Skal framtiden endelig innhente oss? Ja, vi snakker om drømmen om flyvende biler, eller kanskje enda kulere ‒ flyvende racerbiler. For en slik er nå her!
Titt og ofte dukker det opp rapporter om selskaper som jobber hardt for å endelig nå den ultimate drømmen for persontransporten ‒ bilen som kan fly over køen. Slike transportmidler kommer, men av åpenbare grunner tar det litt tid.
Men dette åpner også for noe kanskje enda morsommere ‒ kappkjøring i lufta. Slikt har vi kun sett gjennom fantasiverdener som Harry Potter og Star Wars, men nå brøyter dette seg også vei i den virkelige verden.
En som har drømt om dette er Matt Pearson, og denne litt gærne mannen hadde en enkel visjon ‒ han ville løfte formel 1 fra bakkenivået og opp i luften. Jepp, intet mindre.
Men godeste Matt nøyde seg ikke bare med å drømme om dette, og allerede i 2017 kunne vi se det første resultatet av visjonen i form av Airspeeder Mk1 ‒ rett og slett en flyvende racerbil.
Riktignok er det kanskje litt drøyt å kalle den en bil ettersom den mangler hjul, men la oss nå ikke henge oss opp i tekniske detaljer. For dette er helt klart en flyvende racerbil, utviklet fra en VTOL-plattform. Dette betyr «vertical takeoff and landing», slik som for eksempel droner og helikoptre.
Airspeeder er mer eksakt en eVTOL, altså en med elektrisk drivverk.
Modell nummer to, Mark II, ble avduket i 2018, og hadde nå gått fra fire til åtte propeller. Men fortsatt befant de seg på prototype-stadiet, og denne var kun ment som et nytt skritt mot den egentlige flyvebilen, Mark 4. Men først må trinn nummer tre gjøres unna.
Denne har de nå så godt som klar, og Airspeeder 3 er en tilnærmet ferdig versjon av 4’eren ‒ den som noen gærninger skal kappfly med.
Pearson og gjengen har klart å trimme ned vekten med 50 prosent målt mot forgjengeren, og nå veier den kun 100 kilo. Og enda mer imponerende er kraften, som har økt med svimlende 95 prosent.
Det elektriske drivverket yter nå 96 kW, som betyr rundt 128 hk.
Den har en toppfart på 120 km/t, kan snu på den berømte femøringen, og kan by på ting som lidar, radar og maskin-syn ‒ hva enn det måtte bety.
De skal sette sammen 10 eksemplarer av Mk3 som skal leveres til lag i Australia, for det er der all moroa foregår. Lagene skal nå teste ut racerflyene, og deretter er det klart for konkurranse.
‒ Dette er en milepæl for en ny mobilitetsrevolusjon, slår Pearson fast.
‒ Denne konkurransen vil pushe ny teknologi, og transformere passasjertransporten, varetransporten og selv nødhjelpstransporten.
Men det er en stor forskjell på Mk III og den kommende 4’eren. Mk3 har nemlig ikke et førersetet, og de er dermed fjernstyrte utgaver.
Men til neste år kommer de nær identiske Mk4 som også byr på et sete, men om det er noen som er gærn nok til å være racerføreren får tide vise.
‒ Verdens første elektriske flybiler vil bli den mest underholdende og progressive motorsporten på planeten, slår Pearson fast, og det er vanskelig å være uenig.
Vi gleder oss iallfall, og er ikke minst glade for at vi ikke er flyvende racerførere.
Les også:
