Ford Focus ST Stasjonsvogn er ikke nødvendigvis en
familieracer som de fleste retter sine øyne mot, men jeg kan love deg at du får
en del blikk når du får opp omdreiningene litt.

Denne bilen leverer en lyd som er så grom og vill at
nakkehåra reiser seg bare du starter opp bilen. Her er det montert et
effektanlegg som får pottene til å «spytte» ved småhissig giring, noe som høres
ut som en blodtrimma rallybil, og jeg digger det!

Som dere ser har den et ganske så sportslig preg. Det er mye
skarpe kanter og linjer, og personlig fungerer dette designet veldig godt for
meg. Det er ikke så rent, så OCD-mennesket i meg er ikke helt i vater, men
ungdommen i meg elsker dette.

Jeg liker spesielt godt linjen som drar seg fra fronten i
bilen og som avslutter ved baklyktene. Den krummer inn noe som skaper et
visuelt inntrykk av at bilen er gigantisk brei over rumpa, noe den egentlig
ikke er, men tøft er det uansett.

Fronten ser småhissig ut, og jeg må si at jeg liker grillen
til Ford her svært godt.

Mye kule detaljer på både frontfangeren og sideskjørtet, og
man må faktisk sette foten et stykke utenfor bilen når du skal gå ut slik at du
ikke tråkker på skjørtet.

Lettmetallfelgene på bilen synes jeg også er svært rå, og de
passer modellen godt. Ønsker du å se film av bilen både utvendig og innvendig
kan du se den rett nedenfor her.

Vi var tidligere i Nice på pressetur og testet hatchbacken, så hvis du vil lese den testen kan du finne den her.

Folkens, this is where the magic happens!

De relativt «små» pottene lager en lyd som er så grotesk
nydelig å høre på, at du skremmer det som er av fotgjengere og andre bilister
hvis du drar på litt.

Her vil jeg bare si at dere kan få et godt inntrykk av dette
i filmen overfor som vi lagde av bilen. Designmessig synes jeg ikke denne baken
er den kuleste der ute, men jeg liker bakfangeren godt, og spoileren.

Lyktene synes jeg ser noe kjedelige ut, men LED-lyktene
lyser godt opp og ser helt ålreite ut. Det jeg ikke er så fan av er den veldige
lette og tynne plasten som er brukt på fangeren. Jeg skjønner at det er spart
inn på noen komponenter her for å holde prisen nede, men det blir litt for mye
for min del.

Til tross for det synes jeg Focus ST tar seg meget godt ut
designmessig.

En annen artig detalj er at sidespeilene ikke er så store,
noe jeg sjeldent opplever når jeg kjører andre merker, og de gir inntrykk av at
de er veldig små og søte, noe resten av bilen ikke er…

For når du setter deg inn i denne og ruller rolig ut på
veien, så virker den med det første ganske så sivilisert.

Trykker du da på S-knappen på rattet, så kommer det ekstra
høy during fra pottene, og galskapen er i gang.

Rattrespons og pedalrespons er nå over i det hinsidige, og
de 280 hk og ved bare 3000-omdreininger leverer den 420 Nm som gjør at bilen
flytter seg ganske så kraftig i løpet av kort tid.

0-100 tar omlag 5,7 sekunder, men det føles mye fortere da
en føler at man sitter i et missil av en bil.

Focus ST er forhjulsdreven, men er såpass fullspekka med
racing-gener fra både Fords racing avdeling og andre modeller som RS og
Mustang, slik at alle disse arbeidsvillige hestene blir fordelt godt utover
underlaget på en helt fantastisk måte.

Og når man har brukt så mye energi på å få bilen til å føles
helt rå, så må det spares på andre ting for å kunne tilby en hyggelig
kundepris.

Som dere ser er ikke interiøret her det mest spenstige, og
for dere som lurer så kan du få Focus ST med automatkasse og 7 gir, men den er
helt latterlig å kjøre på gamle måten!

Designet er enkelt, og helt ok med tanke på
brukervennlighet.

Infotainmenten er ganske rask, og jeg opplevde lite
forsinkelser da jeg brukte systemet. Navigasjonen er og veldig enkelt satt opp,
og det samme gjelder menyen og andre innstillinger.

Det Ford skal få skryt for her er utnyttelse og installering
av plass. Bilen er 4,7 meter og lang og nesten 2 meter bred, men ser mindre ut
fra utsiden. Sitter du inni derimot så er det mer enn god nok plass.

Mellom setene har man et armlene, med et ganske så stort
oppbevaringsrom, 2 koppholdere og bryteren til håndbrekket og den automatiske
start/stopp knappen.

Slik ser det ut fra førerposisjon, og det er ganske så
oversiktlig her.

Instrumentpanelet er ikke blitt heldigitalt, men du har en
infoskjerm som kan vise forskjellige moduser i midten.

Rattet i bilen er meget godt og holde i og det har perfekt
størrelse mener jeg.

Cruisekontrollen er å finne på venstre side av rattet,
ellers velger du kjøremoduser, modus for skjermen i instrumentpanelet samt
bytter radiokanal/ sang.

God inngang er det til forsetene.

Designet på interiøret bærer også preg av mye skarpe linjer,
noe jeg likte svært godt.

Koppholdere er det i alle dører, samt litt ekstra plass til
å legge for eksempel en isskrape.

Som dere ser er sideskjørtet ganske bredt så man må ta et
godt steg ut av bilen når man skal ut.

Pedalene er og perfekt plassert etter min mening, noe som
gjør at giring blir gjort enkelt. Bilen har også «rev-matching», noe en legger
godt merke til ved nedgiring da den fyrer opp turtallet slik at du skal få en
perfekt nedgiring, genialt! Dette fungerer dog bare i Sport- og Bane-modus.

Focus ST får du med Recaro sportsseter foran, og det kan man
ikke klage på.

En god blanding av skinn og alcantra gjør at stumpen sitter
klistra når du kjører på svingete landeveier. Disse er og gode å sitte i på
langkjøring.

I testbilen var det elektronisk justering av høyde, rygg og
ryggstøtter.

Ellers bærer interiøret av en lett blanding av skinn og plast,
men det fungerer helt fint for min del. For min del er det ikke nødvendigvis
interiøret som jeg legger mest vekt på i en bil som denne, da jeg vet at det er
brukt mye krefter og energi på selve karosseri, motor og drivverk.

Setene bak er ikke så fæle, og er ganske så gode å sitte i.
Helt greie støtter for både lår og rygg her, og de er passe myke å sitte i.

Man har og mulighet for å dra ut et armlene i midten her som
har to koppholdere.

Og her kommer rosinen i pølsa, nemlig plassen. Så mye
benplass har ikke jeg hatt baki en testbil før, og det skal Ford ha skryt for.
Dette liker jeg svært godt og det føles luftig ut her, deilig.

Som jeg sier så gjør stor plass en mann lykkelig. Høyden i
taket er og god, og som dere ser slipper panoramataket inn masse lys, og det
kommer godt med.

Bagasjerommet byr på 737 liter, noe som holder mer enn godt
nok for de fleste. Skulle du av merkelige grunner ikke føle at du har nok
plass, kan du legge ned baksetene og da vil du få et volum på 1.653 liter.

Stasjonsvognen kan komme med automatisk uttakbart
hengerfeste, men dette var ikke på testbilen.

God plass er det under matta også. Her kan man legge sko og
tennisracket hvis man driver med sånt.

Plassen er også utnyttet på sidene som dere ser. Her finner
dere også spaken til å dra ned baksetene, og hanker til å feste sikkerhetsnett
eller handleposer.

Her ser dere og oppe ved karmen knappen til hengerfestet.
Denne «flappen» til bagasjeromstrekket henger løst på bildene, men denne går
inn i et hakk slik at den står horisontalt ut, noe som er verdt å merke seg som
meget positivt for denne.

Bilen kommer og med ryggekamera, og sensorer rundt hele slik
at du ikke skal kunne kollidere.

Bilen har en veiledende pris på 580.800, og leveres da med
en 2.3-liters EcoBoost motor som produserer 280 hester og 6-trinns manuell
kasse. For 8-trinns automat må du ut med 609.100.

Forbruket etter å ha kjørt langtur mellom Kristiansand og
Tønsberg lå på 0,73 liter på mila, men med mye variert kjøring legger nok dette
seg på 0,77.

Totalt hadde bilen gått 4.200 da jeg leverte den, og da lå
forbruket på 1,05, noe som er ganske mye men da er det nok blitt kjørt mye i
Sport med hyppige pådrag og nedbremsinger.

Avslutningsvis vil jeg si at dette var en herlig opplevelse!

Jeg ble veldig glad i Focus ST og som bildet sier: Jeg var
utålmodig på fotografen fordi jeg ville ut å kjøre, mest mulig før jeg måtte
levere den tilbake.

Hadde denne kommet med firehjulstrekk så hadde den vært enda
mer aktuell og vill, men gud bedre hvor moro det var å kjøre med forhjulstrekk
og.

Sjekk ut Nybiltester for flere tester