Bomnanza. Vi finner ikke det ordet i norske ordbøker, men det er nettopp det Norge har opplevd ‒ en voldsom økning av bomringer som skal finansiere stadig mer av den norske samferdselen.
Grunnen er at det er en enkel måte å skaffe inntekter på, men det betyr ikke at det er en smart måte. Snarere tvert om.
‒ Bompenger er en ekstremt kostbar måte å finansiere samferdsel på, sier Ingunn Handagard, pressesjef i NAF.
De har regnet på hvor mye som faktisk har gått i sluket av bompenge-inntektene det siste tiåret, og resultatet er langt fra hyggelig. NAF sier at 21 milliarder kroner betalt inn i bompenger har gått til finans- og administrasjon. Ja, 21 milliarder kroner.
Da er det dårlig nytt at renta nå øker. For prosjektene har lånte midler, og dermed vil enda flere kroner forsvinne i mellomledd.
‒ Ikke bare kan bompengegjelda vi allerede har bli dyrere. Planlagte bomprosjekter vil også få høyere renter, sier Handagard.
Grunnlaget for 21 milliarder har NAF regnet ut fra årsrapportene for bompengeinnkreving fra Vegvesenet, og deretter har de sett på hvor stor andel av bompengene som ikke går til samferdsel.
NAF sier at for perioden 2011 til 2021 har bilistene betalt inn 21,1 milliarder 2020-kroner i finans- og administrasjonsutgifter, og det ut av totalt 102 milliarder kroner i bompenger i perioden. Det er altså en svært høy andel kroner som aldri blir brukt til samferdsel ‒ faktisk forsvinner over 20 prosent i andre kostander.
Dette vil stige med økt rente, for tall fra Vegvesenet viser at over halvparten av bompengegjelda har flytende rente.
Ifølge NAF viser den foreløpige bompengerapporten fra Vegvesenet for 2021 at samlet bompengegjeld i Norge var på 61 milliarder kroner ved utgangen av 2021, og at 31 milliarder av disse har flytende rente.
‒ Et rentehopp på 1 prosent på 31 milliarder kroner av bompengegjelda vil utgjøre 310 millioner mer som vanlige folk må ut med i bomstasjonene, sier Handagard.
‒ Økte renter kan bety at det tar lengre tid å betale ned ferdigbygde prosjekter, eller at prosjekter under planlegging får enda høyere bompenger enn ventet. Uansett frykter vi at dette blir en ekstraregning for bilistene, legger hun til.
I en tid hvor finansministeren messer om at staten må spare der de kan, passer et bompenge-sløseri nesten uten like dårlig inn i bildet.
‒ Framtidige samferdselsprosjekter må i sin helhet finansieres over skatteseddelen, på samme måte som skoler, sykehus og universiteter. Det hadde gitt mer vei for pengene enn i dag, hvor hver femte krone forsvinner i administrasjon og renter på lån, sier Ingunn Handagard.
