Ok, la oss ta dette med internettet først, for er det virkelig slik at Mercedes faktisk kunne utnytte dette allerede i 1996?

Og morsomt nok, Norge spilte faktisk en viktig rolle i det som til slutt skulle bli det moderne internettet.

På 1950-tallet begynte datamaskinene å komme, og utover 60-tallet skjøt utviklingen ytterligere fart. Smartinger, og ikke minst amerikanske myndigheter, så raskt potensialet som disse åpnet for. Nemlig å utveksle data.

Det første alvorlige forsøket på å få til dette startet med Arpanet i 1968, forløperen til dagens internett.

Her koblet forskere og ingeniører sammen diverse maskiner, og i 1973 ble den første internasjonale koplingen til Arpanet også gjort. Det var mellom norske Norsar og University College of London, og den historiske forbindelsen gikk via satellitt.

Året etter kom den første personlige datamaskinen, Altair, som selvsagt er et viktig steg mot dagens internett. Men i 1977 tok vi et enda større et mot den dataverden vi kjenner i dag, for da kom blant annet Apple med sin Apple II.

Men det skulle fortsatt ta mange år før internettet som vi kjenner var på plass.

Først i 1991 ble det viktige steget med utviklingen av World Wide Web (WWW) tatt, og den første nettleseren ble deretter utviklet.

Så dukket den første nettbutikken opp i 1994, og med introduksjonen av Windows 95 fulgte det også med nettleseren Internett Explorer. Dermed lå den digitale verden åpen for alle.

Året etter kunne altså Mercedes vise fram et nytt konsept, eller kanskje mer riktig visjon, under Paris Motor Show i oktober.

Bilen het passende nok Mercedes-Benz F 200 Imagination, for her hadde tyskerne virkelig sett for seg framtiden. Den kunne nesten vært en moderne bil i 2021, og det er ganske så sensasjonelt med tanke på den utviklingen vi har sett i bilindustrien de siste årene.

Designerne og ingeniørene hadde virkelig tittet inn i spåkula, og prøvd å se for seg hvordan bilene ble laget en gang inn i framtiden.

På utsiden var den kanskje ikke så veldig oppsiktsvekkende, selv om det runde coupédesignet og ikke minst saksedørene gjorde sitt til at også designet skapte inntrykk. Og rett nok, flere designdetaljer fant veien videre til Mercedes-Benz CL i 1999.

Men det var først når man klatret inn i bilen at man så at dette var noe helt spesielt ‒ og kanskje morgendagens biler?

Det første de nok la merke til var at det ikke var noe ratt. Det var nemlig erstattet en styrespake. Det neste de la merke til var nok dashbordet, som faktisk var en skjerm.

Og knappene skapte nok oppsikt de og, for de så ut som noen hentet fra en spillkonsoll.

Resultatet var dette:

Mercedes hadde altså fjernet rattet, og ikke bare satt inn en spake som det kanskje kan se ut på bildet. Men sjekk det litt nærmere.

For det var også en spake gjemt i venstre dør (fint for de venstrehendte), altså en spake i midtkonsollen og til slutt en spake i høyre dør. Så ja, frontpassasjeren kunne faktisk overta styringen av denne bilen.

Grunnen til at Mercedes kunne introduserte dette var noe nytt kalt «drive by wire», som faktisk er en forutsetning for dagens moderne biler.

For tre styreenheter hadde selvsagt ikke vært mulig å få til om bilen hadde et vanlig styresystem med en styrestang, så Mercedes måtte fjerne de mekaniske leddene.

Dette gjorde de ved å introdusere elektronikk, elektrisk og mekaniske aktuatorer. Så styresignaliene for akselerasjon, bremsing, styring og reversering ble elektriske, og kunne lynende raskt utføre de tingene føreren ville bilen skulle gjøre.

I dag kunne ikke systemer som for eksempel Mercedes Drive Pilot fungert uten «drive by wire»-teknologi, og delvis selvkjørende biler må ha ratt, bremser, gir og gass koblet til datamaskiner for å kunne fungere. Så ja, Mercedes F 200 Imagination var på en måte også det første steget mot autonome biler.

Som presseinformasjonen fra oktober 1996 uttrykte det: «Handlingen avhenger av situasjonen, fordi datamaskinen bruker informasjon fra forskjellige sensorer som blant annet gir informasjon om kjøretøyets hastighet, hjul- og motorhastigheter, veiforhold og karosseribevegelser».

At dette faktisk fungerte hadde tyskerne sjekket ut i simulatoren. Mercedes var nemlig også en pioner på dette feltet, og selskapets første kjøresimulator ble tatt i bruk allerede i 1985.

Og spakene? Vel, Mercedes prøvde dette videre på en testbil basert på en SL fra modellserien 129 i 1998.

Men mange andre systemer fra F 200 Imagination har nå blitt en helt vanlig del av de moderne bilene.

Skjermsystemet i visjonen ble kanskje ikke offisielt kalt widescreen-cockpit i 1996, men likheten med dagens MBUX-system fra Mercedes er slående.

Fargeskjermer ble montert over hele bredden i cockpiten, og viste bilens instrumenter og alle varslinger samt kjørecomputeren.

Displayene viste også signalene fra videokameraene som var montert inn i stedet for sidespeil, og presseskrivet viser at dette ble kalt et «bakspeilsystem».

Telefon, navigasjonssystem, radio, CD og DVD-spillere ble også vist på skjermene.

Lyd ble overført til trådløse hodetelefoner for passasjeren foran om det var ønskelig.

Og ja, vi snakket jo om internett.

I 1996 var det noe som het «telebanking», og Mercedes testet blant annet ut digitale hotellreservasjoner gjennom dette.

F 200 Imagination bød på en rekke andre innovasjoner som nå er ganske vanlig i biler.

For eksempel var det et lyktsystem med variabel lysfordeling, airbags til vinduene, Active Body Control-fjæring, stemmegjenkjenning for mobiltelefoner, et elektro-transparent panoramatak og en elektrisk betjent parkeringsbrems.

All denne teknologien har vært tilgjengelig i bilene fra Mercedes en stund nå.

Andre har selvsagt blitt til etter 1996, for det er akkurat det Mercedes ville vise med sin oppsiktsvekkende visjon vist for eksakt 25 år siden.

Utviklingen kan ikke stoppes, men noen ganger dukker det opp noe som virkelig er forut sin tid.

Som Mercedes-Benz F 200 Imagination.

Les også:

• Endelig er Toyotas kompakte elvarebil klar
• Mazda 2 ganske snill mot miljøet
• Så mye er legendariske Bond-biler verd i dag