Bilprodusentene blir beskyldt for å holde igjen nye bilmodeller og utsette nye generasjoner av de nåværende. Er det et spill?
Uansett om bilprodusentene faktisk holder igjen biler eller at det bare er et naturlig vakuum, så er ting i ferd med å snu. Spesielt når vi nærmer oss 2021 og nye utslippskrav trår i kraft. Blant annet vil det innen tre år være fem ganger så mange elbiler på markedet som det er i dag.
Det skjer voldsomt mye rundt bilindustrien om dagen, og da snakker vi ikke først og fremst om den enorme teknologiske utviklingen rundt selvkjørende kjøretøy og alt det fører med seg. Å utvikle slike biler tar selvfølgelig mye fokus og ressurser, og er nok en av grunnene til at markedet ikke svømmer over av nye modeller akkurat nå.
Men her snakker vi om bilprodusentens jag etter de nye, lavere utslippsmålene som kommer i 2021, i 2025 og i 2030.
Det er ikke sikkert at du har merket det, men det var få nye generasjoner av de mest populære modellene i fjor. Ifølge gruppen Transport & Environment (T&E), som representerer 53 organisasjoner i 26 land og som har et miljøperspektiv på ting, ble kun 6 av 50 toppmodeller oppgardert i 2017. Altså 12 prosent av de mest populære bilene i Europa ble «ny» i fjor.
Noe du sikkert har merket deg er at det kom få nye elbiler på markedet i 2017. Norge er egentlig for tidlig ute på dette området, men 2018 vil iallfall hjelpe noe på antall modeller. Bilprodusentene flest er derimot avventet, men vil sette inn støtet når vi kommer inn i 2020-tallet.
Av nye elbilmodeller som kommer til Norge i år kan vi nevne Tesla Model 3 (kanskje), Jaguar I-Pace, Audi e-tron, Hyundai Kona og Kia Niro. Det er stort sett det av familievennlige elbiler vi kan vente oss.
Hvorfor er det slik, spesielt ettersom en etter en av bilprodusentene har lovet flere tiltalls nye modeller i tiden framover?
Det kan være på grunn av de nåværende bilene de rett og slett må selge unna.
Kravet for maks CO2-utslipp for bilprodusentene er per i dag 130 gram per kilometer. Dette kan oversettes til 0,56 liter per mil for bensinbilene, og 0,49 liter på mila for dieselbilene.
I 2016 lå snittet på 118 gram, altså langt under kravet.
Fra 2020 fases det inn en ny grense, som i 2021 vil lyde på 95 gram CO2. Dette betyr 0,41 liter på mila for bensin, og 0,36 liter på mila for diesel.
Dette snittet gjelder for hele flåten, og ikke for den enkelte modellen. Per i dag ligger samtlige store bilprodusenter an til å klare det nye kravet, foruten Fiat, ifølge T&E. Om kravet ikke innfris vanker det bøter i milliard-klassen.
Produsentene forbereder seg altså til dette taktskiftet, men holder foreløpig igjen.
I år skal etter planen kun fire av de 50 mest populære modellene få en komplett oppgradering ‒ Fiat 500, Ford Focus, Mercedes A-klasse og Toyota Auris.
Neste år skjer det imidlertid ting, og 14 av de mestselgende modellene blir «nye». I 2020 er de nåværende planene at ytterligere sju modeller skal inn i en ny generasjon.
Altså blir halvparten av de 50 mest populære modellene oppgradert de neste tre årene. T&E sier at snittet vanligvis ligger på sju modeller i året.
T&E har sin egen teori på hva bilprodusentene holder på med. De tror at produsentene nå presser de gamle bilene så lenge de kan, holder CO2-snittet oppe og kan dermed argumentere med at de ikke har noen muligheter til å nå enda tøffere krav som fortsatt ikke er satt for 2025 og 2030.
‒ Bilprodusentene eier ikke skam, de roper ulv om at de ikke kan oppfylle CO2-målene, og skylder på et lavere dieselsalg. På samme tid skyver de ut gamle, ineffektive høyytelses SUV’er for å maksimere fortjenesten. Som et resultat øker CO2-utslippene, og kundene blir rammet av høyere drivstoffregninger. Men virkeligheten er nesten alle seriøse bilprodusenter i Europa vil nå sine mål og unngå bøter, er den ramsalte kritikken fra Greg Archer hos T&E.
Bilindustriens hodebry er at politikerne har gått til kamp mot dieselbilene for å få ned lokale NOx-utslipp. Dermed selges det betraktelig færre dieselbiler, noe som igjen fører til høyere CO2-utslipp. Dieselbilene slipper nemlig ut mindre CO2 enn bensinbilene.
Flere produsenter har allerede nedskalert antall dieselbiler ‒ som de tross alt foretrekker å lage og tjener gode penger på ‒ og Toyota har til og med sagt at de skroter dieselen i Europa. Produsentene prøver nå å få solgt unna så mange dieselbiler de klarer i takt med at stadig flere storbyer varsler dieselforbud i framtiden.
Politikerne har svart at bilindustrien må lage flere nullutslippsbiler for å løse problemet, og disse er da også på vei. Men fortsatt noen år fram i tid.
I dag er det 20 elbilmodeller på markedet, men i 2021 vil det være fem ganger så mange. Altså en plass rundt 100 forskjellige modeller, og alle de store produsentene vil ha elbiler i sin flåte. Problemet er at elbiler per i dag er ganske så mye dyrere å produsere enn fossilbiler grunnet batteriprisen, og jo dyrere et produkt blir jo færre kjøper det.
Bilprodusentene har også begynt å pushe ut flere hybridbiler, selv om de også har vært noe lunkne til å utvikle disse biltypene.
Utfordringen sett fra et klimaperspektiv er at SUV-modellene nå er de mest populære. Slike biler har gått fra å ha en markedsandel på 4 prosent i 2001 til hele 26 prosent i 2016. SUV’ene er tyngre og har større motorer enn vanlige personbiler, og vil på den måten forurense mer.
Annerledeslandet i Europa er Norge. Her hjemme har vi ekstremt høye bilavgifter, og når disse fjernes blir elbilene så mye billigere enn fossilbiler at folk velger slike. I mars sto elbilene for hele 37,3 prosent av det totale salget i Norge.
Men andre land vil ikke tjene så mye på avgiftsfrie biler, ettersom de i utgangspunktet ikke har like høye bilavgifter.
I Sverige koster blant annet den billigste Volkswagen Golf 189.900 kroner, mens e-Golfen koster hele 403.900 kroner. I Norge er tilsvarende priser 281.000 kroner for den billigste Golfen, og 326.700 kroner for e-Golf.
I Sverige koster altså e-Golfen 214.00 kroner mer enn den vanlige Golfen, mens forskjellen i Norge kun er på 45.700 kroner. Svenskene har innført en rabatt opp til 60.000 kroner på elbiler, men dette er ikke i nærheten av å dekke gapet.
Dermed blir svenskene og resten av de europeiske forbrukerne sittende på gjerdet. De venter på at elbilene blir billigere og tar det neste utviklingssteget, slik at de blir en fullgod erstatning for fossilbilene.
Og uansett om det er taktikk eller ikke, vi er ikke riktig der ennå. Men vi nærmer oss.
- Les også: Slik handler du biler i framtiden
- Les også: Giganter gir oss et glimt inn i framtiden
- Les også: Verdens største tror på bil-deling
