sted i Grimstad.
Temperaturene denne dagen lå mellom +3 og +6 grader, og for første gang siden høsten var det endelig tørre veier hele veien. Perfekte forhold var det riktignok ikke da det blåste en hel del.
Som tidligere nevnt så har Opel Astra Sports Tourer Electric en WLTP-rekkevidde på 413 kilometer, men denne rekkevidden har krympet bittelitt, og er på 406 kilometer på pressebilen og dette er på grunn av det ekstrautstyret man her har.
Beregnet rekkevidde denne dagen havnet på 360 kilometer med et forbruk på 14,3 kWh/100 kilometer. Gode tall med tanke på hvor nær man er WLTP-rekkevidden, og forbruket viser at man her har med en drivlinje og bil som er effektiv.
Testbilen er for øvrig utstyrt med Nokian Hakkapeliitta R5 i dimensjon 225/45-18 foran og bak.
50/50-testen vår er en tøffere test da vi her også inkluderer omtrent 50 prosent med motorvei, med fartsgrense på 100 km/t.
Da vi kjørte denne runden med Astra Sports Tourer Electric lå temperaturene mellom +4 og +5 grader, det var tørre veier, men en voldsom vind som selvfølgelig blåste rett imot på motorveien.
Beregnet rekkevidde havnet på 350 kilometer med et forbruk på 15,6 kWh/100 kilometer. Rekkevidden er med andre ord helt opp mot hva som er lovet, selv om vi gjerne skulle sett at man hadde et noe større batteri som tok bilen litt lengre.
Opel oppgir at du skal kunne lade til 80 prosent på 26 minutter. Dessverre så har ikke Astra Electric noen form for oppvarming av batteriet, så her gjelder det å kjøre en stund før man lader, spesielt om vinteren da det å få skikkelig varme i batteriene til tider er krevende.
Da vi gjennomførte ladetesten vår hadde vi kjørt fra Lørenskog til Sørlandet. Lange partier med motorveikjøring hjelper på for å få opp temperaturen i batteriene, samt at utetemperaturen varierte mellom +4 og +7 grader i nydelig vårsol.
Da vi plugget i spratt hastigheten sakte, men sikkert opp til 108 kW. Deretter daler hastigheten i jevne intervaller, og vi var kommet til 80 prosent da klokken bikket 29 minutter. Absolutt innenfor hva som blir lovet fra Opel, men vi har ladet flere ganger da batteriet ikke har hatt like god varme, og da er du dessverre ikke i nærheten av å oppnå samme resultater.
Ladehastigheten ser du dessverre ikke i bilen, her har du bare en snodig km/time visning – en visning som vi hadde håpet var historie for lengst da den ikke er særlig nyttig.
Elektriske stasjonsvogner kommer det fler og fler av framover, og Opel er relativt tidlig ute. Det kan gjøre at man får en liten boost i salgstallene, for ikke alle trenger en SUV, og muligens ser vi et skifte hvor folk igjen vender øynene mot de litt mindre bilene.
Vi skulle gjerne sett at plassen innvendig var litt bedre her da stort bagasjerom er en mager trøst når baksetene er så trange som de er.
Mangel på hengerfeste vil kanskje gjøre at noen velger å se bort fra denne og det er synd.
Langt fra noen sportslig opplevelse, men ønsker du en relativt behagelig bil som tar deg komfortabelt fra A til B uten den største kjøregleden så kan dette fort være bilen for deg.
Les flere tester hos Nybiltester
Les også:
- Smart #3 Barbus – Coupé SUV
- Vi har testet Hyundai Ioniq 6 Long Range RWD & AWD
- Vi tester råskinnet Mercedes-AMG EQE 53 4Matic+
- Test av Tesla Model X Plaid og Tesla Model X Dual Motor
