Annonse
Hjem Nyheter Vi satte kollektiv rekord

Vi satte kollektiv rekord

Aldri før har vi tatt så mye kollektivtransport som i 2016, og aldri før fylkeskommunene tapt så mye penger på det som de gjør nå.

Klager du over at det er dyrt å for eksempel bussen? Muligens er det også det, men det kan knyttes til stadige høyere kostander.

Og enhver lokal politiker vet en ting. Prøver du å jekke opp billettprisene på kollektiv transport blir du raskt uglesett. Og det ønsker ingen politikere med ambisjoner.

Ergo; billettinntektene til fylkeskommunene forblir relativt uendret, mens kostandene går opp. Det er en dårlig oppskrift. Mer om det senere.

For vi satte nemlig kollektiv rekord i 2016, viser tall publisert av Transportøkonomisk institutt (TØI).

Saken fortsetter under Annonsen

Rekorden lyder på pene 665 millioner passasjerer, et snitt på 127 turer i året per person medregnet alle som bor i Norge.

Naturlig nok er buss den mest brukte kollektive transporten, og i 2016 ble det registrert 369 millioner passasjerer. Altså over halvparten av det totale antallet.

Deretter kommer t-bane, trikk og bybane med 171 millioner passasjerer, jernbane noterte seg for 74 millioner, ferje sto for 40 millioner, mens rutebåter har rundt 11 millioner årlige passasjerer.

Og dette koster altså fylkeskommunene og til dels den norske stat. For mens det rapporten kaller «offentlig kjøp per passasjer» og «offentlig kjøp per innbygger» har økt de siste 11 årene, har billettinntektene per reise nærmest stått stille.

Utgiftene per innbygger har på 11 år økt med 73 prosent, fra 706 til 1.220 kroner, mens utgiftene per passasjer har økt med akkurat 50 prosent.

I årene 2005, 2006, 2007 og 2008 tjente faktiske fylkeskommunene på kollektivtransporten, og i 2010 var både utgiftene per passasjer og per innbygger og billettinntektene helt like. Men siden da har offentlig kjøp per innbygger økt med 21 prosent og per passasjer med 10 prosent, mens billettinntektene kun har økt med 6 prosent.

Dermed er kollektivtransporten blitt en utgift.

Bakgrunnen for dette er hvor mye kollektivtransport fylkeskommunene kjøper, og investeringene har skutt i været mellom 2010 og 2017 ‒  enhetene er både blitt dyrere og flere.

Totalt sett medregnet kostander som lønn, reparasjoner og drivstoff, brukte fylkeskommunene hele 10,8 milliarder kroner på kollektivtransport i 2016.

Så hva er egentlig dyrest?

Jo, totalt er det busstjenestene, som endte på 6,4 milliarder. Ferjene beløp seg til 2 millioner, og trikk og t-bane kostet 1,1 milliarder.

Men det mest kostbare per passasjer er rutebåtene, hvor tjenestene kom på 1,3 milliarder kroner. Dette er altså fordelt på 11 million passasjerer, den klart minst brukte transporten.

Men utviklingen er ikke bare negativ med tanke på økonomi.

Grafene viser at kjøp per passasjer og innbygger begge gikk ned fra 2015 til 2016, og begynner altså å nærme seg inntektene.

Rapporten skriver også at den nye teknologien som er på vei inn og som har ført til dyrere innkjøp, ikke lenger trenger å være tilfelle i 2020 eller 2025.

«Dette peker i retning av at kollektivtransporten kan bli både mer miljøvennlig og billigere i framtiden. Imidlertid peker politiske målsetninger om økte kollektivandeler i retning av større behov for kjøp av kollektivtransport. Derfor kan det samlede tilskuddsbehovet forventes å øke» står det i rapporten.

Ser vi langt nok fram i tid kan busser og ferjer være elektriske og selvkjørende. Dermed vil to av de største utgiftene for fylkeskommunene knyttet til kollektiv transport blir veldig redusert. Nemlig lønnskostnader og drivstoffutgifter.

Kanskje blir billettene billigere og punktligheten bedre også? Vi kan jo alltids håpe.

Følg bil24.no på Facebook

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst legg inn din kommentar!
Vennligst skriv navnet ditt her

Bil24 på sosiale medier

2,812FansLik
84FølgereFølg
83FølgereFølg
0AbonnenterAbonnér

Populære saker