Hjem / Ikoner og legender / Denne startet Opel-eventyret
Dette er bilen som startet det hele for Opel. (Alle foto: Opel)
Dette er bilen som startet det hele for Opel. (Alle foto: Opel)

Denne startet Opel-eventyret

Opel runder 120 år til neste år, og i løpet av årene har merket laget noen av de aller mest legendariske modellene vi har opplevd. Vi tar et tilbakeblikk på historien.

Mange industrieventyr begynner med tilfeldigheter, og det gjorde også Opels.

Annonse

Mannen bak navnet, Adam Opel, utdannet seg nemlig til å bli en låsesmed. Og den utdannelsen sendte han både til belgiske Brussel og Liege samt Frankrikes hovedstad Paris. Der oppdaget han noe nytt han ble svært fascinert av ‒ nemlig symaskiner.

Han ble så opphengt i disse at han i 1859 fikk en jobb hos en symaskinprodusent for å studere disse snodige maskinene nærmere, og lillebroren kom også til Paris for å sjekke ut hva dette var for noe.

Tilbake i Tyskland hadde han bestemt seg for å lage slike selv, og Opel-bedriften så dagens lys i 1862.

14 år senere hadde han vært nok en tur i Paris, og denne gangen hadde ha sett en sykkel med store hjul, og bestilte deler fra England for å sjekke dette ut nærmere. Deretter satt han sammen en, bare for å oppdage at de var livsfarlige og noen skikkelige beinknusere.

Men han var overbevist om at disse kunne selges med profitt, og da også sønnene tryglet han om slike bestemte han seg.

Annonse

Så han startet dermed sykkelproduksjon parallelt med symaskinene. Salget av begge produktene gikk strykende.

Men i 1895 døde Adam, 58 år gammel. Enken Sophie ble majoritetseier, og ble raskt overtalt av sønnene Carl, Wilhelm og Friedrich om at biler var framtiden.

I 1899 ble de partnere med Friedrich Lutzmann, en låsesmed med en slik interesse for automobiler at han hadde satt opp sin egen lille bilfabrikk. Opel kjøpte seg inn, og meislet ut den aller første Opel-modellen.

System Lutzmann ble bygget, selvsagt for hånd, i en liten garasje i Rüsselsheim, og var ikke en bil som vi kjenner i dag, men som så mange andre den gang en såkalt patentmotorwagen ‒ en bil basert på hestevognene som var vanlige på den tiden.

To år senere gikk faktisk en ombygd System Lutzmann helt til topps i et løp mot 16 andre biler blant annet laget av velkjente tyske bilprodusenter, og Opel fikk vind i seilene.

Så i 1909 kom de med den første «skikkelige» bilen som het Opel 4/8 PS, like godt kalt Doktorwagen med hele 12 hestekrefter under panseret. Den kostet en firedel av mange av de andre bilene, og som navnet sier styrte de seg inn på kunder med litt mer midler på bok den gang (og nå?) ‒ leger, veterinærer og advokater. Den rimelige Doktorwagen la grunnlaget for det som skulle komme.

Adam Opel var altså svært nysgjerrige på ny teknologi, en egenskap sønnene Friedrich og Wilhelm arvet. De hadde fått med seg Henry Ford samlebåndteknikk introdusert i 1913, og som første tyske produsent innførte Opel et lignende system i 1924.

De introduserte deretter raskt Opel 4, populært kalt Laubfrosch, en 12-hesters bil som etter hvert ble presentert som «bilen til alle». Denne var en tilnærmet kopi av Citroën 5CV.

Takket være samlebånd og masseproduksjon klarte Opel etter hvert å presse ned prisen til 1.930 reichsmark, som i dag tilsvarer en verdi på rundt 47.000 kroner. Så den var billig.

Den kom i flere varianter, og ble en stor suksess. Det ble produsert hele 119.484 Opel 4 PS før det ble satt sluttstrek i 1931. General Motors (GM) hadde allerede kjøpt seg inn i Open i 1929, og var så imponert over driften at de kjøpte opp alle aksjene i 1931 og ble eneeiere av Opel.

Deretter fulgte flere modeller, og i 1935 ble Opel den første tyske produsenten som klarte å sette sammen mer enn 100.000 biler i året.

Med GM som eiere kom også «normale» navn, og du blir nok ganske så overrasket når du leser hvilken modell som kom i 1936.

For det var selveste Opel Kadett, som forsvant etter krigen og ikke returnerte igjen før 1962. Men Kadetten kom altså for hele 83 år siden ‒ hvem hadde trodd det!

Og slik så den ut da den gjorde comeback:

En annen viktig modell kom også rett før krigen brøt ut, nemlig den berømte Kapitän. Som Kadett hadde også den et selvbærende karosseri.

Og vi må ta med en historie rett etter krigen før vi presenterer den neste berømte modellen til Opel.

Tyskland tapte som kjent krigen, og Opels fabrikk i Brandenburg havnet i russiskokkupert område. Russerne, den gang kjent som Sovjetunionen, plukket fra hverandre hele fabrikken, og da mener vi virkelig rub(b)el og bit, og sendte alt til et sted nær Uralfjellene.

Deretter kontaktet russerne de allierte, og ga beskjed om at de måtte ha alt av verktøy og utstyr som hørte til Kadett, samt tegningene av bilen. Det skulle brukes til å sette opp en ny Opel-fabrikk i okkuperte Leipzig.

Sa de.

Russerne fikk det de ba om i 1946, og det var det siste noen så til det. Det kom altså aldri noen fabrikk i Leipzig.

Året etter, i 1947, rullet det derimot ut en splitter ny modell av samlebåndet i Moskva, en Moskvitch 400. Og ja, den var prikk lik Opel Kadett.

Opel på sin side bygde opp sin fabrikk i Rüsselsheim, og startet på ny giv med GM og amerikanerne i ryggen.

De fortsatte å bygge modellen Olympia som kom i 1935, og den første nye modellen etter krigen var en annen god, gammel kjenning.

Det var nemlig Opel Rekord, som kom i 1953 (het da Olympia Rekord). Deretter fulgte Opel Rekord P2 i 1960 og Rekord A i 1963. Den legendariske modellen ble faktisk bygd helt fram til 1986, og ble da pensjonert til fordel for Omega. Rundt 10 millioner Rekorder ble produsert.

Her fra 1963:

I 1964, to år etter at de hadde gjenopplivet Kadett med Kadett A, kom den legendariske benevnelsen KAD. Da dundret Opel til med tre modeller i premiumsklassen ‒ Kapitän, Admiral og Diplomat.

I juni samme år åpnet Opel som de første i Europa et designerstudio, og det resulterte raskt i en annen berømt bil.

Under Frankfurt Motor Show i 1965 viste de fram konseptmodellen Experimental GT, og 36 måneder senere kom den til salgs som Opel GT. Ettersom Opel videreutviklet masseproduksjonen, klarte de å gjøre GT til en billig sportsbil, og den ble selvsagt en vinner.

Her er begge:

Nå kjørte de på med samme formel. Manta kom i 1970 og var basert på Ascona, og så sent i 1989 «lånte» de Vectra til å lage Calibra. Den i utgaven Turbo 4×4 med 204 hestekrefter kostet halvparten av lignende biler, og ble selvsagt en favoritt.

Her er Manta fra 1971:

I 1982 kom de også med en annen bestselger, og denne gang i klassen under Kadett ‒ Corsa A.

Men selv om dette var en liten bybil var Opel smarte nok til å tenke både plass og kjøreegenskaper i tillegg til å fokusere på kostander, og nok en gang traff de blink.

Her er Corsa GSi fra 1988:

Corsa lever fortsatt i beste velgående, og er nå oppe i Corsa E som kom i 2014. Og den følger absolutt tiden, for til neste år er det faktisk duket for en helelektrisk versjon av Corsa.

Opel har så langt så mer enn 14 millioner slike småbiler, som altså har vært en formidabel suksess.

En annen modell som skapte oppsikt var Zafira som kom i 1999 ‒ en kompakt bil (kun 4,32 meter) men med sju seter. Genistreken var at den tredje seteraden kunne skjules i gulvet raskt og effektivt, mens på de fleste av konkurrentenes modeller måtte setene vanligvis fysisk fjernes for å få et stort bagasjerom.

Corsa blir altså elbil til neste år, men er ikke den første slike fra Opel.

I 2009, under Genève Motor Show, avduket de nemlig morgendagens bil ‒ Ampera. Dette var en hybrid med en elektrisk rekkevidde opp mot 80 kilometer, og ble i 2012 kåret til årets bil i Europa.

Denne ble fulgt opp av Ampera-e i 2016, elbilvarianten som hadde en oppgitt rekkevidde i den gamle NEDC-målemetoden på hele 520 kilometer. Denne ble det som kjent mye tull rundt da GM solgte Opel til franske PSA i 2017, ettersom den amerikanske produsenten fokuserte på sin egen tvillingbil Chevrolet Bolt. Dermed fikk rett og slett ikke Europa nok Ampera-e til å dekke etterspørselen.

Andre nyere modeller som er verd å nevne er ny generasjon av Astra i 2015 ‒ 200 kilo lettere enn den forrige versjonen og årets bil i 2016, og Insignia A i 2008 som introduserte ny teknologi slik som skiltgjenkjenner.

Til slutt må vi selvsagt nevne SUV-modellene, denne bilsorten som er blitt superpopulære de siste årene.

Opel kom med sin første kalt Antara i 2006, men det skikkelige gjennombruddet kom med Mokka i 2012. Deretter har de også introdusert modeller som Crossland X og Grandland X, og også vist fram en framtidens el-SUV som er kalt GT X Experimental. Ja, du drar kanskje kjensel på navnet. Opel har faktisk navnet den etter Experimental GT, konseptbilen som skapte bølger tilbake i 1965.

Her er den elektriske konseptmodellen:

I Norge fikk ikke bilene et skikkelig gjennombrudd i 1960. Før den tid hadde det nemlig vært rasjonering siden 2. verdenskrig, og de som ønsket seg en bil måtte søke om det. Og de måtte ha et reelt behov, ellers ble det som regel avslag.

Einar Gerhardsen hadde i 1960 vært statsminister i fem år, og var skeptisk til disse automobilene. Men regjeringen åpnet til slutt opp for åpent bilsalg 1. oktober.

Først da var det fritt fram for alle å kjøpe bil, og Opel Rekord og Kadett føk nesten umiddelbart inn på topp-10-listen over flest solgte biler. Der ble de to værende svært lenge.

I 1972 fikk de to modellene selskap av Ascona på topplisten, og først i 1976 falt for første gang Rekord ut av den norske topp-10-listen. Men den var inne igjen i 1977, så det var virkelig en populær bil.

Også utover 1980-tallet handlet det meste om trioen Ascona, Kadett og Rekord, før de legendariske modellene ble erstattet med nye og mer moderne modeller.

Kadett ble fulgt av Astra, Ascona ble pensjonert til fordel for Vectra mens Rekord ble til Omega.

Her har du Ascona fra 1972:

Og som det så fint heter; resten er historie.

Det hele takket være at Adam Opel falt for noen symaskiner i 1859.

Følg bil24 på Facebook

Sjekk også ut disse:

Abonner på vårt nyhetsbrev

Les også

Volvo 164 runder 50 år 26. august. (Alle foto: Volvo)

Legendarisk Volvo-modell runder 50 år

Allerede i 1969 var Volvo kjent som et luksusmerke i USA. Grunnen var en modell …

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *