Studien ble gjennomført på racingbanen Gotland Ring i Sverige, hvor tolv sjåfører testet to ulike varianter av elbilen Polestar 4.
Forskerne kombinerte kjøredata med pulsmålinger, øyesporing, psykologiske vurderinger og dybdeintervjuer.
Fysiske reaksjoner og økt konsentrasjon
Under mer krevende kjøring registrerte forskerne tydelige fysiologiske endringer hos sjåførene. Deltakerne blunket sjeldnere, fikk større pupiller og holdt blikket festet lenger på veien – reaksjoner som indikerer høy grad av konsentrasjon og fokus.
Sammenligningen mellom den firehjulsdrevne Performance-utgaven og den bakhjulsdrevne varianten av Polestar 4 viste klare forskjeller i både data og opplevelse:
- Maksimal akselerasjon: Performance-utgaven oppnådde 32 prosent høyere maksimal akselerasjon enn den bakhjulsdrevne varianten.
- Styreinnsats: Firehjulstrekkeren krevde 15 prosent mindre innsats fra føreren for å styre bilen på raske runder med tilnærmet like rundetider.
- Ytelsesscore: På studiens skala for ytelse og kjøredynamikk fikk Performance-utgaven 89,2 av 100 poeng, mot 67,7 poeng for den bakhjulsdrevne utgaven.
Følelsen av en berg-og-dal-bane du styrer selv
Selv om Performance-utgaven scoret høyest på ren ytelse, viste intervjuene at det ikke var farten alene som skapte den beste opplevelsen. Deltakerne beskrev følelsen som en balanse mellom spenning, kontroll og trygghet. Enkelte sammenlignet opplevelsen med å sitte i en berg-og-dal-bane man selv har full kontroll over.
– Ytelse handler ikke bare om å kjøre fortere. Det handler også om å gi føreren trygghet og en følelse av kontroll gjennom forutsigbare reaksjoner fra bilen. Forskningen vår er et første steg mot å kunne måle denne opplevelsen, sier Max Klapow, doktorgradsstipendiat ved Oxford SDG Impact Lab.
Christian Samson, som leder arbeidet med kjøreegenskaper i Polestar, peker på at elbilenes inntog krever at man måler kjøreglede på nye måter.
– Etter hvert som elbiler flytter grensene for hva som er mulig når det gjelder ytelse, ønsket vi å forstå noe som ikke kan leses ut av et teknisk datablad: hvordan det faktisk oppleves å sitte bak rattet, sier Samson.
Forskerne understreker at dette er en pilotstudie med tolv deltakere, men at resultatene gir et godt utgangspunkt for videre forskning på samspillet mellom bil og fører.
