Allerede tilbake i 2018 var det bensinpris-krise og Norge hadde faktisk en periode verdens tredje høyeste literpris, og siden har prisene bare gått oppover ‒ langt oppover.
I dag har vi riktignok noen flere land foran oss på statistikken til GlobalPetrolPrices, mer eksakt fem, men det er ingen trøst.
For siden 2018 har prisene skutt i været, fra rundt 17 kroner literen til langt over 23 kroner som er det siste tallet til GlobalPetrolPrices. Det er altså en økning på en tredjedel ‒ fra det som i utgangspunktet var historisk høye priser. Det er ekstremt.
Ifølge NAF måtte bilistene som fylte bensin i august ut med i snitt 22,92 kroer og de som fylte diesel med 21,28 kroner literen, og utviklingen går nok en gang feil vei.
‒ Nå blir det igjen dyrere å fylle tanken. Tiden er overmoden for å kutte avgiftene, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
I september ble det satt ny elbilrekord med en markedsandel på hele 87 prosent av nybilsalget, og tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser på samme tid en nedgang på 6,2 prosent i salget av drivstoff i august sammenliknet med samme måned i fjor.
Her spiller naturligvis flere elbiler en rolle, og NAF mener utviklingen viser at det er riktig å kutte avgiftene på bensin og diesel nå.
‒ Med flere elbiler på veiene går utslippene ned, og da er det ingen grunn til å straffe bilistene som fremdeles kjører bensin- og dieselbiler med høye avgifter, sier Handagard.
Faktisk har regjeringen lovet lavere avgift på bensin og diesel gjennom Hurdalsplattformen, men de har foreløpig ikke levert på dette. Så Handagard oppfordrer de til å gjøre nettopp dette i statsbudsjettet som legges fram fredag.
NAF sier at svenskene har tatt konsekvensen av at folks økonomi er presset og regjeringen der vil kutte avgiftene på bensin- og diesel i det svenske statsbudsjettet. Videre sier de at et lignende avgiftskutt på bensin og diesel vil komme om lag 2 millioner norske eiere av diesel- og bensinbiler til gode.
‒ De høye drivstoffprisene legger kraftig press på folks allerede pressede økonomi. Rundt 10 kroner av utsalgsprisen er avgifter, så det er rom for kutt som monner, sier Handagard.
NAF peker på nybilsalget, som så langt i år består av 83 prosent elbiler. Og det ble altså satt ny elbilrekord så sent som i september. Når det kommer til salget av de rene bensin- og dieselbilene er dette nå kun en nisje, og de to typene hadde til sammen 2,5 prosent markedsandel i forrige måned.
Så nok en gang går de høye drivstoffprisene først og fremst utover de som har minst å rutte med ‒ de som ikke har råd til å bytte over til elbil.
‒ Folk tar signalet om å bytte til elbiler, men det er langt fra alle som har mulighet til det nå, med renter som skyter i været og høy prisstigning, sier Handagard.
NAF frykter også hva som skjer når regjeringen skal bli enige med SV om budsjettet, og de tror det blir en kamp om hvor høyt avgiftene på bensin og diesel skal settes av klimahensyn.
Men automobilforbundet peker på at når salget av spesielt bensin har gått tilbake på ett år, er det ikke noe behov for å skru opp avgiftene for å kutte utslipp.
‒ Spesielt folk i distriktene er avhengig av bilen, og avgiftskutt på bensin og diesel vil være et viktig signal om at man tar folks hverdags-bekymringer på alvor sier Handgard.
‒ Når salget av drivstoff går ned, betyr det at politikerne kan komme i mål med utslippskuttene uten å skru opp avgiftene.
Les også:
