Senterpartiet gikk på valg for å senke avgiftene som rammer folk flest, og fikk nok stemmer til at de sammen med Arbeiderpartiet kunne danne en ny regjering.
Men siden de overtok sjefsrollen har avgifter som rammer folk flest skutt i været. For eksempel har strømmen i Sør-Norge blitt svindyr, mens prisene på bensin og diesel har økt i galopperende tempo.
På toppen har den tredje store forbrukerutgiften folk flest har, matvarer, også blitt dyrere. Men akkurat det må nok griske matvarekjeder ta den største skylden for. Disse er åpenbart lei fulle butikker som de har opplevd i koronapandemien, og prøver å skremme folk over de nå åpne grensene.
Men de som tar turen dit i en bensin- eller dieselbil, må regne med en langt dyrere biltur enn for ett år siden.
Et halvt år før valget i fjor høst meldte parlamentarisk leder for Sp, Marit Arnstad, at det var uaktuelt for Sp å sitte i en regjering som øker bensinprisen til over 20 kroner.
Det gikk bare måneder fra Sp hadde inntatt regjeringskontoret til dette faktisk skjedde, og det viktige valgløftet var brutt på rekordtid.
Som vanlig ville ikke politikerne ta skylden, og Arnstad mente at det var markedets skyld ‒ ikke politikken.
Men realiteten er uansett at folket mange steder må betale over 20 kroner literen, og NAF ber nå Sp og finansminister Trygve Slagsvold Vedum ta grep.
NAF sier at på ett år har prisen på bensin økt med 16,6 prosent på bensin og 17,7 prosent på diesel, og sammenligner dette med lønningene. De har steget med 4,2 prosent.
Det betyr at folk flest, som regjeringen sier, har mindre å rutte med.
Og regjeringen kan ikke bare skylde på markedet.
‒ Når bensinprisen vipper over 20 kroner literen mange steder, er det ganske utrolig å tenke på at en tredel av bensin- og dieselprisen er avgifter til staten, sier myndighetskontakt i NAF, Thor Egil Braadland.
Han er klar på en ting. Regjeringen som i sin erklæring lovte at de vil «…redusere avgifter som rammer folk flest, som for eksempel (…) drivstoffavgifter», må innfri disse løftene.
‒ Tiden for å kutte avgiftene er nå. For folk flest blåser det nå fra fire kanter; trusselen om økte renter, sammen med økte strømpriser, økte matpriser og økte drivstoffpriser. Folk flest kjører jo ikke bil unødvendig, og de må bruke den bilen de har, sier Braadland.
Han peker på et viktig poeng, nemlig at avgiftene rammer skjevt. Nybilsalget er nå dominert av elbilene, men de som fortsatt har bensin- og dieselbil får svi i form av ekstra høye literpriser.
Og bare så det er nevnt. Det mest klimavennlige er å «bruke opp» din nåværende bil før du kjøper ny, for det er enorme CO2-utslipp knyttet til selve bilproduksjonen.
‒ Det er ingen områder hvor det grønne skiftet går raskere enn i bilparken, sier Braadland.
‒ Så langt i år er 19 av 20 nye biler kjøpt av privatpersoner helt elektriske. Dette skifter i rekordfart. Det er snart en halv million nullutslippsbiler på veiene. For de som ikke har mulighet til å skaffe seg elbil nå, blir de høye drivstoffprisene en ekstra utgift de ikke slipper unna.
Så får vi se om finansministeren får med seg budskapet fra NAF:
«Sett ned avgiftene, Vedum».
Les også:
