Flere har stilt spørsmål om hvor trafikksikre de nye berøringsskjermene i moderne biler egentlig er, og nå får vi et svar. Mange har nemlig opplevd farlige situasjoner grunnet disse.
2022 har vært et dårlig år når det kommer til dødsulykker, for i løpet av første halvdel av året omkom det dobbelt så mange på veiene som på samme tid i fjor. En slik negativ utvikling må selvsagt stanses.
Aktører har spesielt pekt på en ting i forbindelse med de mange alvorlige ulykkene, og det er fokus på selve kjøringen. Både mobiler og store skjermer stjeler nemlig mye oppmerksomhet, og Statens vegvesen har blant annet kjørt i gang en ny kampanje som heter «Følg med i trafikken».
En utfordring er at nye biler blir utstyrt med stadig større berøringsskjermer, og det er langt fra udelt positivt.
Allerede i 2020 ga en studie bestilt av britiske trafikksikkerhets-organisasjonen IAM RoadSmart sjokkartet resultater. Når førerne fiklet med den store skjermen ble reaksjonstiden faktisk lenger enn selv kjøring i påvirket tilstand.
Studien viste at om man kjørte i motorvei-hastigheter sørget en dårligere reaksjonstid for at snittdistansen for å stoppe økte med fire til fem billengder.
Videre avslørte den at førere tok øynene fra veien i så lenge som 16 sekunder, noe som i en hastighet på 112 km/t betyr over 500 meter. Altså mer enn en halv kilometer, noe som selvsagt er livsfarlig.
En ny norsk undersøkelse gjennomført av Ipsos for Gjensidige bekrefter at berøringsskjermen gir farlige situasjoner.
I denne svarer hele 43 prosent at berøringsskjermen har tatt oppmerksomheten bort fra veien, mens 31 prosent svarer at det har ført til farlige eller ubehagelige situasjoner i trafikken.
Av de som sier at det har ført til farlige situasjoner bekrefter nærmere halvparten, 46 prosent, at dette faktisk har ført til ulykke eller uhell.
‒ Det er nedslående tall, men dessverre ikke overraskende, sier kommunikasjonssjef Pål Rune Eklo hos Gjensidige.
‒ Vi har fulgt med på trenden i noen år og ser at tallene holder seg jevnt høyt, i tillegg til at skadetallene ikke går ned. Dette til tross for at nye biler blir stadig «smartere».
Problemet er at de moderne skjermene har kommet i forkant av de smarte bilene, for den selvkjørende teknologien har fortsatt ikke er kommet så langt at denne kan håndtere de fleste farlige situasjoner.
Bilene henger altså ikke med utviklingen av skjermene.
Gjensidige sier at de støtter et forslag fra Trygg Trafikk om et forbud mot skjermbruk i biler i bevegelse som ikke kan styres via rattet.
‒ Enten det er berøringsskjermen eller smarttelefonen, ser det ikke ut til at vi greier å holde fingrene unna mens vi kjører bil, sier Eklo.
‒ Vi frykter at skjermene i realiteten står for en større medvirkende årsak til trafikkulykker enn hva statistikken fanger opp. Det er ikke uvanlig å se sjåfør i motgående bil sitte med en hånd på rattet og blikket ned i en skjerm.
Mange moderne biler med store skjermer er også utstyrt med tale-teknologi, men ofte fungerer dette dårlig. For det første takler de fleste dårlig det norske språket med de mange dialektene, og selv på engelsk sliter mange stemmestyrte systemer med å forstå kommandoene.
‒ Vi tyr som regel til den enkleste løsningen, og er det å taste på en skjerm, så er det dessverre det vi vil fortsette med, sier Eklo.
Som studien i 2020 viste er fokus under bilkjøring svært viktig, og det skal kun et sekund med uoppmerksomhet før ulykken er ute.
Og som du kan se av bildet under var det faktisk de store skjermene som var den største fokus-synderen i studien, og selv verre enn en håndholdt mobiltelefon.
Les også:
