Den lange turen ble kjørt sammen med Kia EV6 GT line AWD uten soltak og Ford Mustang Mach-E Long Range RWD, så ja, det var også en liten konkurranse i det hele.

Det var dog ikke et racerløp, for fartsgrensen ble overholdt, så målet var å se hvordan batteristørrelse, effektivitet og ladehastighet vil fungere på en langtur. Så hvordan klarer EQE 300 seg?

Mercedes-Benz EQE 300 er helt i bunnen av skalaen når det kommer til EQE, altså det vi kaller innstegsmodellen. Vi er kjent med at tyske premium-merker har utstyrslister som er fryktelig lange, og EQE er intet unntak.

EQE 300 har en startpris på 667.125 kroner, mens testbilen har en pris på 854.169 kroner uten at den er i nærheten av å være fullspekket.

Hans Vidar har tidligere laget en sak om EQE 300 hvor vi tester rekkevidde på landevei og tar en skikkelig kikk på interiøret, her fokusere vi mer på hvordan EQE 300 er på langtur – i skikkelig norsk vinterkulde.

EQE 300 har en netto batterikapasitet på 89 kWh, og en oppgitt WLTP rekkevidde på 639 kilometer. Testbilen har som nevnt fått en del ekstrautstyr, slik at WLTP rekkevidden på denne bilen er oppgitt til 617 kilometer.

EQE 300 har en effekt på 245 hestekrefter og et dreiemoment på 550 Nm, 0-100 km/t gjøres unna på 7,3 sekunder.

Bilen har bakhjulsdrift, skal du ha trekk på alle hjulene må du opp til EQE 350 4Matic og da spretter prisen fort opp 74.000 kroner.

Førermiljøet i EQE 300 er særdeles hyggelig og preget av høy komfort. Som standard får man kun 2 skjermer og ikke den lekre hyperscreen-løsningen, men funksjonaliteten til skjermen i testbilen er lik den andre og fungerer vel så bra.

Personlig så likte jeg løsningen med denne skjermen svært så godt, og alt er plassert helt riktig med tanke på god ergonomi.

Testbilen er utstyrt med en Premium-pakke som koster rett over 75.000 kroner, og i denne pakken får du aktiv interiørbelysning noe som er svært så lekkert og hever inntrykket av interiøret en hel del.

Premium pakken inneholder en hel del utstyr som blant annet Keyless-Go, elektrisk åpning av bagasjerom, Digital Light og kjøreassistentpakke plus. Dette er utstyr du vil ha på en bil som denne.

Stjernene som lyser opp i dashbordet er ikke standard, dette er også et tilleggsutstyr.

Som en del av premium-pakken får du Augmented Reality, som vi ser over her. Er bilen utstyrt med Head-up display vil disse pilene også vises her, noe som tar navigasjonen til neste nivå.

Pilene er til god hjelp og gjør det nærmest umulig å ikke få med seg avkjøringene man skal ta.

Testbilen er også utstyrt med 360-graders kamera noe som gjør parkering veldig enkelt. Her kan man velge om man vil se bilen i et fugleperspektiv, eller fokusere på sidene ‒ spesielt nyttig når man skal parkere inntil en kant eller noe annet for å sikre at man ikke skraper opp felgene.

Du kan skifte visning ved å berøre skjermen og velge å «se» akkurat der du ønsker.

Kameraene holder seg overraskende rene, og ryggekameraet er skjult bak Mercedes-stjernen bak, slik at her har man alltid fri sikt.

Lysene på EQE 300 må sies å være svært gode. Som nent er Digital Light en del av premium-pakken, og disse lysene er definisjonen på lys versjon 2.0. Her har man svimlende 2,6 millioner pixler, og fjernlysene maskerer ut annen trafikk på en imponerende måte!

Skulle det for eksempel dukke opp veiarbeid der du kjører vil lyktene projisere varselsymbol på veien, noe som i seg selv er et meget godt hjelpemiddel.

Kjører du i en trang gate vil lyktene lage hjelpelinjer som er like brede som bilen, slik at man enkelt kan navigere seg gjennom gaten uten å risikere å komme bort noe sted.

Setene i testbilen er særdeles gode ‒ her satt jeg svært godt i flere timer.

Bilen har ikke massasje i setene og du kan heller ikke justere sidevangene, dette må du betale for dersom du ønsker det.

Sitteputens lengde justeres elektrisk og både ratt og seteinnstillinger kan lagres til din egen profil slik at disse justeres etter hvem som kjører bilen.

Baksetene er gode, men på grunn av det store panoramataket som er i denne bilen er takhøyden noe redusert.

Jeg er 178 centimeter, og hodet mitt tar oppi taket bak. Benplassen er derimot god – har masse plass når førerstolen er stilt inn på meg selv. Lårstøtten oppleves også som god.

Testbilen har ikke egen klimasone bak, dette kan kjøpes ekstra dersom man ønsker. ISOFIX finner du på yttersetene, og setene kan legges ned individuelt slik at det skal være enkelt å få med seg litt lengre gjenstander.

Bagasjerommet rommer 430 liter, men man har kun klassisk sedan-åpning, slik at det er kronglete å få med seg litt større gjenstander.

Man har et aldri så lite rom under gulvet, men har du varseltrekant og dekkreparasjonssettet her så har du fort brukt opp plassen.

For de fleste så holder plassen i massevis, men mot tillegg i pris så kan du kjøpe hengerfeste og trekke opptil 750 kilo. På taket kan du ha inntil 100 kilo ekstra dersom behovet er der.

Som nevnt så startet turen vår i Kristiansand, nærmere bestemt i Sørlandsparken. Her ladet vi alle bilene til 85 prosent. Avreise var satt til 08.30, og jeg hadde kjørt fra Risør tidlig denne morgenen slik at jeg trengte å få ladet en del mer enn de to andre før avreise.

EQE 300 kan hurtiglades på opptil 170 kW ‒ og jeg fant fort ut at denne bilen lader meget fort, nærmest uansett hva man gjør med den.

For å finjustere prosenten før start fra Sørlandsparken så plugget jeg i på 84 prosent, forventet ikke særlig bra hastighet da, men bilen overrasket med 70 kW, slik at den ene prosenten jeg skulle lade gikk brennkvikt.

Fra Sørlandsparken satt jeg kurs mot Lade i Trondheim og hadde sett meg ut Lier som første stopp. Hit var det 273 kilometer, og bilen anslo at jeg ville komme frem med 12 prosent igjen på batteriet.

Jeg var litt usikker på hvordan bilen beregnet gjenværende prosent ved ankomst, så jeg tenkte at 12 prosent ville gi meg nok margin til å komme frem.

Usikkerheten endret seg fort senere på turen, etter hvert som jeg lærte bilen å kjenne.

Været på turen var helt magisk. Tror ikke vi kunne ha hatt bedre forhold en vinterhelg i januar.

Kaldt og klart vær hele veien, her ved Brokelandsheia i Agder var det -5 grader. Jeg var litt spent på hvordan denne bilen ville takle kulden, vel vitende om at den ikke er utstyrt med varmepumpe.

En ting jeg hadde lagt merke til så langt var at det i motorveihastighet kom en plystrelyd fra området rundt venstre sidespeil. Vet ikke om det var noe galt med akkurat denne bilen, eller om det er et problem på andre tilsvarende biler, men irriterende var det i ihvertfall når man først hadde hørt lyden.

Denne bilen har ingen ekstra støydemping, så kan hende at problemet løser seg dersom man kjøper dette, men det burde være unødvendig da bilen ellers er utrolig stillegående i alle hastigheter.

Testbilen kjører for øvrig på Nokian Hakkapeliitta r5 EV i dimensjonen 255/45-19, og dette er dekk vi vet er kjent for å være meget stillegående.

Vi gjennomførte GPS-tester av alle bilene før avreise for å forhindre avvik på bilenes speedometre. I og med at alle bilene i konkurranse hadde god rekkevidde, så ble vi liggende samlet på den første biten, men vi visste ingenting om hva slags strategi den enkelte hadde lagt opp til.

Jeg ankom Lier med 16 prosent noe, som var 4 prosent mer enn bilen estimerte ved avgang.

Den første laderen jeg koblet til virket ikke, slik at jeg mistet 5 minutter med ladekluss her.

Parkeringen kan se noe håpløs og egoistisk ut, men det er ledig på baksiden av laderne slik at biler kan koble seg til der. Så fort jeg fikk koblet til en fungerende lader, ladet jeg med 133 kW.

Med 16 prosent igjen så kunne jeg selvsagt ha kjørt lengre, men etter 3 timer på veien så var det godt med en pause. Laderen jeg står ved kan maks levere 150 kW, og jeg valgte å bare bli stående her fremfor å dra videre til Sandvika hvor Mer har en lader som kan levere 300 kW.

Da bilen ladet med hyggelige 133 kW og ikke datt under 100 kW før den kom til 70 prosent, så tenkte jeg at jeg skulle lade lenge nok til å komme meg til Vinstra. Men da farten dalte til under 60 kW på 80 prosent så endret jeg strategi og tenkte at jeg helt sikkert måtte stoppe for å gå på do før jeg ankom Vinstra uansett.

Kjøreturen dit er på 265 kilometer og beregnet til 3 timer og 45 minutter.

Jeg er klar over at det å lade over 80 prosent ikke er ideelt, men EQE 300 lader veldig fort over 80 prosent også og jeg ville se om det gikk å kjøre hele turen med bare 2 ladestopp. Plugget ifra på 87 prosent og hadde ingen ide om hvordan de andre lå an i forhold til meg.

Da vi kom til Kløfta hadde vi bestemt at vi skulle ha en lunsj pause hvor alle tre skulle samles. Men for å opprettholde konkurransen så skulle vi skrive ned ankomsttid slik at vi reiste fra Kløfta med samme tidsdifferanse som vi kom med.

Vi er jo tross alt på tur, så det er jo hyggelig å spise sammen og slå av en prat når man har mulighet. Hadde vi ikke hatt en konkurranse, så ville det vært naturlig at man ladet når man spiste, men vi hadde en regel som sa at dette ikke var lov under våre felles stopp.

I videoklippet over her så kan du se hvordan turen opplevdes for meg som sjåfør, her forteller jeg også litt om mitt generelle inntrykk av denne bilen.

Her vil du også se at jeg stoppet veldig kjapt i Lillehammer for å gå på do, og på de få minuttene jeg var der så ble bilen ladet opp med 10 prosent. Jeg hadde kommet meg helt til Vinstra uten å lade i Lillehammer, men må man på do, så må man.

Jeg ankom Vinstra med 17 prosent, noe som igjen bekrefter at jeg ikke hadde behøvd å lade i Lillehammer. Bilen estimerer gjenværende prosent ved ankomst på en imponerende god måte, selv om det nå var blitt -17 grader.

Ladehastigheten spratt nær sagt som vanlig opp til 133 kW ‒ denne bilen bare fortsetter å imponere meg.

Når du navigerer til en ladestasjon så vil bilen automatisk begynne å forvarme batteriene før ankomst, og det er helt tydelig at dette virker da bilen lader så imponerende hurtig.

Herifra til Lade i Trondheim så var det 274 kilometer, men på grunn av at vi skulle over Dovrefjell og det var blitt så bitende kaldt så ladet jeg litt mer enn det bilen sa jeg skulle ‒ kun for å ha en liten sikkerhetsmargin.

Jeg gikk på butikken og handlet litt drikke og snacks, og når jeg kom tilbake var bilen allerede oppe i 90 prosent – på tide å komme seg av sted ‒ vil jo vinne!

Da vi kom til Dombås var det igjen avtalt et stopp – denne gang var det tid for middag. Igjen skrev vi ned ankomsttid og reiste derifra med samme tidsdifferanse som vi kom med.

Det ble periodevis svært kaldt langs Lågen og igjennom Gudbrandsdalen med temperaturer ned mot -25,5 grader. Selv i slike temperaturer så holdt jeg meg varm og god i bilen, og hadde ikke noe behov for å øke temperaturen i kupeen.

Kunne kanskje merke en liten trekk ved armen ut mot vinduet, men det var ikke sjenerende. Legg merke til den lekre detaljen med Mercedes-logoen som lyser opp under bilens utvendige speil.

Klokken 22.10 ankom jeg Lade i Trondheim med 17 prosent igjen på batteriet. Nok en gang vant bilen over mine beregninger. Jeg hadde som nevnt kalkulert med litt høyere forbruk over Dovrefjell, men bilen hadde stålkontroll på hva den beregnet.

Imponerende og meget behagelig å vite at man kan stole på bilens beregninger, selv i bitende kulde og over fjelloverganger.

Bilen har overrasket meg voldsomt på hele turen, både med tanke på ladehastighet, komfort og kjøreglede.

At den kun har bakhjulsdrift, er ikke noe du merker noe til å vanlig vei. Som nevnt så har den ikke noen ekstra støydemping annet enn standard fra fabrikk, og jeg vil anse det som unødvendig å kjøpe dette tilleggsutstyret, da bilen er veldig stille og behagelig.

Den har standard understell, det vil si at den kjører med tradisjonelle stålfjærer, men du verden så mykt og behagelig den får deg frem.

Du kan få luftfjæringer, men putt heller pengene i Premium-pakken som denne bilen har, slik at du kan benytte deg av de fantastiske assistansesystemene som Mercedes tilbyr.

Dagen etter ble brukt til avslapping og litt klassisk sightseeing for å ta litt bilder og video av bilene. Inntrykket mitt fra kjøreturen hadde ikke endret seg særlig over natten.

Dette er en bil som elsker lange kjøreturer, og jeg vil mene at både den som kjører bilen samt passasjerene vil ha en behagelig reise.

I trange gater så hadde det helt klart vært en fordel med bakhjulsstyring, noe denne ikke bilen har, men som man kan kjøpe dersom man ønsker.

Dog har denne bilen 360-graders kamera som gjør at man fint kommer seg både inn og ut av meget trange parkeringshus uten å skrape opp felgene.

Bilen var lånt av Mercedes-Benz Norge, og dette er en bil du bare drømmer om å eie etter at du har prøvd den.

Prisen er noe høy, spesielt etter nyttår, her får man svi ekstra for at bilen er tung, og at man må hive på såpass med ekstrautstyr for å få en ok utstyrt bil.

Når det er sagt, så er dette fort noe av det bedre du kan få i dagens marked ‒ jeg har ihvertfall fått en ny favoritt.

Les flere tester hos Nybiltester