Kun seks av de 27 medlemslandene i EU har ikke incentiver knyttet til kjøp av nye elbiler, og det er kun ett eneste land som ikke har noen form for fordeler.
«Look to Norway». Ordene tilhørte den amerikanske presidenten Franklin D. Roosevelt og falt under 2. verdenskrig. Men de kunne like gjerne vært myntet på den norske strategien knyttet til elbiler.
De norske elbil-incentivene kan spores tilbake til slutten av 1980-tallet.
Harald N. Røstvik, en sivilarkitekt og spesialist på bruk av solenergi og elektrifisering av transport, hadde blant annet vært og sett «Tour de Sol», et elektriske billøp, i Sveits allerede i 1985. Det hjalp lite at han selv var overbevist om at elbilene hadde en framtid, for han slet med å få gjennomslag i mediene.
Så han prøvde en ny vri. Han tok kontakt med Morten Harket som han kjente, og anbefalte videre at Harket og Magne Furuholmen burde ta kontakt med Frederic Hauge som nylig hadde stiftet Bellona.
Deretter tok Røstvik de med på et nytt Tour de Sol-løp i 1989, og med a-ha på laget fulgte også pressen etter.
En elbil fulgte også etter til Norge.
Så fulgte sivil ulydighet. Ifølge Røstvik fikk de både Harket og Hauge til å kjøre gjennom den nyetablerte bomringen uten å betale, og deretter nektet de å betale kravene som kom i etterkant.
Det hjalp, og de første incentivet var gratis bom for elbiler innført i 1996.
Det var altså starten på fordeler knyttet til elbiler, og da også bilmerkene startet sine helelektriske satsinger drøyt ti år senere så plutselig alle til Norge.
For i Norge, som både har høy moms og mange bilavgifter, ble det å kjøpe en ny elbil en skikkelig gulrot, og de siste årene har salget tatt helt av. Nå er rundt 8 av 10 nybiler som blir solgt helelektriske.
Men.
For mens Norge nå stadig vanner ut sine incentiver og fordeler knyttet til kjøp av elbiler, kjører mange land på med nye fordeler knyttet til disse. Og du skal lete lenge etter et EU-land som ikke har noen fordeler, men det finnes faktisk et slikt unntak.
Det er European Automobile Manufacturers’ Association (ACEA) som har samlet sammen en statistikk knyttet til fordelene rundt elbiler i EU, og listen viser at det er incentiver for elektriske kjøretøy i 21 EU-medlemsland. I 2021 var det 17 EU-land som hadde incentiver.
I tillegg har 21 medlemsland skattefordeler ved kjøp av disse og 21 land har skattefordeler ved eierskap, mens 16 EU-land har skattefordeler knyttet til firmabiler.
10 av EU-landene har samtlige fire fordelene, viser ACEA-statistikken. Dette er:
Belgia
Hellas
Irland
Luxemburg
Nederland
Portugal
Spania
Tsjekkia
Ungarn
Østerrike
Ser vi på våre naboland så har Sverige fordeler ved å eie en elbil, skattefordeler på firmabilen og incentiver. Danmark har skattefordel ved innkjøp og eierskap, mens Finland har skattefordeler ved innkjøp av både privatbil og firmabil i tillegg incentiver.
Ingen av våre tre naboland har altså alle de fire fordelene.
Om vi ser på momsen så er det bare ett land i EU som har høyere moms enn Norge, og det er Ungarn med 27 prosent. Danmark, Sverige og Kroatia har i likhet med Norge 25 prosent, mens Luxemburg er snillest i EU med kun 17 prosent moms.
1. januar 2023 blir det for øvrig moms på summen over 500.000 kroner for nye elbiler her i Norge, noe som betyr at en elbil som koster 600.000 kroner vil få 25.000 kroner i ny avgift.
Ett land i EU bryr seg foreløpig så lite om elbiler at de ikke har noen som helst fordeler knyttet til disse, og det er Estland. Resten har to eller flere fordeler.
I disse strømkrise-tider er det verd å legge merke til at av de totalt 281 millionene bilene som rullet rundt i Europa (EU, EFTA, Russland, Tyrkia og Storbritannia) i 2020 var det kun 0,5 prosent som var elbiler, mens 0,6 prosent av bilene var ladehybrider.
Ifølge SSB var det nærmere 2,9 millioner norskregistrerte biler i 2021, og av disse var 460.000 elbiler.
I løpet av 2022 har også alle de store bilmerkene på plass elbiler på markedet, og de aller fleste som allerede er i gang rapporterer om et stadig stigende helelektrisk salg.
Det store Volkswagen-merket leverte for eksempel ut 217.000 nye elbiler i første halvdel av 2022 ‒ opp 27 prosent i forhold til samme periode i fjor.
Les også:
