Millionspørsmålet er: Hvordan løser man kø-problematikken? For rundt de større byene har det vært kø i en mannsalder, og dagens tiltak ‒ som den usedvanlig upopulære bom- og rushtidavgiften ‒ virker åpenbart ikke.
Så før vi eventuelt får flyvende biler som kan sveve over køene er det stor fare for at disse vil vedvare, for det viser seg altså at de grepene som myndighetene har forsøkt har liten effekt. Det kommer fram i NAFs Trafikantbarometer 2023.
-->
‒ Køene i storbyene går lite ned, og koster oss millioner hver eneste dag. Politikken som skal begrense køene virker ikke. Det er det på tide at politikerne skjønner, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
Og som om ikke køene i seg selv er depressive nok, så har NAF regnet ut hva disse faktisk koster bilistene og samfunnet. Dette kan gjøres ved å basere seg på hvor mange minutter bilistene i de største byene står i kø.
Dette er regnstykket, og her er det kalkulert kostnaden per dag:
Oslo: 16,2 millioner kroner
Bergen: 4,9 millioner kroner
Trondheim: 1,9 millioner kroner
Tromsø: 0,8 millioner kroner
Totalt: 28 millioner kroner
Årlig kostand: 6,4 milliarder kroner
Den årlige kostanden er regnet ut fra antall arbeidsdager, og viser altså i et tap langt opp i milliard-klassen. Det er enorme summer.
‒ Ved å vise de store summene dette utgjør, håper vi å starte en debatt om hva som kan og bør gjøres for å begrense køene, sier Handagard.
Regnestykket til NAF kommer på bakgrunn av tallene i NAFs Trafikantbarometer 2023. Her har de som bruker bil på hverdagsreisen svart på hvor mange minutter de daglig står i kø. Køkostnaden er regnet ut ifra Vegvesenets tall for verdien av tiden bilistene taper på å stå i kø, opplyser NAF.
1 av 5 elbilister oppgir at de står mer enn 10 minutter i kø, noe som er høyere enn de som kjører bensin-, hybrid- eller dieselbil. Grunnen til dette er mest sannsynlig at mange pendlere har gått over til elbil, og disse kjører jo som kjent ofte i rushtiden.
I samtlige byområder oppgir over 60 prosent av bilistene at de står i bilkø daglig, og bilbruken i byene faller lite fra tidligere undersøkelser NAF har gjort.
‒ Utbygginger alene kan ikke løse dette. Så klart er det nødvendig enkelte steder, men det fører også til skyhøye bompenger. Kollektivtilbudet må bli bedre hvis flere skal kunne sette fra seg bilen og unngå kø, sier pressesjefen i NAF.
Politikere og myndighetene klør seg i hodet, og det har kommet en rekke forslag rundt hvordan man skal oppnå målene om at biltrafikken i byene ikke skal øke. Ikke uventet omhandler mange av disse bruk av pisk, og det til tross for at Norge har blitt elbilhovedstaden i verden grunnet smart bruk av det motsatte virkemiddelet ‒ gulrot.
To av forslagene er at ifølge NAF at elbiler skal betale det samme som andre biler, og å pålegge betalingsparkering eller fordelsbeskatning av gratis parkering hos arbeidsgiverne.
‒ Det er satt tøffe mål om at biltrafikken i byene ikke skal øke, men vi frykter at politikerne igjen kommer til å velge pisk fremfor gulrot for å nå målene. Når køene ikke minker til tross for skyhøye bompenger i de fleste byer, viser det at politikken ikke virker, sier Handagard.
‒ Da det ble for mange elbiler i kollektivfeltet var løsningen å stramme inn, ikke å finne tiltak som vil spre trafikken eller få flere til å samkjøre. Da bompengene økte i Oslo i fjor var det en jevn økning, i stedet for å vri satsene slik at folk oppfordres til å kjøre utenom rushtiden. Vi trenger en ny bilpolitikk for byene, der også positive tiltak er med i pakken.
Les også:
