Det hevdes at Ferruccio Lamborghini bestemte seg for å lage egne superbiler etter et uheldig møte med en lettere arrogant Enzo Ferrari, og for å ta en slags revansje skulle han lage mye bedre sportsbiler.
En ting vi vet med sikkerhet er at Lamborghini sprang ut av noe så spesielt som traktorer, for etter 2. verdenskrig startet Ferruccio Lamborghini med å sette sammen traktorer ved hjelp av overskuddsdeler spesielt fra brukte militære kjøretøy.
-->
Den første traktoren satt han sammen i 1948, så dermed startet merket som nå lager noen av de aller raskeste bilene helt i motsatt ende ‒ med noen av de mest langsomme kjøretøyene. Sjekk dette bildet av grunnleggeren:
Møtet med Enzo Ferrari skjedde 10 år etter at det hele startet med en traktor. Lamborghini hadde da fått såpass suksess at han endelig hadde råd til drømmebilen ‒ en Ferrari. Nærmere bestemt en 250 GT, og dette var en bil fra den absolutt øverste hylla på den tiden.
Lamborghini hadde da blitt 42 år, og hadde åpenbart krav til en slik bil. Men de ble åpenbart ikke innfridd, så da var det bare å finne veien til Enzo Ferraris kontor for å klage.
I tillegg til feil på bilen og dårlig service mente han at sportsbilene kun var ombygde racerbiler ‒ de bråkte for mye og var lite behagelig å kjøre.
Historien sier også at Ferruccio Lamborghini like godt forbedret bilen selv, mens Ferrari-sjefen selv var alt annet enn interessert å høre på kritikken fra denne kravstore kunden.
Og det som kan ha vært en hevngjerrig Lamborghini etablerte da også sitt eget bilmerke i 1963, og den første bilen fra Automobili Lamborghini, en 350 GT, ble solgt allerede året etter.
Da Ferruccio Lamborghini grunnla selskapet måtte han altså starte helt fra grunn av, og i løpet av de 60 år siden akkurat det skjedde har Lamborghinis hovedkvarter utviklet seg akkurat slik bilene har gjort.
Det har vært utbygninger, oppgraderinger og rekonfigureringer basert på produksjon, miljømessige og teknologiske behov ‒ men det har aldri mistet sin opprinnelige kjernestruktur.
Da Ferruccio Lamborghini så etter et sted å etablere sitt nye selskap, valgte han til slutt Sant'Agata Bolognese ‒ bare noen få kilometer fra hjembyen Cento.
Byggingen av den første delen av fabrikken, ansett for å være en av de mest moderne i sin tid, gikk veldig raskt og ble ferdig på bare åtte måneder mellom høsten og vinteren 1963.
20. oktober samme år, da Ferruccio Lamborghini via et bilde inviterte til lanseringen av 350 GTV-prototypen, var den ferdige hovedstrukturen til fabrikken allerede synlig i bakgrunnen.
I 1966 startet også Lamborghini å produsere girkassen og differensialen internt, og dermed besto det 12.000 kvadratmeter store området av produksjonslokaler, kontorer, testrom og serviceverksted.
Det var to produksjonsmonteringslinjer ‒ en for motorer og mekaniske deler og en for bilmontering med tilhørende maskineri for deleproduksjon og kjøretøytuning.
Kontorene, som strakk seg over 260 meter og langs fronten og i sentrum, inkluderte sjefens kontor og de til teknisk og salg. På høyre side av bygget lå testrommene og til venstre kundeserviceverksted og personalrom.
Helt fra starten fokuserte Lamborghini på bruken av teknologisk avansert maskineri, og kombinerte arbeidernes håndverksferdigheter med den mest avanserte teknologien som var tilgjengelig ‒ en tradisjon som dagens Lamborghini fortsatt følger.
I oktober 1968 kunngjorde Lamborghini at det var klart for tre nye industribygg, og dermed este hovedkvarteret ut med ytterligere 3.500 kvadratmeter overbygd areal.
Dette var bygg som i tillegg til å styrke produksjonsfasilitetene også skulle skape en moderne og velutstyrt testavdeling.
Produksjonen gikk fra 67 biler produsert i 1965 til 425 biler i 1971, men falt til ned 55 i 1979 på grunn av den økonomiske krisen på 1970-tallet.
1980-tallet markerte en oppgang på produksjonen, og Lambo klarte 470 biler i 1987 sammen med 300 marinemotorer.
I 1983 brøytet oksen vei for utvikling og bruk av karbonfiber for første gang. Den nye «Esperienza Materiali Compositi»-avdelingen (kjent som E.Co), ble satt opp takket være erfaringer fra Seattle hvor de første karbonfiber- og Kevlar-komponentene ble utviklet til Boeing 767.
Det første karbonfiberchassiset var en prototype av Countach Evoluzione, og dette var den første gang Lamborghini benyttet komposittmaterialer ‒ og en absolutt første for et prosjekt av denne typen for en landeveisbil.
I 1990 ble utstyr som kreves for forskning, utvikling og testing innen elektroniske systemer og nye komposittmaterialer kjøpt inn. Et test- og utviklingsverksted for utslippskontrollsystemer ble også opprettet, slik at denne prosessen kunne administreres internt.
I 1998 ble Lamborghini en del av Audi-gruppen og dermed også den store Volkswagen-familien, og utviklingshastigheten skjøt fart ‒ det samme gjorde antall produserte biler og antall ansatte.
I 2000 klarte Lamborghini å sette sammen 296 biler og 440 ansatte hevet lønn, og året etter ble renoveringen av hovedkvarteret fullført. Dette var den første etter mange år, og inkludert byggingen av et nytt kontorbygg, et museum i to etasjer og et nytt forsknings- og utviklingsområde.
På toppen ble det investert i samlebånd og kantine ferdigstilt for totalt 155 millioner euro.
I 2002 ble det annonsert at Lamborghini Centro Stile skulle åpnes våren 2003 ‒ timet inn til merkets 40-årsjubileum. Senteret skulle åpnes innenfor et bestemt område av en ny bygning med kundeservice, og skulle dedikeres til klassiske Lamborghini-biler og marinemotorsektoren.
I 2003 var selskapet i sterk vekst, og okkuperte et areal på 100.000 kvadratmeter, hvorav 28.900 var dekket, produserte 1.305 biler og hadde 624 ansatte ‒ 145 av disse ansatt i forskning og utvikling.
I 2006 opplevde merket en imponerende vekst på 30,4 prosent sammenlignet med året før, og det ble produsert 2.087 biler.
I november 2008 startet arbeidet med å utvide etterbehandlingsavdelingen, et område dedikert for sluttsjekker av biler som forlater monteringen. I oktober samme år ble den nye integrerte logistikkplattformen innviet ‒ nå plassert i Sant’Agata Bolognese-anlegget i en ny spesialbygget bygning.
Det nye logistikksenteret dekket 11.000 kvadratmeter, og hadde plass til 14.052 paller.
I 2011 ble den nye Aventador LP 700-4 lansert, utstyrt med en innovativ karbonfiber monocoque-design og produsert utelukkende i Sant'Agata Bolognese.
For Aventador-karosseriet, laget av 100 prosent karbonfiber, bestemte Lamborghini seg for egen produksjon og lanserte «CFK - Lamborghini Carbon Production» som ytterligere etablerte Lamborghinis som en leder blant superbilprodusentene når det kommer til produksjon og utvikling av komposittmaterialer.
I 2011 ble også Lamborghini Park åpnet, som i dag lar selskapet fremme to av sine viktigste prosjekter innen bærekraft og forskning på lokal miljøpåvirkning ‒ bioovervåkning med bier og en eksperimentell studie om biomangfold og fangst av CO2 i Oak Forest.
I 2012 ble det reist et helt nytt bygg som huser prototype-utviklingen (protoshop) og pre-seriesenteret ‒ det første industrielle fleretasjesbygget i energiklasse A og N-ZEB (netto nullutslippsbygg) i Italia.
I 2015 innviet Automobili Lamborghini sine nye trigenerasjons- og fjernvarmesystemer, to av hovedprosjektene som førte til at Sant’Agata Bolognese-selskapet oppnådde CO2-nøytral-sertifisering for hele anlegget. Dette var et av de sentrale målene i bærekraftsstrategi initiert noen år tidligere.
I 2018 kom den tredje modellen, Urus, med produksjon i Sant'Agata Bolognese sterkt forfektet av Stephan Winkelmann, administrerende direktør og styreleder i Automobili Lamborghini.
Med støtte fra den italienske regjeringen og Emilia-Romagna-regionen økte fabrikken sitt dekkede areal til 160.000 kvadratmeter.
Det nye produksjonsanlegget i Sant'Agata Bolognese huser det nye samlebåndet dedikert helt til Urus, den nye etterbehandlingsavdelingen for alle Lamborghini-modeller og det nye kontorbygget med LEED Platinum-sertifisering ‒ den høyeste standarden i verden for energi- og miljøsertifisering innen bygningsdesign og konstruksjon.
En ny testbane ble også bygget, med 13 forskjellige overflater spesielt for SUV-er, samt et nytt logistikklager, et andre trigenerasjonskraftverk (kjøling, varming og kraft) og den nye «Energy Hub» for sentralisert produksjon av energien.
Produksjonsmetoden kalt «Manifattura Lamborghini» ble utviklet, som gir en innovativ og bærekraftig tilnærming som kombinerer håndverk med de mest avanserte teknologiene.
I 2019 ble lakkerigsanlegget for Urus innviet, og siden 2020 har forsyningskjeden blitt mer bærekraftig takket være jernbanetransport i stedet for vei førte til et CO2-kutt på 85 prosent.
I mai 2021 annonserte Stephan Winkelmann programmet «Cor Tauri Management», en ambisiøs plan som vil lede Lamborghini til å elektrifisere hele produktutvalget i 2023-2024 ‒ med introduksjonen av en helelektrisk modell mot slutten av tiåret.
Dette er viktige skritt i planen om å redusere klimapåvirkningen for hele verdikjeden, og ikke bare de lokale utslippene.
I dag er fortsatt er den lange fronten som er en del av den originale konstruksjonen fra 1963 med det stolte Lamborghini-skiltet på taket, fortsatt den mest synlige delen.
Og mens fabrikken og strukturen har utviklet seg gjennom årene, har Lamborghini fortsatt det samme DNA’et ‒ nemlig å lage enda bedre biler enn konkurrenten.
Les også:
