Så, hvor blir det av alle de andre elektrifiserte store kjøretøyene.
Vel, anført av elektriske lastebiler følger de nå etter elbil-revolusjonen, men det tar selvsagt litt tid. Vi kan jo sjekke ut hva som skjer over hos Volvo, som lager en masse forskjellige tunge kjøretøy.
Svenskene er allerede godt i gang med sin satsing på batterielektriske lastebiler, og planene inkluderer også hydrogendrevne lastebiler hvor målet er å få disse i testingen innen 2025.
Volvo har også laget andre typer elektriske kjøretøy, som for eksempel sementbiler og søppelbiler, og det er egentlig bare fantasien som setter stopper på hva som kan monteres der det normalt er et lasteplan.
Går vi over på bruksmaskiner, som for eksempel elektrisk gravemaskin, en laster eller ja, feiemaskin, kan også Volvo fikse dette. De har også vist fram en stor elektrisk gravemaskin på hele 23 tonn, så anleggsplassene begynner virkelig å bli elektrifisert nå.
De største elektriske lastebilene som Volvo nå bygger er på 44 tonn, men selv det blir en smågutt i forhold til det britiske Williams Advanced Engineering (WAE) har på gang. For her snakker vi om noe virkelig digert.
De aller største doningene på fire, eller flere, hjul er disse monstrene av noen lastebiler som brukes i gruvedriften, og som ofte kommer fra selskapet Caterpillar.
En av disse, en Cat 789D, har for eksempel en nominell nyttelast på 194 tonn, en brutto maskinvekt på 324.319 kilo og en chassisvekt på 99.129 kilo. Bare for å få flytte på denne doningen trenger 789D en motor på over 2.000 hestekrefter, så her er det voldsomme spesifikasjoner.
Man skulle kanskje tro at store gruvemaskiner som dette ikke lar seg elektrifisere, men det gjør de.
WAE er faktisk er selskap som har sitt utspring i Formel 1-laget Williams Racing, men ble i 2010 skilt ut som et eget selskap. De jobber med nye, og selvsagt bærekraftige, løsninger, og har fokusert på racerbiler, vanlige biler og motorsykler. Men det blir åpenbart litt for enkelt.
For etter at WAE ble kjøpt opp av det gigantiske australske gruvedriftselskapet Fortescue Metals svinger det nå skikkelig av satsting. Gruveselskapet har allerede prosjekter knyttet til grønn hydrogen, og det ambisiøse målet til gruvedriftselskapet er at de skal bli et nullutslipps-selskap allerede i 2030.
Så Fortescue har tatt en liten snarvei ved å kjøpe opp det britiske selskapet med de mange geniale hodene, og WAE skal allerede denne uka vise fram hva de har fått til.
Årets store maskinmesse som heter Bauma Trade Show foregår nå i München, og logistikken må være et mareritt. For WAE drar med seg en diger dumper fra selskapet Liebherr, som Fortescue inngikk et samarbeid med i sommer.
Denne er utstyrt med nye løsninger fra WAE, som enkelt og greit mener at de kan gjøre hvilket som helst kjøretøy om til mer bærekraftige versjoner.
‒ Høyytelsesbatteri og elektrifiserings-systemer er kjernen i det vi gjør. I løpet av de siste to tiårene har WAE fått enestående erfaring i utviklingen av banebrytende teknologi som i økende grad blir brukt på off-highway-sektoren, sier Graham Belgum hos WAE.
‒ Nå som vi er en del av Fortescue-familien, er WAE sentralt for batterikraftsystemer og produkter, og støtter virksomheten når den går over til en ren, grønn flåte. Teknologien vår har potensial til å akselerere avkarboniseringen av ethvert kjøretøy ‒ og vi er glade for å vise noen av disse på Bauma 2022.
Men det er altså ikke alt.
WAE jobber med noe som de litt kryptisk kaller «Infinity Train», et elektrisk evighetstog. Ja, vi tenker umiddelbart på den sykt irriterende svenske låten om evighetsmaskinen, eventuelt Netflix-serien «Snowpiercer».
Poenget er at det elektriske toget aldri skal behøves å fysisk lades opp, men toget som skal frakte jernmalm skal fikse dette selv. Løsningene er altfor kompliserte til at vi skjønner det, men det inkluderer gravitasjonsenergi, som når toget ruller nedover, og dette skal regenererer så mye energi at det skal være nok strøm på batteriet til bakken opp igjen når det returnerer.
Vi (tror vi) skjønner såpass at det genererer så mye bremseenergi når toget er full av malm og veier sine tonn på turen ned, og når det er tømt der nede trenger det åpenbart ikke så veldig mye energi på å trekke det tomme lokomotivet opp bakken igjen. Og sånn skal dagene gå. Ja, vi får siterer «evighetsmaskinen» ‒ det er en makeløs maskin!
Så nei, toget har absolutt ikke gått for den elektriske overgangen for de aller største kjøretøyene, for det er akkurat i ferd med å forlate perrongen.
Les også:
