Annonse
Hjem Elbiler Bilen som ble en stjerne

Bilen som ble en stjerne

Om du titter opp på nattehimmelen kan du se en stjernekonstellasjon som faktisk er navnet etter en bilmodell. Vel, på en måte iallfall.

Å få øye på de forskjellige stjernebildene er ikke alltid like enkelt, men med litt fantasi er det mulig å se dem. To slike er stjernebildene Ørnen og Vannmannen.

I nærheten av disse er det en konstellasjon med hundre stjerner i en klynge. Og har man god nok fantasi og trekker streker mellom disse får man formen på en velkjent og nærmest revolusjonerende bilmodell ‒ Toyota Prius. Den har akkurat rundet 20 år.

Den kan du se selv ved å se videoen litt lenger ned og følge lenken helt nederst i saken.

Å kalle en klimavennlig bil fra 1997 som framtidsrettet når vi vet at den første elbilen ble laget så langt tilbake som i 1828 høres kanskje snålt ut. Men slik ville nå historien det.

Saken fortsetter under Annonsen

Biler og fossilt brennstoff går fortsatt hånd-i-hånd. Men ting er i ferd å snu, og stadig dukker det opp nye modeller som utfordrer fossilenes posisjon.

Men elektrisk drevne biler er langt fra noe nytt – om noen skulle tro det. Det er faktisk noe svært, svært gammelt.

Bare i løpet av sju år fra 1828 til 1835 ble det laget tre forskjellige elbiler. Dette var som de fleste vet lenge før både bil- og batteri-alderen, og de første spede forsøkene kan da heller ikke betegnes som noe annet enn gedigne fiaskoer. Men idéen var iallfall tent.

I 1859 kom de første batteriene som kunne lades, noe som gjorde at de første praktiske elbilene faktisk kunne lages. I 1867 viste Franz Kravogl fram en ladbar bil (riktignok kun med to hjul) på Verdensutstillingen i Paris. Bilen var åpenbart altfor ustabil til å kunne bli en suksess.

Men interessen for elbiler skjøt fart, og utviklingen kom så langt at det faktis var mulig å ta eltaxier i London allerede på slutten av 1800-tallet. Disse ble kalt «Hummingbirds» (kolibrier), og ofte var toppfarten på under 20 km/t.

Selv Ferdinand Porsche, ja han bak Porsche, begynte med elbiler. Eller rettere sagt hybridbiler. Som 18-åring, helt uten erfaring, ble han ansatt hos bilprodusenten Lohner-Werke. Hans jobb var å lage et elektrisk drivverk til de eksisterende bilene de hadde.

Porsche laget en elmotor til hver av hjulene, og dermed ble bilen muligens verdens første firehjulsdrevne bil.

Unge Ferdinand gjorde altså sin del av jobben, problemet var bare at bilen ble et monster. Bare batteriene veide 1,8 tonn. Det sier seg selv at det aldri kunne bli en vinner.

Lohner fortsatte å lage elbiler, men hoppet til slutt av til fordel for andre spesialoppdrag. Faktisk var en av disse å lage en bil til det kongelige norske slott. For øvrig har Teknisk Museum i Oslo hatt utstilt en 1905-modell elektrisk bil fra Lohner.

Mens Porsche og mange andre forsket på el- og hybriddrift hadde bensinen for alvor gjort sitt inntog. Oljen ble oppdaget på 1850-tallet, men bensinen som de klarte å raffinere ble for det meste brukt til lampeolje. Det fantes rett og slett ikke noe fornuftig man kunne bruke den på.

Noen kloke hoder fant deretter ut at bensinen kunne brukes til å drive lukkede motorer. Den ble deretter utviklet, og ble som vi vet etter hvert en konkurrent til el- og dampmotorer.

Eldriften holdt fortsatt stand, men på 1920-tallet begynte veiene å bygges ut. Dermed krevdes det mer rekkevidde, og ettersom batteriteknologien ikke var god nok måtte elmotorene vike plassen for de fossile motorene.

Selv om det var forsøk på å vekke elbilene til live utover 1900-tallet endte de alle med mageplask.

Først da California innså at de hadde problemer med forurensning på starten av 1990-tallet og etterlyste klimavennlige biler skjøt el-utviklingen igjen fart. Flere merker prøvde seg, uten den helt store suksessen.

I California var også japanske Toyota på plass. Og de tok oppgaven på alvor.

I 1993 begynte de å planlegge en klimavennlig bil, og tre år etter hadde de en modell klar. Den ble verdens første, masseproduserte hybridbil.

Med linjer helt utenom det gjenkjennelige (de ville skape en «California»-stil) avduket de Toyota Prius. Slagordet under lanseringen var: «Akkurat i tide til det 21. århundre».

Under panseret på sedanen satt det en 1,5 liters VVT-i-motor pluss en 33 kW elektrisk motor. Altså en hybrid.

Bilens hybridsystem fungert allerede den gang som vi kjenner fra hybrider i dag. Elmotoren overtok når kjøremønsteret tillot det, og den hadde også en start-og-stopp-funksjon.

For sjåførene betydde dette at bilen trillet stille av gårde i bygatene, mens bensinmotoren sørget for normal drift når farten ble høyere.

Det igjen gjorde at forbruket falt drastisk og CO2-utslippet ble halvert, sikkert til stor jubel for de klimavennlig i California. Men de måtte vente flere år på bilen.

Forbruket var ifølge offisielle tall 0,51 liter på mila og utslippet 120 gram CO2 per kilometer.

Også på innsiden var det futuriske trekk. Det digitale speedometeret ble montert midt i dashbordet, og via en skjerm kunne passasjerene følge med energibruken og hybridladningen underveis.

Selv om det var designerne fra California som hadde tegnet bilen var den først kun tilgjengelig i Japan.

Faktisk slo Honda sine rivaler med hybriden Insight tilgjengelig på det amerikanske markedet i 1999. Ni måneder senere kom endelig Prius til salgs i USA. Da i en oppdatert versjon som var sterkere og med lengere rekkevidde tilrettelagt USA. Den aller første Prius hadde typebenevnelsen NHW10, mens USA fikk NHW11.

Bilen scoret 3 av 10 på luftforurensning, og ble klassifisert som en ultralav utslippsbil (ULEV). Det betydde at Prius-eiere fikk opp mot 2.000 dollar i skattefradrag på inntekten.

Europa fikk bilen noen måneder etter USA.

Prius hadde til da ikke vært en salgsvinner i Japan, men i USA gikk det raskt unna. I 2000 ble det solgt 5.600 biler (mot 12.500 i Japan), men allerede i 2001 ble over halvpartene av alle bilene solgt på det amerikanske markedet (i overkant av 30.000 biler totalt).

Men det virkelige salget tok ikke av før andre generasjon ble avduket i 2003. Bilen var oppdatert både teknologisk sett og designmessig, og mens Toyota kunne bokføre et salg på 43.200 biler i 2003 ble det solgt unna 125.700 Priuser året etter.

Tredje generasjonen kom i 2009, og nok en gang med store forbedringer. Salgstoppen kom da også i 2010, hvor det ble solgt over en halv million hybrider.

Etter dette har Toyota fått smake på at stadig flere kaster seg på hybrid- og elbilmølla, og salget har sakte men sikkert dalt. I 2015 ble det solgt 118.300 Prius, og kun 65.400 solgt i USA. I 2010 var tallet 140.900.

Toyota har nå lansert fjerde generasjon, og skulle du se en slik på veien vil det garantert kjenne den igjen. For linjene tilbake til California i 1993 kan fortsatt sees.

Og Toyota trenger heller ikke å skjemmes over valget av det latinske ordet Prius; Å gå foran. Noe bilen også gjorde. Til gangs.

Modellen som ble lansert i oktober 1997 ble da også virkelig en stjerne.

Nærmere bestemt en stjernekonstellasjon. Se selv her: http://www.priusconstellation.com/

Følg bil24.no på Facebook

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst legg inn din kommentar!
Vennligst skriv navnet ditt her

Bil24 på sosiale medier

2,818FansLik
84FølgereFølg
81FølgereFølg
0AbonnenterAbonnér

Populære saker