‒ Sp overser Distrikts-Norge

Krav om rimeligere drivstoff og en utbedring av veiene blir ifølge NAF oversett av distriktspartiet Sp.


‒ To av tre velgere i distriktene krever kutt i drivstoffavgiftene. Annenhver velger i distriktene mener veiene er for dårlig vedlikeholdt. Men regjeringen gir absolutt ingen signaler i budsjettet om at de tar kravene fra distriktene på alvor.

Pressesjef Ingunn Handagard i NAF er provosert, og det på vegne av Distrikts-Norge. For en Norstat-undersøkelse tatt opp i august og september viser altså at svært mange i distriktene ber om hjelp for å få lavere drivstoffutgifter og bedre veier.

For etter at undersøkelsen ble tatt opp har også regjeringspartiene Ap og Sp kommet med sitt forslag til statsbudsjett, og der er det ingen hjelp å få. Handagard mener at budsjettforslag mangler tiltak som er viktig for folk i distriktene, og at disse blir oversett.

‒ Det er utrolig at sakene som er viktig for folk i distriktene ikke prioriteres i et Sp-budsjett, sier Handagard.

‒ Regjeringen starter ikke den lovede satsningen på vedlikehold av veiene i dette budsjettet, og de kommer ikke med kutt i drivstoffavgifter.

Det som gjør budsjettforslaget spesielt oppsiktsvekkende er at Sp før valget gikk ut og lovet en drivstoffpris som ikke skulle overstige 20 kroner. De lovte også kutt i avgifter som vanlige folk er opptatt av.

I stedet går det motsatt vei.

Prisene på drivstoff har faktisk nærmet seg 30 kroner i støytene, og de knaller til med nye avgifter for bilene ‒ noe svært mange er opptatt av. Så i tid hvor de fleste myndigheter nå prøver å hjelpe til med overgangen til mer miljøvennlige nye biler, kommer regjeringen med forslag som vil bremse nybilsalget.

Resultatet av dette vil bli at færre bytter ut sine mer forurensende gamle biler.

‒ I stedet beholder de avgiftene på drivstoff, og skrur opp kjøpsavgiftene på både nye og brukte elbiler. NAF har regnet ut at med regjeringens forslag til avgifter kan enkelte modeller bli opp til 100.000 kroner dyrere fra nyttår, om regjeringens avgiftsopplegg går gjennom, sier Handagard.

‒ I praksis må folk nå velge mellom å beholde en dieselbil som er dyr i drift, eller å bytte den ut med en bil som blir mange titusen kroner dyrere fra nyttår.

Spørreundersøkelsen viste at hele 66 prosent av de i de minst sentrale kommunene ba om kutt i drivstoffavgiftene.

‒ Vi har etterlyst to grep som vil lette drivstoffpresset for folk i distriktene: Det ene er å kutte avgifter på drivstoff. Det andre er å gi kontantstøtte på drivstoff til bileierne, slik de har innført i Sverige, sier pressesjefen.

‒ I tillegg må selvsagt den omstridte vektavgiften på nye elbiler bort, slik at kostnaden ved å gå over til elbil ikke øker, understreker hun.

I tillegg til at det blir dyrere å kjøre og kjøpe bil kan også det norske folk vente seg at veiene blir dårligere. Sp har tidligere frontet en satsing på fylkesveiene, men forslaget til statsbudsjettet har ingen særskilte midler til dette.

‒ Vi vil ikke få bedre veier med dette budsjettet. Forfallet er så enormt at fylkene ikke greier å håndtere det selv. Det er dårlig nytt både for trafikksikkerhet og hverdagsreisene til folk i distriktene, sier Handagard.

Nå er det ikke bare regjeringspartiene Ap og Sp som bestemmer hvordan neste års statsbudsjett blir, for de må også ha SV med på laget om de skal få flertall for dette.  Disse forhandlingene er ifølge NAF like om hjørnet.

Slik svarte de spurte i spørreundersøkelsen gjennomført av Norstat for NAF.

Hvilke tiltak er det viktigst at regjeringen gjør for å skape trygghet for din økonomi fremover?

Jeg er trygg på at veiene i Norge er godt vedlikeholdt - Hvor enig eller uenig er du i følgende utsagn?

Sentralitetsindeksen er en standard for hvor sentral en kommune er, basert på nærhet til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Indeksen basert på hvor store arbeids- og tjenestemarkeder man når med bil i løpet av 90 minutter. Indeksen plasserer alle kommunene i én av seks kategorier, fra de mest sentrale (1) til de minst sentrale (6).

Les også:

Les mer om:

Nyheter