Svenskene bare skal lede an når det kommer til trafikksikkerhet, og nå har de også laget verdens første kvinnelige krasjdukke. Se video.
Ok, det er fredag når dette skrives, så hvorfor ikke starte helgen med en liten quiz. Hvem sto bak på de moderne sikkerhetsbeltene, og når skjedde det?
Ja, en quiz er morsommere når man kan svaret, og de aller fleste vet at det var Volvo som brøytet vei for 3-punkts sikkerhetsbelte.
På samme tid som Barbie-dukken ble lansert, sto en helt annen dukke i sentrum over hos Volvo ‒ krasjdukken. For i 1959 hadde svenskene noe helt nytt på gang som skulle revolusjonere sikkerheten i en bil, akkurat som Barbie skulle gjøre det samme med jentenes oppvekst.
13. august, fem måneder etter at de første Barbie-dukkene hadde dukket opp, kunne verden se hva Volvo hadde på gang. For da rullet en historisk Volvo PV544 inn i utstillingen hos en svensk forhandler i Kristianstad, for denne hadde et 3-punkts sikkerhetsbeltet av V-typen som i ettertid har reddet millioner av liv. Før dette var bilene utstyrt med et langt mindre sikkert 2-punkts belte.
Resten er som kjent historie, og Volvo har selv tatt på seg rollen som et førende merke når det kommer til bilsikkerhet.
Men det er også andre i Sverige som tenker sikkerhet i en bil, og det inkluderer ikke minst den smarte professoren Astrid Linder hos VTI (Statens väg- och transportforskningsinstitut).
For hun har jobbet med en spesiell krasjdukke i rundt 20 år, og denne skiller seg ut ved at det er en kvinnelig utgave. For av en eller annen merkelig grunn er alle krasjdukkene menn.
Merkelig på grunn av at kvinner løper større risiko for å bli skadet under en kollisjon på grunn av de anatomiske egenskapene, og spesielt nakke og rygg er mer utsatt.
Dette ble Linder klar over da hun tok doktorgraden på Chalmers og kom over en litteraturstudie om at kvinner hadde betydelig dårligere beskyttelse mot nakkeslengskader. Og hun er en kvinne av handling.
Så hun begynte å designe en kollisjonsdukke formet etter kvinnekroppen, og utviklet dukken etappevis siden 2000-tallet og fram til SET50F ‒ den aller første kvinnelige krasjdukken.
Den kvinnelige krasjdukken er kortere og lettere, har byste, bredere hofter og smalere skuldre. Stivheten i nakken er også annerledes ettersom menn generelt har større og sterkere muskler.
Dukken er spesialdesignet for å teste bevegelse i ryggraden, nakken og skuldrene med en realistisk mykhet i kroppen.
Slik ser både krasjdukken og mammaen hennes ut:
– Skadestatistikken viser tydelig at kvinner er dårligere beskyttet enn menn. Men vi mangler de riktige verktøyene for å vurdere hvordan nye kjøretøy best forebygger skader for begge deler av den voksne befolkningen, sier Linder, som er professor ved VTI og Chalmers tekniske høyskole.
– Vår modell av en kvinnelig kollisjonsdukke kan brukes, sammen med den mannlige motparten, for å evaluere beskyttelsen av bilseter mot nakkeskader slik at både kvinner og menn er bedre beskyttet i framtiden.
Nå har hun ikke laget denne helt alene. Prosjektet har vært støttet av EU, og i tillegg til Linder har forskerteamet også bestått av forskningsingeniørene Magnus Karemyr og Tommy Pettersson fra VTI, samt professor Mats Svensson fra Chalmers.
Den historiske dukken ble vist fram hos VTI i Linköping, hvor det ble gjennomført to kollisjonstester som simulerte en kollisjon bakfra i 16 kilometer i timen.
Til tross for lav hastighet viser testene tydelig de store kreftene som overkroppen utsettes for og risikoen for nakkeslengskader, noe du også kan se på videoen.
Og svenskene har ikke tenkt å vokte denne som en statshemmelighet, og gjør all dokumentasjon fra utviklingen fritt tilgjengelig for alle. Og svenskene jobber også med å få gjennom et krav at også alle krasjtester skal gjennomføres både med en mannlig og kvinnelig testdukke.
– Det er vanskelig å vurdere hvor store mulighetene er, og hvor lang tid det kan ta. Men det er et betydelig mindre skritt enn å gi kvinner stemmerett, og det har de i mange land, påpeker Astrid Linder.
Den gode nyheten er at mange aktører allerede har tatt kontakt med VTI, og ettersom Euro NCAP som krasjtester alle nye biler her i Europa inkluderer både det svenske Trafikkverket og Statens vegvesen, så får vi tro at de kaster seg over den kvinnelige krasjdukken ganske kjapt.
For selvsagt skal ikke kvinnene være mindre trygge i en bil enn menn, og det kan SET50F gjøre noe med.
Les også:
