«Nå er det vanlige folks tur». Slagordet tilhører Arbeiderpartiets valgstrategi, og var ment å være en slags motsetning til den forrige Høyre-styrte regjeringen.
Det andre regjeringspartiet, Senterpartiet, gikk til valg på «Nær folk i hele landet», og lovte blant annet å holde drivstoffprisene under 20 kroner.
Begge slagordene virker nå, tja, litt banale, for mens AS Norge drar inn milliarder på milliarder gjennom høye strøm- og drivstoffpriser blør «vanlige folk» i «hele landet». Og Ap og Sp virker lite lystne på å gjøre noe med akkurat det.
Som vi vet lønner det seg å være rik, og det har vi blant annet sett med elbil-politikken. Det var de mer bemidlede av oss som først gikk over til elbil, og til å begynne hadde disse gjerne to biler ‒ en til hytta og en som de brukte gjennom bommen.
Nå som også «vanlige folk» i «hele landet» skal over til elbiler, vasker regjeringen ut fordelene. Det skal for eksempel bli moms på elbiler over en halv million kroner, og det er gjerne de bilene med mest rekkevidde ‒ noe som er viktig for de ute i distriktene. Det er også innført avgifter på brukte elbiler.
De høye drivstoffprisene fører nå de med litt mer penger på konto over til elbiler, viser en ny undersøkelse gjennomført av Norstat for NAF i forrige måned.
‒ De høye drivstoffprisene forsterker forskjellene, slår Ingunn Handagard, pressesjef i NAF, fast.
I undersøkelsen svarer 1 av 3 at de kjører mindre grunnet de høye pumpeprisene, og andelen er ikke overraskende størst i gruppene med lav inntekt.
Av de som befinner seg i de tre laveste inntektsgruppene svarer mellom 40 og 45 prosent at de har kuttet ned på kjøringen, mens i gruppene med inntekt fra 600.000 kroner og oppover er det mellom 14 og 21 prosent som svarer at de har kjørt mindre.
I tillegg er det klart flest av de lavlønte som sier at de ikke har noen planer om å gå over til elbil.
‒ For mange er en elbil rett og slett ikke innen rekkevidde, selv om de gjerne skulle byttet, sier Handagard.
‒ De med lavest inntekter er mindre grad sikre på at de får byttet til elbil. Fordi de høye prisene på bensin og diesel skaper press i økonomien, blir det enda mindre handlingsrom til å ta kostnaden ved å kjøpe ny bil.
En utfordring når det kommer til kjøp av elbiler er at de litt eldre raskt bli utdatert ettersom utviklingen går i lynende tempo, og dermed er brukte elbiler mindre attraktive enn andre typer bruktbiler. Så overgang til elbil betyr for mange kjøp av en helt ny bil.
‒ Det er flere grep som kan tas for å hjelpe folk gjennom denne skvisen. Et grep er å komme bensin- og dieselbilistene i møte med støtteordninger eller kutt i drivstoffavgiftene, mener Handagard.
‒ Et annet grep er å skrote avgifter som gjør det dyrere å kjøpe brukt elbil. Vi mener omregistreringsavgiften på brukte elbiler er en slik avgift som bør fjernes.
Undersøkelsen viser at 26 prosent, rundt 1 av 4, enten har bestemt seg eller vurdere å bytte til elbil. Av de som tjener mer enn 700.000 kroner er andelen betydelig høyere, 34 prosent, og av de som runder millionen i året svarer 37 prosent at de planlegger en overgang.
‒ Fra før vet vi at det er flere som eier elbil i gruppene med høyere inntekt. Vi frykter at det blir enda vanskeligere for folk å bytte til en bil som er billigere i drift og med lavere utslipp med de ukontrollerte energiprisene vi nå ser, sier Handagard.
‒ Det haster å få på plass tiltak mot de høye drivstoffprisene.
Les også:
