Ny norsk metode for brubygging har et kinderegg av fordeler ‒ mindre stål, supersterk konstruksjon og langt mer bærekraftig.
Norge er et krevende land når det kommer til veibygging, for ikke bare er det langstrakt, men vi en lang kyst med en masse fjorder, vi har daler, fjell, innsjøer, øyer og det som måtte være av utfordringer.
En løsning er å borre seg gjennom fjell for å lage mest mulig effektive og trygge veier, en annen er å lage bruer som knytter veiene og samfunnene sammen.
Og det er svært mange bruer, og bare på riks- og fylkesveinettet som Statens Vegvesen forvalter er det 17.500. Mange er selvsagt små og korte over for eksempel andre veier, mens andre er ruvende kolosser som troner i landskapet.
Mange av de store bruene, slik som Hardangerbrua og Hålogalandsbrua, er laget i utlandet, og disse to er mer eksakt laget i Kina. Det er bra for sluttprisen for bruene, men ikke for miljøet. Å frakte de mange elementene over halve verden koster i form av utslipp.
Så hva om man kan lage bruene her hjemme, og attpåtil bruke mindre stål og med en teknikk som gjør de supersterke? Det høres kanskje ut som en ønskedrøm, men nå har Vegvesenet og teknologibedriften Prodtex Industri på Sunnmøre kommet opp med en sensasjonell løsning.
‒ Robot lasersveis-teknologien er et trippelt kinderegg som kan revolusjonere norsk og internasjonal brubygging, sier utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen.
Denne uka ruller asfaltmaskinene over en splitter ny bru på riksvei 3 ved Kvikne i Østerdalen, og når de er ferdig kan er den potensielle revolusjonen være et faktum. Dette er nemlig verdens aller første bilbru laget med automatisert og robotisert lasersveis teknologi.
Bruen er 48 meter lang og laget med ett spenn, noe som gjør at den ikke ruver ikke i terrenget. Men bilistene må ikke la seg lure av den litt beskjedne brua, for teknologien som er brukt i produksjonen av stålelementene gjør den til en verdenssensasjon i brusammenheng.
Historien startet med en gang og sykkelbru i februar 2022, og løsningene som Vegvesenet og Prodtex benyttet er nå løftet over til en fullskala veibru. Nå er ikke dette gjort uten skikkelige tester.
Sintef og Det Norske Veritas (DNV) har i vinter kjørt omfattende tester av robot lasersveisa brueelementer i testhallen i Bærum, og her ble bruelementene utsatt for kolossale trykk på henholdsvis 25 tonn og 38 tonn. Dette er mye større enn trykket fra akslingene til et tungt kjøretøy.
Her ble det kjørt et stempel opp og ned på bruelementene døgnet rundt, og først etter mer enn million sykluser kom materialbruddet da de kjørte testen med 25 tonn trykk. Og da var det ikke en gang sveisen som ga etter, men faktisk stålet.
Da de kjørte på med hele 38 tonn kom det første bruddet etter 700.000 sykluser.
‒ Metoden gjør lasersveisen minst dobbelt så sterkt som en tradisjonell sveiseskjøt, sier sjefingeniør Cato Dørum i Statens vegvesen.
‒ Hva betyr dette for framtidens produksjon av stålbruer?
‒ Det gjør at vi kan bruke mindre stål, og oppnå samme styrke og holdbarhet i stålbruene. Den to kilometer lange Julsundbrua på Møreaksen er planlagt å veie 18.000 tonn. Med den nye robot lasersveis teknologien kan vi slanke brua med 1.000 tonn, sier Dørum.
Når det kommer til bærekraft er det altså flere fordeler. Mindre bruk av stål, mindre energi til sveising og brubyggingen kan altså gjøre lokalt.
‒ Bruene på Tynset og Åfjord kan bane vei for en svært spennende utvikling av nye og langt større bruer som er produsert i Norge, sier Davik.
Elverhøy bru i Sunndal er allerede under produksjon, og nå sier Vegvesenet at de vurderer å bruke samme teknologi for flere bruer. De sier at det er teknisk mulig å bygge Julsundbrua og andre av bruene som krysser fjorder på E39 med denne metoden.
‒ Jeg tror vi ser starten på et nytt industrieventyr her på Sunnmøre. Dette er teknologi for framtidens bruer. Jeg synes det er flott at Statens vegvesen har bidratt tungt inn i arbeidet med å jobbe fram nye teknologiske løsninger for fjordkryssinger sammen med Prodtex, sier Davik.
Nå har de ikke kommet opp med noe helt nytt og ukjent, for dette er en kjent teknologi innen skips- og verftsindustrien og i bilindustrien. Men de har altså videreutviklet dette til brubygging, og denne løsningen dukket opp etter at det kom planer om å bygge flere lange bruer langs E39 på Vestlandet og i Møre og Romsdal.
Den nye teknologien kan brukes på alle former for stål, inkludert flytebruer, hengebruer og bjelkebruer, opplyser Vegvesenet.
‒ Teknologien kan komme bruer på hele veinettet til gode, slår utbyggingsdirektør Kjell Inge Davik i Statens vegvesen fast.
Les også:
- Et beist av en Honda CR-V
- Ukestest: Audi Q8 e-tron
- Tanken som brøytet vei for aerodynamikk i racingen
