2022 er året for å feire V12-motoren, denne faste følgesvennen til Lamborghini helt siden merket ble grunnlagt i 1963. Den første modellen, Lamborghini 350 GT, var for eksempel utstyrt med en 3.5-liters V12-motor.
Men alle gode ting tar som kjent slutt, og i år faser den italienske oksen ut den rene sugemotoren med 12 sylindre i en V-form. Den aller siste modellen som blir utstyrt kun med en slik motor er Aventador Ultimae, som heldigvis kommer både som Coupé og Roadster.
De avslutter med et smell, for V12-motoren på 6.5 liter har 780 hestekrefter og 720 Nm dreiemoment, noe som er mer enn selv den ultraville SVJ-utgaven av Aventador.
Arvtakeren til Aventador kommer neste år, og da består drivverket av en ladehybrid kombinert med en V12-motor. Så ja, det er nye tider ‒ selv for et merke som Lamborghini.
Det har selvsagt vært en rekke sportsbiler med oksemerket som har vært utstyrt med en V12, inkludert en ganske unik og viktig modell ‒ Espada GT.
Målet var ganske enkelt for grunnlegger Ferruccio Lamborghini. Merket skulle lage den raskeste, mest luksuriøse og komfortable grand toureren som fantes. Ja, ikke småtterier.
Men så hadde da også ambisjonene vokst med en bil designet av legendariske Marcello Gandini over hos Bertone, for i 1966 kunne Lamborghini vise fram Miura som for alvor satte merket på superbil-kartet. Gandini designet for øvrig også Lambo-modeller som Countach og Diablo.
Så Ferruccio mente det var på tide å realisere den gamle drømmen om en perfekt GT, og under bilutstillingen i Genève i 1968 ble Espada 400 GT presentert. Og dette var da også noe helt annet enn Miura som hadde motoren bak og kun to sitteplasser.
Espadaen hadde mer plass til fire voksne og bagasje enn 400 GT 2+2 (forgjengeren) og Islero 400 GT 2+2. I tillegg hadde Espada en ganske så unik finish, med store mengder lær og andre raffinerte materialer. Ja, det var attpå til mulig å få den med klimaanlegg.
Året etter økte de innsatsen ytterligere med å tilby servostyring som ekstrautstyr, noe som også ble standard fra 1972. En versjon med automatgir kom på plass i 1974.
Den tekniske hjørnesteinen i Espada var igjen en 60-graders V12-motoren som de laget i 1963, men ble allerede økt fra 3.5 liter til 3.929 kubikk i 1964.
At motoringeniørene jobbet hardt viser utvikling av den som fant veien til Espada. Først var den på 325 hk ved 7.200 r/min , og dette økte til 350 hk ved 7.500 r/min i Espada Series II presentert i 1970.
Matet av seks Weber-forgassere veide V12-motore kun 232 kilo takket være betydelig bruk av aluminium, ikke bare sylinderhodet, men også veivhuset og stemplene.
Motoren var frontmontert i en posisjon som var litt lenger framme sammenlignet med de tidligere Lamborghini 350/400 GT, og på den måten klarte de å rydde enda mer plass på innsiden.
Chassiset var basert på det til 400 GT, men ble forlenget slik at akselavstanden nådde 2,65 meter, og den hadde firehjuls uavhengig fjæring med doble bærearmer og spiralfjærer.
Espadaen var en ekstremt rask GT som var i stand til å nå en topphastighet på mellom 245 og 260 km/t, og den holdt faktisk tritt med den langt mer sportslige Miura under de fleste forhold.
Og den ble en kommersiell suksess.
Da Espada ble avduket var den verdens raskeste fireseters bil, og den boksede formen designet av Carrozzeria Bertone skulle vise seg å bli en fulltreffer.
Allsidighet kombinert romslige interiør, tross en høyde på bare 119 cm, gjorde at den var egnet for langt mer hverdagslig bruk ‒ noe som utvidet kundekretsen betydelig.
Panseret og bagasjeluken var også av de mer uvanlig utgavene, for som du kan se av bildeserien helt nederst var begge disse to ganske så enorme.
Totalt ble det produsert 1.226 biler på tvers av de tre seriene: 176 av Espada 400 GT Series 1 mellom 1968 og 1969, 578 av Espada 400 GTE Series II mellom 1970 og 1972, og 472 av Espada 400 GTS Series III og mellom 1972 og 1978.
Og ja, den skulle heller ikke være noe dårligere enn en Rolls-Royce.
Espada VIP ble presentert i 1971, og var basert på Espada 400 GTE Series II og det ble kun satt sammen 12 slike eksemplarer. De første bilene i denne spesielle serien kom i en spesiell oransje nyanse og hadde oransje og svart skinntrekk.
Senere ble det laget biler i andre fargekombinasjoner, og innvendig hadde Espada VIP en minibar, et kjøleskap og en TV. VIP er ikke overraskende en av de mest ettertraktede utgavene blant Espada-samlere i dag.
En av de mest kjente Espada-eierne er Paul McCartney. Det tidligere Beatles-medlemmet var Lamborghini-entusiast, og kjøpte en høyrestyrt 1972 Espada Series III med manuell girkasse, rød lakk og rødt skinninteriør.
Kona Linda kjørte ofte bilen, noe som til slutt ikke skulle ende så veldig bra. Hun parkerte nemlig bilen i nøytral og glemte å dra opp håndbrekket, og resultatet ble at bilen rullet ned i et tjern. Huff.
Etter tre dager fikk de dratt den opp, og bilen ble deretter solgt og fungerte i mange år etter dette. Deretter skal bilen ha blitt en del av interiøret til en engelsk pub, før den visstnok ble solgt til en ukjent entusiast i 2005. Lamborghini tror at den nå befinner seg i Østerrike.
Mange kjendiser har uttrykt sin forkjærlighet for Espadaen gjennom årene.
Jay Leno, tidligere talk show-konge og nå bilentusiast på sin hals, har for eksempel eid en Espada Series 2 laget i 1969.
Grunnlegger av EVO-magasinet, Harry Metcalfe, har også eid en Espada i mange år. Det er en høyrestyrt 1970 Series II, og han deltok med den i Espada og Islero 50-årsjubileumsinitiativet organisert av Automobili Lamborghini Polo Storico i 2018.
Espada er også en filmstjerne.
Lamborghini opplyser at den har vært en av stjernene i rundt 50 betydelige filmer, og den mest kjente blant fansen er den italienske filmen «Flatfoot bruker storslegga» fra 1973 med Carlo Pedersoli i hovedrollen. Ja, du kjenner han muligens, for bak det navnet skjuler artistnavnet Bud Spencer seg.
Uten Terence Hill på laget spilte Bud Spencer en politibetjent i Napoli, og den berømte bilscenen går opp en lang bakke og ender ved en kirke. Sjekk gjerne ut klippet her.
Lamborghini satte sluttstrek for den ganske så uvanlige bilen i 1978, og siden har vi ventet på en arvtaker. Den kommer i så fall ikke som en ren V12’er, for den tiden er altså nå forbi.
Men med biler som Lamborghini Espada kommer vi nok ikke til å glemme slike motorer med det aller første, for denne bilen var mildt sagt oppsiktsvekkende ‒ akkurat som motoren.
Les også:
