Polestar har ikke funnet på noe nytt når det nå kaller modellene sin kun for tall, slik som Polestar 1 og 2. Dette er et grep som Renault tok allerede for nærmere 100 år, og som har ført til modeller som 2CV, 4CV, 6CV, 10CV og 15CV.
Senere droppet de også bokstavene, som med de berømte Renault 4 og Renault 5, kun kjent som R4 og R5 blant kjentfolk. Men alle ting tar som kjent slutt.
-->
Da Renault en gang på 1980-tallet bestemte seg for å fornyet utvalget av bybiler, gikk de så drastisk til verks at de like godt droppet nummeret i modellbenevnelsen. Så ny og moderne skulle nemlig den nye bilen være, for målet var intet mindre enn å ta tilbake det særs viktige hegemoniet blant de mest kompakte bilene.
Den aller siste Renault-modellen som kun hadde et tall i navnet var for øvrig Renault 19, en bil lansert i 1988 som var forløperen til Megane som kom i 1995.
Renault planla altså en erstatter til selveste Le Car, Renault 5, en bil introdusert allerede i 1972 og som hadde vært Frankrikes mestselgende bil fra da og helt fram til 1986. Det ble totalt solgt formidable 5,5 millioner eksemplarer av denne favoritten.
Presset var altså stort for å komme opp med en verdig arvtaker, og spesielt ettersom det franske merket slet med å finne et momentum utover siste halvdel av 1980-tallet.
Så ikke skulle den nye kun rulle i hjulsporene til R5, den måtte bli så populær at den loset merket stiftet så langt tilbake som i 1899 ut av det urolige farvannet.
Det var aldri snakk om å bruke R5 som en slags basis og videreutvikle denne for 1990-tallet, for du blir ikke en redningsmann ved å plastre gamle sår.
Så Renault bestemte seg raskt for å bygge arvtakeren som en ganske ny bil, hvor kun noen få av løsningene til R5 overlevde.
Stikkordene var nye og forbedrede funksjoner stort sett på alle områder, som chassis, utstyr og generell kvalitet, og når denne plattformen var klar var det bare å spe på med diverse versjoner slik at alle kunne finne en versjon som passet til dem.
Ja, litt som å gi folket det de vil ha.
At de selv mente de lyktes kunne man lese i en annonse, for der var tonen ganske så selvgod og ja, med en dæsj av fransk arroganse.
«Den er ikke dyr nok, sønn».
De mente altså at bilen, ja kalt Clio, var så god at den burde kostet mye mer enn den gjorde. Den selvtilliten smittet åpenbart over på kundene, for det skulle raskt vise seg at de traff spikeren på hodet så det sang.
Den første versjonen som kom i 1990 var 3,71 meter lang og veide godt under et tonn, og var rett og slett den aller beste europeiske nybilen. Ikke at vi mener akkurat det, men den ble altså kåret til årets bil i Europa i 1991 ‒ en bragd den kopierte i 2006.
Å vinne den nest største av alle bilprisene to ganger har faktisk kun to andre biler klart, Volkswagen Golf og Toyota Yaris, så Clio er virkelig i fasjonabelt selskap her.
Det var aldri noe tvil om at Clio både kunne bære arven fra R5 videre og bære Renault inn i en ny tid, og siden 1990 har det blitt solgt nærmere 16 millioner eksemplarer i hele 120 forskjellige land.
Så hvor mange er egentlig det? Jo, Renault forklarer at om man hadde parkert bilene fanger-til-fanger ville ringen av biler gått 1,6 ganger rundt kloden.
Om man hadde stablet de opp på hverandre hadde Clio-tårnet raget 75.000 ganger høyere enn Eiffeltårnet, så ja, det er til å bli svimmel av.
Storhetstiden til bilen som nå kommer i en oppgradert 5. generasjon er over, men det produseres fortsatt 1.400 biler hver dag i fabrikkene Bursa (Tyrkia) og Novo Mesto (Slovenia). I Bursa ruller det faktisk en ny Clio av samlebåndet hvert minutt.
Og før det kommer en oppgradert Clio V, er det greit å ta et tilbakeblikk på denne viktige modellen til Renault.
Så her følger noen Clio-utgaver du muligens kjenner igjen, og iallfall så mange morsomme biler og bilder at du ikke vil gå glipp av dette.
Den første Clio
Clio tok over etter Renault 5 i 1990. Den rystet bybilsegmentet, og skjøt rett til topps på salgsstatistikken i Frankrike.
Og som sagt ‒ den ble kåret til årets bil i Europa i 1991.
Clio 16S
I mars 1991, knapt et år etter lanseringen, vokste Clio-serien til også å inkludere en sportsversjon, en 16S, som på sin side tok over for den berømte Renault 5 GT Turbo.
Med en 1.8-liters motor på 140 hk, gode kjøreegenskaper og et oppsiktsvekkende ytre ble denne umiddelbart en liten stjerne.
Clio Baccara
Clio fikk også sin elegante Baccara-søster i 1991, slik som Supercinq (Super 5) hadde fått før den.
Her var det skinn- og trearmaturer på innsiden, alt av utstyrt og en 92 hk motor. Denne utstyrsgraden ble døpt om til Initiale i 1997.
Clio S
I 1992 kunne også langt flere bilkjøpere sikre seg en bil med et mer sportslig preg. Clio S var en rimelig bil med litt sportslig preg, men det handlet fortsatt om den samme 1.4 Energy-motoren.
Men girkassen var tunet litt mer hissig, slik at den faktisk også ble litt sportsligere å kjøre.
Clio Williams
En berømt utgave dukket opp i 1993, nemlig Clio Williams. Ja, den var oppkalt etter Williams-Renault-teamet i Formel 1.
Med Pearly Sport Blue-tone, gylne Speedline-felger, et 150-hk kraftverk under panseret og stiv fjæring ble den raskt en favoritt.
Minneverdige spesialutgaver
Chipie, Be Bop, MTV, Oasis, Night & Day og Aida er bare noen få av spesialutgavene som kom i Clio I-serien – og mange minnes fortsatt disse.
Over en Clio Be Bop, som hadde en bilradio som standard.
Clio Electric
Hmm, var det ikke Zoe som var den første elbilen til Renault? Nei, langt derifra, for Clio var en elbil-pioner allerede i 1995.
Rekkevidden var det så som så med, for på en god dag rullet denne 100 kilometer.
I likhet med forbrennings-Clio hadde den fire seter, stilige trekk og oppdatert utstyr.
Ladetid? 8 timer ved bruk av en hvilken som helst stikkontakt.
Clio Maxi
Clio fant også veien til rallysporten, og var på plass i nasjonale mesterskap med gruppe A-versjonen.
Clio Maxi, over avbildet med avdøde Philippe Bugalski ved rattet, begynte å konkurrere i Kit-Car-kategorien i 1995.
Clio II
2. generasjon Clio, introdusert i 1998, var større og rundere, og dermed også romsligere.
Også her helgarderte Renault med utgaver som skulle dekke hele spekteret, og sportsbilentusiaster husker nok spesielt Clio R.S. og Clio V6.
Clio Symbol
I noen markeder hvor kundene er glad i notchbacks, bygde Renault en Clio med et mer markert bagasjerom bak.
Den første av denne serien, Clio Symbol, dukket opp i 1999. Clio-navet ble dog raskt droppet i modellnavnet, og etter oppgraderinger i 2008 og 2012 ble Symbol-modellen erstattet av Taliant så sent som i 2021.
Clio V6
Det er vanskelig å overse en Clio V6, for denne ser ganske så oppsiktsvekkende ut. Ja, litt som legendariske R5 Turbo.
Renault Sport kom med Clio V6 i 2000, ga den 230 hk og plasserte like godt motoren bak sjåføren. Ikke overraskende er denne versjonen er et samleobjekt i dag.
Clio III
3. generasjon av Clio kom ut i 2005, og gjorde nok en gang furore i bybilsegmentet med et omfattende utvalg av utstyr samt hele 5 stjerner på Euro NCAP kollisjonstest.
Og ja, det førte til den andre årets bil prisen i Europa tildelt Clio-modellen. Ikke verst!
Clio Grand Tour-konseptet
Den oppsiktsvekkende konseptbilen Clio Grand Tour ble vist fram i 2007, og var forløperen til Clio III Estate som kom året etter.
En lignende versjon ble senere tilgjengelig for Clio IV.
Clio IV
4. generasjons Clio var inspirert av konseptbilen DeZir og kom til forhandlere i 2012.
Dette var den første bilen som hadde Renaults nye visuelle design, hadde en masse tilpasningsmuligheter og inkluderte en Estate-versjon for familier.
Clio Mio
Clio Mio var skreddersydd det latinamerikanske markedet, basert på Clio II, i 2012. Og for en suksess.
I løpet av de fire årene den eksisterte ble det nemlig solgt nærmere 550.000 eksemplarer av Mio-utgaven. Mamma Mio!
Clio V E-Tech
Clio V ble elektrisk tidlig i 2019 med den effektive E-Tech hybrid drivlinjen.
Den kom med et nytt høyteknologisk interiør og avanserte førerassistenter, inkludert et nivå 2 autonomt kjøresystem.
Det var 16 store øyeblikk i historien til den lille bilen, og denne tar ikke slutt med det første. For nå som bilen som skulle redde Renault har rundet 33 år skrives det altså et nytt kapitel i april, og ute i Europa vil den nok fortsette sin seiersmarsj i årene som kommer.
Les også:
